Hei dere!
Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen.  Jeg er fremdeles på en 49. plass.

Gårsdagen startet tidlig for Isabell.  Hun sto opp klokka 8.
Jeg startet også dagen tidlig.  Som vanlig ringte vekkerklokka 05.30.  Å klare og karre seg ut av dynehaugen klokka 8 kaller ikke jeg å stå opp tidlig. Da begynner jeg å arbeide når jeg jobber som radiograf.  Er jeg tillitsvalgt er jeg som regel halvveis til Drammen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Isabell skulle være på VG huset klokka 10.  Hvorfor kommer hun muligens tilbake til i et senere innlegg.
Jeg skulle være på Rådhuset klokka 9.  Jeg er ikke like hemmelighetsfull som Isabell.  Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd skulle på befaring. Vi stua 7 av Hovedutvalgets 9 faste medlemmer, 2 varaer, en kommunal-sjef og en fra administrasjonen i en minibuss og dro av sted.

Vi dro først til Tyribo, ett av kommunens gjenværende sykehjem.  Kommunen vår mener at sykehjem er en gammeldags ordning. Her skal de eldre bo hjemme så lenge som overhode mulig og enda litt til . Må de eldre på død og liv (bokstavelig talt) på en institusjon med heldøgnsbemanning får de aller nødigst og etter lang ventetid tildelt plass i en omsorgsleilighet.
Jeg kjenner til Tyribo fra før og jeg gledet meg ikke til gjensynet.  Mamma bodde på Tyribo de siste månedene hun levde, og jeg er svært kritisk til mye av behandlingen hun fikk der.  Det vekket til live noen minner som ikke var gode å gå i de korridorene og titte inn på et beboerrom identisk til rommet hvor Mamma døde.
Ikke kjente jeg meg helt igjen i det bildet Kommunalsjefen og ledelsen  forsøkte å formidle.  Sykepleier 24/7 og mat til alle døgnets tider hvis beboeren ytret ønske om det….
Vel, ledelsen ved sykehjemmets fremstilling var mer realistisk enn kommunalsjefen sin.  Og det kan jo hende at noe har skjedd siden Mamma var her. Det har jo gått over ett år.   Det jeg tok med meg videre er at grunnbemanningen fremdeles er for lav.  At det er problemer med å rekruttere nok sykepleiere og at det til tross for det blir utført utrolig mye god omsorg hver dag på våre sykehjem.

Neste stopp var Hvelven. Det er en enhet som det heter for de med dement.  Nå er vel de aller fleste som er så “heldige” å komme gjennom nåløyet og får plass ved ett av våre sykehjem i større eller mindre grad demente, men dette er liksom “kompetansesenteret” og den enheten som har skjermet enhet for denne brukergruppen.
Hvelven er en mye nyere bygning.  Det er flotte beboerrom med egne terrasser. Jeg har vært her ved tidligere anledninger som politiker.  Dette er liksom ett av glansbildene kommunen viser frem når vi får prominente gjester på besøk og vil vise frem hvor gode vi er på eldreomsorg. Sist jeg var her var en seanse hvor Høyre hadde med seg en representant fra Helsekomiteen på Stortinget og vi i Rødt hadde med oss Bjørnar Moxnes.  Omvisningen på Hvelven den gang var oppvarming til et folkemøte om eldreomsorg nede i sentrum litt senere den kvelden.
På Hvelven er det sykehjem i første etasje og bemannede omsorgsleiligheter i underetasjen. Brukergruppen er omtrent den samme i begge etasjer, selv om de som er sykest nok i utgangspunktet får plass på sykehjemmet. Men hvis jeg forsto det riktig er det ikke ofte at de i omsorgsleilighetene her blir overført opp trappa til sykehjemmet.  De har like mye bemanning i begge etasjer, den samme pleiefaktoren, og tilbudet blir omtrent idiotisk.  Forskjellen på plass i  en omsorgsleilighet med bemanning og en sykehjemsplass er betalingen.  På et sykehjem blir beboeren trukket en viss prosentandel av trygden sin i betaling for mat opphold, vask av tøy, medisiner ja alle utgifter bortsett fra eget tøy. I en omsorgsleilighet med bemanning betaler beboeren husleie, betaler for vask av rom og klær, for medisiner, for mat for praktisk bistand og bruker fremdeles fastlegen sin og ikke tilsynslegen på institusjonen.
Et av temaene som ett av medlemmene i Hovedutvalget tok opp under befaringen er hvilket tilbud som lønner seg økonomisk for den enkelte bruker. Konklusjonen ble at det for en med en alderspensjon sånn midt på treet ble det omtrent hipp som happ. For de med høy pensjon ble det rimeligere å bo i omsorgsleilighet med bemanning enn på sykehjem  For de med minstepensjon blir omsorgsleilighet med bemanning et dyrere alternativ.
Da jeg trakk denne konklusjonen under debatten som oppsto under befaringen var kommunalsjefen rask med å skyte inn at minstepensjonistene kunne søke om bostøtte for å få ned kostnadene.  Det formidlet ikke meg.  Jeg synes tvert i mot det utsagnet var ekstra provoserende. Tenk deg et menneske som har levd et nøysomt liv, klart seg selv hele sitt voksne liv uten tilskudd fra det offentlige. Så skal det være nødt til å søke bostøtte på slutten av livsløpet for å ha råd til å motta den omsorgen kommunen aller nødigst innvilger deg!  Jeg blir virkelig provosert. Det har noe med verdighet å gjøre!  (Ja, jeg forstår at kanskje ikke beboeren kommer til å forstå så mye av kommunens økonomiske krumspring, men for meg er ikke det en formidlende faktor)

Nå var vi blitt sultne, så vi satt oss inn i minibussen igjen og dro av sted til Omar.  Omar er sjefen på kommunens sentralkjøkken, Ringerikskjøkken, og disket opp med lasagne, salat og bagetter mens han orienterte oss om virksomheten.
Det var godt med lunsj. Det var jo over to timer siden vi hadde fått kaffe og kaker ute på Tyribo. Politikere er en rase som trenger jevnlig påfyll i det minst av kaffe. Hvis ikke kan vi fort bli litt ampre å ha med å gjøre, ikke minst gjelder det for undertegnede.
Etter orienteringen og maten var det på med hvite frakker, plastbeskyttelse på skoene og hårnett.  Vi måtte jo få en omvisning.
Også her har jeg vært før. (Jeg har muligens sittet i dette hovedutvalget litt lenge) I utgangspunktet er jeg i mot slike sentralkjøkken.  Jeg tror at mat bør ha kortest mulig avstand fra steikepanne til tallerken. Jeg skulle ønske man fikk matlukta tilbake i våre institusjoner. Når det er sagt, så er jeg imponert over Ringerikskjøkken.  Jeg tror maten er av aller beste kvalitet, både koketeknisk og innholdsmessig.  Så her blir det litt sånn politiske teorier og ønsker mot hva som er fornuftig i praksis.  Jeg hadde ingen kritiske spørsmål.  Det kan jeg ikke huske at noen andre hadde heller.
Etter omvisningen var det tid for kaffe og sjokoladekake.  Omar har forstått det!

Etter besøket på Ringerikskjøkken labbet vi over plassen og bort til Menova a/s.  Der ble vi møtt av den overentusiastiske lederen der allerede ute på plassen. Menova er et kommunalt eid aksjeselskap og er leverandører av arbeidsmarkedstjenester til NAV, som er vår hovedoppdragsgiver. Ringerike og Hole kommune eier henholdsvis 93 og 7 prosent av aksjene i selskapet. Det er altså en arbeidstrenings bedrift som får folk ut i arbeid, eller en arbeidsplass for mennesker som trenger en VTA plass (varig tilrettelagt arbeidsplass)   De har vaskeri som vasker tekstiler for alle institusjonene i kommunene, en god del hoteller og andre bedrifter. De pakker og kjører ut jobbfrukt, og de har et monteringsverksted.
Til behandling i Hovedutvalgets møte som vi skulle ha på kvelden etter befaringene skulle vi avgjøre hvorvidt de også skulle overta ansvaret for arbeidstreningen/ aktivitetstilbudet for de minst fungerende av de psykisk utviklingshemmede i kommunen vår også. Det tilbudet som frem til i dag er Aurora.
Jeg er kritisk til Menova a/s.  Ikke iførste omgang til set arbeidet de utfører, men til hvordan eierskapet er organisert. Et kommunalt aksjeselskap gir ikke kommunen, altså eierne den samme beslutningsmyndigheten til å ta beslutninger som det alminnelig kommunal drift av tilsvarende tjenester ville gitt oss.  Her er det styret i selskapet som tar beslutningene, ikke de folkevalgte organene.
Jeg hadde en del kritiske spørsmål, ikke minst til overtakelsen av Aurora.  Men det var ikke jeg som var den med flest kritiske spørsmål.

Etter besøket på Menova kjørte vi videre. Vi tok en sving oppom Heradsbygda og så på byggingen av Heradsbygda omsorgsenter som etter planen skal stå klart sommeren 2021 før vi kjørte tilbake til rådhuset.

Etter en liten pause, litt mat og selvfølgelig mer kaffe var vi klare for månedens møte i Hovedutvalget i Helse Omsorg og Velferd.
Isabell brukte ettermiddagen til å delta i Debatten på NRK for å debattere kroppspress og influenseres påvirkningsmakt. Om hvilket ansvar de har som forbilder for mange.
Vi debatterte verken kroppspress eller hvilket ansvar vi har som forbilde for mange på møtet vårt.  Nå tror jeg lokalpolitikere oftere blir skjelt ut eller latterliggjort enn at de blir beundret eller regnet som forbilder,

Jeg skal ikke gi dere et fyldig møtereferat.  De som er spesielt interesserte kan se hele møtet her
Høydepunktene mener jeg er under orienteringer hvor jeg etterlyste tallene for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Kommunen har en god del såkalte “overliggere”, og dette påfører kommunen ganske store utgifter.
Selvsagt debatten om Aurora og Menova.  Der ble det avstemning over hvor vidt de ansatte på Aurora på sikt skal overføres til Menova  a/s.  SV, SP, KrF og Rødt stemte for å ivareta også de fremtidige ansattes arbeidsforhold.  Ap, V, Hø og Frp var ikke så opptatte av arbeidstakernes rettigheter.  Noen synes kanskje det er litt merkelig at ikke Arbeiderpartiet har fokus på arbeidstakernes arbeidsvilkår, men her i kommunen er ikke det veldig overraskende. Dessverre var vi fornuftige i mindretall.  Litt bittert, for hvis Sp sitt andre medlem ikke hadde hatt forfall slik at Ve sin representant møtte som vara – ja da hadde vi fått flertall for vårt syn.
Et annet høydepunkt var da vi skulle diskutere hvilke politiske representanter som skal sitte i et strukturutvalg som skal opprettes. Det ble en merkelig debatt hvor man debatterte hva som var bakgrunnen for at dette utvalget skulle settes ned, og hva dette utvalget egentlig skulle gjøre.  Til slutt leverte jeg et utsettelsesforslag. Jeg ba om at saken kom til behandling på neste møte.  Da med et tydelig mandat og et bedre saksfremlegg.  Forslaget mitt ble enstemmig vedtatt.

Etter endt møtet svingte jeg oppom Rødts Grand Old Man her i kommunen og hentet en T-skjorte.  Må jo ha noe å ha på meg på kommunestyre møte i morgen.   Fikk og med meg skjerfet til han unge fyren fra SV: Hvordan det har havnet oppe hos Grand Old Man er jeg litt usikker på….

I dag må jeg finne tid til å forberede meg til kommunestyremøte i morgen.  Jeg må og forberede meg på en drøfting på jobben i morgen – og skulle vel strent tatt vert en tur i Oslo på et forberedende møte før fylkestingsmøtet i Viken i neste uke.  Men der tror jeg jeg bare får sende inn innspillene mine til møtet, eventuelt delta på telefon.