Enda jeg skrev både om Evig liv…og fortalte om en fremtidig  Hjemme hos reportasje  hjalp det lite. Jeg ramla ned fra en 24. plass og tilbake til plass nummer 25. igjen. Sukk.

I dag er det litt sånn “synes synd på meg selv dag”.  For det sliter på meg å være sykmeldt, igjen.  Etter tre uker med sykemelding hadde jeg håpet at jeg kunne være bra nå.  At bare jeg fikk hvilt ryggen litt, tatt litt hensyn til alle vondtene, så ville den maltrakterte kroppen bli bra igjen og jeg kunne fortsette.
Men jeg har vondt, vondt, vondt og  det gjør meg grinete.

Samtidig ønsker jeg ikke å fremstå som sutrete.  Det er utrolig mange som har det mye verre enn meg. Som har mer smerter, alvorlige sykdommer, dør i ensomhet eller må  nøye seg med å se den nyfødte sønnen sin på en pc skjerm.
I den store sammenhengen er det mange, veldig mange som har det verre enn Kokkejævel der oppe på bloggtoppen og meg.  Det tror jeg vi kan være enige om  Likevel synes jeg vi har lov til å synes litt synd på oss selv.

Dagen startet som vanlig med at jeg kreket meg opp av senga da klokka ringte 05.30.  Da hadde jeg allerede vært våken en stund.  Våkner rundt annenhver time hele natta, hver gang jeg må snu på meg for å finne en behagelig stilling. Blir alltid vondt når jeg får ligget en stund i samme stilling.  Slik har jeg hatt det i over ti år.  Begynner å bli vant med det.

Som den gode mor jeg er må jeg jo opp og passe på at Yngste Sønn kommer seg på jobb.  men det viste seg at han allerede hadde reist på jobb før jeg sto opp klokka 05.30.

Sjekker etter hvert bloggtopplista og oppdager at jeg har ramla ned på 25. plass igjen. Men er jo fornøyd med mine 1075 sidevisninger. Noe statistikk utover det har jeg ikke installert.  Hadde en gang, men det forsvant husker ikke helt hvorfor.  Er ikke så farlig.

Selv om jeg er sykemeldt, kler jeg på meg hver morgen.  Noen ganger kosebukse eller joggedress, men som regel ønsker jeg å kle meg i vanlige klær.  Ikke pynte meg, kanskje. Men vanlige hverdagsklær.  Tror ikke man blir friskere av hele tiden å fokusere på at man er syk.
Selv om jeg er sykemeldt, forsøker jeg å være litt i aktivitet.  Ryggen blir ikke bedre av at jeg ligger pal under pelspleddet på sofaen. I går vasket jeg inni steikeovnen.  Det trengtes! Det var omtrent alt jeg orket i går. Måtte ha en lang hvil på sofaen etter den økta.

Mange aktiviteter går an å utføre mens jeg ligger på sofaen og hviler ryggen.  Både å lese politiske sakspapirer , besvare mail og delta på møter på zoom går helt greit å gjøre i horisontal stilling.

Kokkejævel har vært i CT med ryggen sin.  Legen min diskuterte om jeg trengte en MR av ryggen hvis den ikke blir bedre. Snakket om at man alltid vil finne “noe” på en MR.  Men at det ikke er alt man kan gjøre noe med, og at mye er degenerative forandringer.  Forandringer som kommer med alderen.  Jeg er klar over alt det.  Det er ikke viktig for meg å få undersøkt om ryggen min har fått noen påkjenninger gjennom livet.  Det merker jeg hver dag, og nesten konstant.  Da jeg tok MR av ryggen for 13 år siden vardet nok av “funn”, nok av feil og mangler.  Jeg antar ryggen ikke har blitt mindre slitt i løpet av de åra.
Men det kunne kanskje være greit å finne ut om det er noe man kan rette på, eller om jeg bare må finne en måte å leve med ryggsmertene på.

I likhet med Kokkejævel synes jeg synd på meg selv i dag.  Selv om jeg i likhet med Kokkejævel også vet at det er mange som har det mer kjipt enn meg.  Jeg ønsker egentlig ikke å fremstå som sutrete.  Det er mange som har langt større utfordringer enn en vond rygg.
Jeg ønsker egentlig å ikke å ha fokus på smerter, og det som er kjipt.  Jeg ønsker å fokusere på de ting i livet som til tross for en vond rygg, er positivt. Samtidig er jeg redd for at hvis jeg på blogg fremstår som det positive, engasjerte menneske jeg er så blir det og brukt mot meg.  “Hun kan ikke ha så vondt at hun ikke kan gå på jobb.  Hun orker jo skrive blogg og skrive leserinnlegg om eldreomsorg.  Gå turer med hunden gjør hun og.”