Vi var kommet sammen for å debattere. Få frem forskjellige synspunkt, lytte til hverandre. Argumentere for vårt syn, og så trekke en konklusjon. Hvis vi ikke var enige om et punkt skulle flertallets synspunkt bli gjeldende. Det kalles demokrati.
Men det ble ikke slik. For en hadde alle svarene. En hadde trukket alle de riktige konklusjonene lenge før møtet begynte. Han sa det selv. Han var kommet for å opplyse, ikke for å diskutere. Han var lei diskusjoner og debatt. Han hadde jo likevel alltid rett.
Hvem var jeg til å si i mot? Ei jentunge i hans øyne, selv om jeg blir 60 til sommeren. Eller muligens det ikke er alderen min som gjør at jeg bør holde kjeft med egne meninger og bare stiltiende adoptere hans. Jeg er et kvinnfolk, kjerring, fruentimmer. Litt usikker på om jeg burde ha talerett og stemmerett i hans øyne. Egne meninger burde jeg tydeligvis ikke ha.
Politikk er utrolig gøy, men noen ganger er det mest frustrerende.
Han har litt ekstra hud mellom beina og så klart en som vet mer….
Sånn er det bare!
I dag var det rett og slett så vidt jeg ikke bare reiste meg og gikk midt i møtet.
Har møtt noen slike. Stig opp på talerstolen og si klart og tydelig i fra ” Er veldig enig med deg. men da tar vi feil begge to. Funker alltid. 😉
He-he. Tror ikke det hadde hjulpet her.