Muligens det ikke er julenatt riktig ennå, men natt-svart var det i det minste da jeg var ute på dagens første luftetur med Kidd. Nå som klokka ennå ikke har rukket å bli halv ni og dagslyset begynner å komme har jeg alt rekt å lufte begge hundene. Ikke samtidig, selvsagt. Charlie nektet å stå opp da Kidd måtte ut. En halv time eller så var han derimot klar for tur, og relativt masete, Han har aldri hatt evnen til å vente.

I dag er jeg i riktig sånn syte- og klage humør, så at de spiller Julenatt i skogen på radioen passer utmerket inn i stemningen her jeg endelig sitter med tekopp og tastatur.
Til tross for at jeg har vært oppe i over to timer er det først nå jeg kan ta den første slurken av tekoppen og ha noen rolige minutter for meg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I tillegg til at hundene er blitt luftet har de selvsagt fått rent vann, og mat. Gamle Gubben Grå skulle levere bilen til Yngste Sønn på verksted, og måtte vekkes med kaffe på senga slik at han kom seg av gårde i tide. Hvordan han har tenkt å komme hjem igjen fra det verkstedet orker jeg ikke fundere på. Det ligger en drøy mil fra sentrum, og vår bil er på et annet verksted. Får den ikke igjen før (forhåpentligvis) i morgen med det innhugget det vil ha på julebudsjettet.

Har jeg fortalt at det har kommet snø i natt? Jeg er ikke så begeistret for snø.
Ja i dag er denne kjerringa i skikkelig klage og syte stemning, og synger gjerne med på Julenatt i skogen med mollstemt og falsk stemme.

Riktig så mye snø som på bildet under har det riktignok ikke kommet. Jeg fant frem et bilde fra arkivet som jeg synes passer. Jeg følte ikke trang til fotografering på mine to turer. Hadde ikke med telefon en gang.
Skal det være et klage- og syteinnlegg må jeg jo fylle på med gråe og triste bilder. Virkelig understreke hvor trist og grusomt jeg har det.

Julenatt i skogen. Visa som på mesterlig vis skildrer hvor grusomt noen har det i jula.

Bare armod var å spore, på de gamles julebord.
All den julemat de eide var en muggen fleskesvor.

Selv om jeg tror at det er få som har det like ille som i visa, tror jeg det er mange som gruer seg til jul. Som føler på en fortvilelse og urettferdighet for at de ikke kan leve det samme livet som alle andre. Delta i kjøpefesten og kjøpe flotte gaver til de man bryr seg om. Servere god mat, kose seg med julegodter og annet godt og virkelig føle på den gode julefølelsen.
Mens noen kjøper adventskalender på parfymeriet til 6.000 kroner, finnes det noen som må fikse hele jula for et langt mindre beløp enn det.

Ja, det er urettferdig.

Alt som hørtes denne julekveld, av julelyd og låt,
var de gamles såre julehulk, samt julesukk og gråt.

Vi fortjener alle en god jul, føle på julemagien. Og jo tøffere hverdagen er, jo mer trenger vi slike pauser i hverdagen som jula er.

Det er sjelden julemagien kommer dalende av seg selv, ja når man ikke er barn lenger. Man må lete etter den og prøve å skape den. Ikke ha fokuset på alt som er trist og leit.

I går leste jeg om en mor som likte å skape julemagi for datteren sin. hun hadde ikke så god råd, men hun spurte på Facebook om noen kunne sende julekort til datteren hennes. Hun hadde gjort det på en sånn Vi som elsker julen gruppe de siste årene, og fått enorm respons. Nå håpet hun å få til det samme i år.  Innlegget var illustrert med ei smilende jente med rød nisselue som satt i en haug med julekort. Du så gleden som lyste ut av øynene hennes.
Det er ofte ikke så mye som skal til, og ja den jenta får julekort av meg i år, selv om jeg ikke kjenner henne eller moren. Ideen til moren for å skape julemagi og spenning i adventstiden for datteren er så god at her vil jeg bidra.

Jo tristere livet mitt er, jo mer pynter jeg til jul sa en venninne av meg for en del år siden. Og ja. Livet har til tider vært mer enn tøft for denne kvinnen. Det synes jeg er en god innstilling. Hun har ikke mange gjester, men hun pynter ikke for å imponere andre. Hun pynter for å lage det hyggelig for seg selv. Der lukter det jul fra tidlig i desember. Det sørger noen furukvister fra skogen for.
Det er i grunn lite med glorete julepynt, men mer den tradisjonelle, gamle som er med år etter år. Noe har hun arvet, noe har hun fått og noe har hun laget. Skikkelig koselig julehjem.

På sosiale medier, TV og i reklame møter vi den perfekte jula. Den mange av oss føler vi ikke kan leve opp til. Vel, jeg vil hevde at den jula kan vi alle skape oss. Jeg kaller det “Instagram-trikset”.
Let etter julestemningen! En granbarkvist med snø på som du ser ute i skogen. Vakker julebelysning i gatene, En nisse i et utstillingsvindu. Adventsstjerna i vinduet hjemme. (Klipp til bildet så du ikke får med hybelkaniner og rot.) En skål med et par pepperkaker fra butikken. En innpakket gave..
Julemagien er der, og det er gøy å lete etter den.

Julestemningen kan komme til oss alle, uavhengig av størrelse på lommebok og bankkonto. Og så kan vi alle tenke på om vi vet om noen som trenger litt ekstra hjelp for å klare å finne julemagien i år.

Dog mens julenatten senker seg med trollskap og mystikk,
over juleglede, julestas og juleromantikk,
lar vi julesangen slutt. For de gamles julekveld.
Ble jo nettopp slik vi ventet. Det ble jul allikevel.