Bilde fra Store Norske Leksikon.

Det er lite som får mer fart på husmorgenet hos denne kjerringa enn en beskjed om at kanskje kommer Svigermor en tur innom for en liten kaffekopp. Spesielt når kjerringa har hatt ferie i to og en halv uke og har prioritert det hun har lyst til fremfor det hun må. Hvem har lyst til å prioritere støvtørking og gulvvask fremfor å traske turer i skogen eller krølle seg sammen på sofaen med ei bok og et glass vin?

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det gjorde ikke saken bedre at Svigermor, hvis hun dukker opp, ikke dukker opp alene. Men har med seg Svigerinna mi og hennes to tenåringer. Disse tre siste ser vi sjeldnere enn vi ser Svigermor, da de bor i Los Angeles og sjelden er på våre kanter.

Et ventet amerikabesøk bidrar ikke til at denne kjerringa får mindre presentasjonsangst hva kommer til Drømmehuset, for som alle vet hvor vidt hjemmet til enhver tid er gullende rent er husmoren, dvs kjerringas, ansvar. Det er mange år siden jeg forsto at jeg aldri kommer til å klare å leve opp til Svigermor sin standard, men det betyr ikke at jeg har gitt opp å prøve.

Så i dag har blogg fått være blogg mens jeg kastet meg over vaskefille og skurebøtte.  Med litt felles innsats i heimen klarte vi dette på en liten time tenkte jeg.

Dermed forsvant Gamle Gubben Grå ut for å kappe ved mens Yngste Sønn emigrerte ut til Høvdingen. Husarbeidet er som sagt kvinnen i huset sitt ansvar. Det er opplest og vedtatt for mange år siden i min svigerfamilie.

Bilde fra Oslo museum.Foto Leif Øresund.

Mens jeg drev og ordnet som verst kom jeg til å tenke på at vi, eller det vil si jeg, jo måtte ha noe å servere. Der går jo også under en husmors plikter. Både og tenke ut og fikse.

Gamle Gubben Grå hadde startet dagen med å lage marinade og legge en svinefilet til marinering. Det var tenkt som dagens middag. Men én svinefilet er litt lite hvis vi blir 7 voksne til bords.

Jeg var halvveis ut i bilen for å reise å kjøpe mere svinefilet da jeg kom til å tenke på at disse amerikanerne er jøder. De spiser ikke svinekjøtt. Sist de var her døpte jeg kjørtpølser i lapskaus raskt om til kalkunpølser da jeg kom til å tenke på det. Denne gangen var det best å holde seg langt unna svinekjøttet.

Jeg gikk ut til Gamle Gubben Grå for å høre om han hadde noen ide. Det hadde han ikke. Men de trenger ikke middag. De trenger bare en kopp kaffe sa han og la til Hvis de kommer da. De skulle gi nærmere beskjed.

Ja, særlig, tenkte jeg. Særlig at jeg serverer kun en kopp svart kaffe hvis Svigermor kommer med amerikabesøk. Jeg kom til å bli samtaletema hele veien tilbake til byen som  den elendige husmoren jeg er. Det eneste vi har til kaffen er noen litt vel tørre kanelboller i fryseren. Eller når jeg tenker meg om er vel de og spist opp.

Å bare slenge sammen ei kake eller tre kunne jeg bare glemme. Mine bakeprosjekt under stress blir sjelden vellykket. Jeg måtte av sted for å handle litt.

Jeg droppet å handle inn middag til 7 når jeg ikke var sikker på om vi ble flere enn 3. Og vi 3 skulle jo ha svinefilet. Når folk kommer innom en tur etter bare noen timers varsel kan de ikke forvente en treretters middag. Men litt kaldt drikke, kaffe, iskrem og jordbær i all enkelthet kan jeg jo by på.

Mens jeg var i byen og handlet kom jeg til å tenke på hva jeg skulle ha på meg hvis det kom folk. Klesvask er også blitt nedprioritert i ferien. Og kosebukse og utvaska t-skjorte er kanskje ikke det min noe konservative Svigermor ville finne som passende.

Vel, med bilen full av iskrem var det ikke tiden til å dra på kles-shopping. Jeg fikk leite gjennom klesskapet  år jeg kom hjem. Det er rimelig fult, så et passende antrekk må det da gå an å finne der inne.

Da jeg kom hjem sto Gamle Gubben Grå fremdeles og kappet og kløyvde ved. Han hadde ikke hørt noe mer fra Svigermor. Mest sannsynlig var de ikke på våre kanter i dag likevel.

Så jeg pakket ut matvarene og sank ned i kurvstolen på trammen. Kanskje var alt stresset totalt bortkastet, og jeg hadde forsøkt hardt på å bli den perfekte husmor til ingen nytte. Vel Drømmehuset ble i det minste et hakk bedre, og jeg har fremdeles noen feriedager igjen hvor jeg kan prioritere det jeg vil og ikke det jeg må.