I går var det endelig tid til en kaffekopp og en lang prat med ei kjerring jeg har hatt i venneflokken siden første dag i første klasse på barneskolen. Kloke, fine venninna mi. Det er noe eget med slike venner som har vært der bestandig. Venner som kjenner deg med dine gode og mindre gode sider, og er glad i deg samme hva. Venner som er kjenner familien din, kjenner historien din.
Det ble en god prat om mangt og mye.
Gamle Gubben Grå og hennes samboer dukket også opp.
Jeg trenger slike stunder. Slike koselige kaffe kopper.
Med en god klem og løfter om at vi snart måtte treffes igjen gikk vi hvert til oss.
2 kommentarer
Sånne stunder er gull verdt 😊
Ja, de er det😊