Dagens utfordring her jeg sitter med tekopp og tastatur er å få ned noen refleksjoner over temaet karbonader.  For ei godt voksen kjerring som meg burde det være en lett oppgave.  Men så spør jeg meg, hvor interessant er det egentlig å lese om steking og servering av karbonader? Enten man går for ferdige karbonader eller lager de selv av karbonadedeig så er det vel sånn mat alle kan. Karbonader har vi spist “bestandig”. Det var signaturretten til min morfar og han var født i 1894. Ikke akkurat ny og trendy rett med andre ord.

Om min morfar lagde karbonadene fra karbonadedeig eller kjøpte de ferdige på Ringelia Samvirkelag, eventuelt på Dokka eller Gjøvik hvis han hadde vært på langtur, vet jeg ikke. Men han pleide å ha karbonadene klare når Mamma og vi kom for å være der noen dager.
Karbonade var tidligere søndags- og festmat, ikke hverdagsmat, på grunn av at tilgangen på kjøttråvaren var begrenset og prisen høy. Så Morfar så nok på det som fest når vi kom.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så var jo karbonader på 70-tallet noe helt annet enn mye av det som selges som karbonader i dag. Karbonader er opprinnelig laget av renskåret okse- eller kalvekjøtt som er grovmalt til karbonadedeig, formet til kaker og stekt i smør i panne.
Karbonadedeig i salg skulle etter tidligere, norske regler ikke inneholde mer enn 6% fett med rent storfekjøtt som råvare.
Priskonkurranse i dagligvarehandelen i kombinasjon med at forskriften om såkalte definerte kjøttvarer er satt ut av kraft, har ført til at en rekke produkter, også med høyt innhold av MUK, maskinbehandlet slakteriavfall, markedsføres som karbonade.

Jeg tror alle disse “MUK-karbonadene” har gjort at karbonader har falt fra plassen som søndagsmiddag til en plass som kjedelig hverdagsmiddag. Det er i grunn synd, for ordentlige karbonader laget av storfekjøtt, eller aller helst elgkarbonader er jo utrolig godt.  Elgkarbonader med råstekte poteter, litt sopp, kokte grønnsaker og tyttebærrømme. Det er helt klart festmat. Litt stekt løk og saus hører vel og med på den tallerkenen.

Gamle Gubben Grå er som navnet sier gammel. Om kanskje ikke eldgammel i år så i det minste i sjel. Når vi er på kafe og skal kose oss med mer enn kaffe-latte går han gjerne for karbonadesmørbrød.
Noen ganger når jeg sitter der med mine nachos eller en tapas-tallerken og han med karbonademørbrødet sitt lurer jeg litt på om hans verden har utviklet seg siden han var med tante Astrid på Halvorsens konditori på slutten av 60-tallet.

Jeg skal være snill. Karbonader og karbonadesmørbrød kan være utrolig godt når det er laget av gode råvarer. Det er bare så synd at du veldig ofte må ta til takke med en karbonade med mer MUK enn kjøtt, hurtigvarmet i mikroen og med litt dvask løk på toppen sammen med en dusk persille, to sylteagurkskiver og en tomatbåt.

På Lygnasæter for eksempel. Der bildet øverst er tatt. Der spiste Gamle Gubben Grå og jeg fantastisk gode elg-karbonade-smørbrød forrige sommer. De var himmelsk gode! Nesten så jeg fikk lyst til å ta en tur til Lygnasæter bare for å spise karbonadesmørbrød.

Ble i grunn sulten bare av å se på bildet. Tror jeg må lage meg litt frokost. Dere hører mer fra meg etter hvert, og da om noe helt annet enn karbonadesmørbrød.