Som mødre flest hadde jeg nesten bare kjedelige ting på ønskelista før jul. Dere vet, snille unger, fred på jorden og slike ting. Snille unger har jeg, hevdet de, og fred på jord mente de var et litt for ambisiøst ønske. Forresten mente de at det fikk jeg ta meg av selv. Det er jeg som er politikeren.

Jeg vet at i mange familier fungerer ønskelista mer som en bestillingsliste. Det man ønsker seg forventer man å få. Har aldri vært slik hos oss. Verken da jeg vokste opp eller mens jeg har vært forelder.  Det betyr ikke at ønsker ikke har blitt oppfylt, men at en ikke kan ta det som en selvfølge. Ønskeliste er mest ment som en hjelp hvis man er tom for ideer. Jeg blir minst like glad hvis folk har klart å tenke ut ting selv. Som når de gir meg en “Bibel” jeg kan gjemme vinen i..

I år sto Lego på ønskelista. Helt spesifikt blomsterbukett i Lego. Jeg så de på en blogg en stund før jul og falt pladask.

Eldste Sønn har alltid likt Lego, og når “Muttern” ønsket Lego til jul hørte jeg hans trillende latter. Tror han tenkte at nå har det turna for kjerringa.
Men under treet dukka det opp ei pakke med Lego. Den ønskede blomsterbuketten!!
Godt over 900 legobiter skal jeg nå forvandle til en blomsterbukett. Jeg som ikke har lekt med lego på godt over 45 år.

Jeg satte meg ned i går og kar kommet så vidt i gang. Men du så deilig!  Sitte der i sin egen boble og sette sammen små biter. Man må konsentrere seg, sitte i sin egen boble, kun konsentrert om fargerike plastklosser. Dette var gøy!

Ferdig resultat kommer det bilder av når jeg er ferdig. Jeg måtte slutte i går fordi det var middag og etterpå tid for brettspill.