Koldtbord

Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen. og serverer bilder av bugnende koldtbord mens nattemørket fortsatt ligger svart utenfor vinduene. Jeg titter ned på de to tørre brødskivene med Italiensk salat, rimeligste type fra Kiwi; og tenker det er forskjell på folk. Forskjell på folk helt der oppe på bloggtoppen og meg, nede på en 53. plass.
I går kveld avsluttet han innlegget sitt slik:

Håper dere også har en relativt fin kveld med noe godt på tallerkenen 🙂

Jeg hadde akkurat “kost” meg med en porsjon fiskeboller i hvit saus med poteter og kokte gulrøtter.  Skånekost de lux – minner meg alltid om sykehusopphold.  Jeg gadd ikke kommentere.

Jeg er enig med Kokkejævel i at de beste koldtbordene er de koldtbordene hvor alle tar med seg sine spesialiteter.  Vi gjør det ofte slik i vår familie.  Da er det alltid Lillesøsters fantastiske Focaccia, og Storesøsters salat med spinat og blåbær. Yngste Niese baker de flotteste kunstverk av noen kaker  og Eldste Sønn kommer med en litt skjev, men veldig god hjemmebakt kake.  “Ta med brus” sier de til meg, eller lomper og ketchup og da snakker de ikke om hjemmelaget.  Sier noe om mine kokekunster.

Vi pleier alltid å ha familietreff på 17. mai.  For noen år siden bestemte jeg meg for å imponere slekta.  Jeg skulle servere sånn kake hvor hvert kakestykke blir et norsk flagg når du skjærer den opp.  Jeg studerte oppskriften nøye.  Det er litt tidkrevende, men ikke så vanskelig som det kanskje kan se ut.  Med litt hjelp av Gamle Gubben Grå burde det gå.
Jeg fikk til flagget, sånn noenlunde.  men det var liksom ikke de riktige fargene.  For kakestykkene mine vaiet ikke flott i rødt, hvitt og blått.  Det var mer brunt, hvitt og grønt…..   Yngste Niese den gang  14 år forklarte meg trøstende at jeg bare hadde brukt feil konditorfarge.  Det holdt visst ikke med de gamle flaskene med konditorfarge jeg hadde i kjøkkenskuffen…

Heldigvis er jeg gift med en kokk.  En av de gode egenskapene til Gamle Gubben Grå. Så selv om det er tidkrevende og det kan gå en kule varmt her hjemme, har vi disket opp med flere koldtbord her hjemme   Mengdeberegning overlater jeg til han.

Kokkejævel ramser opp alle delikatessene han har på sine koldtbord.  Jeg har for lengst spist opp brødskivene med italiensk salat og traktet meg dagens andre tekopp.  Der er alt fra Urtebakt potetsalat til Helvetesild. Tennene løper litt i vann.  Jeg er glad i god mat.
Samtidig tenker jeg at navnet på en matrett i grunn kan være med på å heve smaksopplevelsen.  Man er liksom litt ekstra positiv allerede før maten når munnen.  Ta for eksempel “Urtebakt potetsalat” pleier du å bake potetsalaten? Jeg vil anta at det bare er snakk om at det kun er potetene som er bakt sammen med litt urter. “Fløtekremet eggerøre”  er jo bare eggerøre vor du har brukt fløte i stedet for vann eller melk.
“Multedressing”  pirrer nysgjerrigheten. Hva er det i den?
“Moskuspølse” er ikke moskusen fredet?
Blir bare sulten igjen hvis jeg sitter for lenge og funderer over den lista.  Jeg skroller videre.

Som dere ser så pynter jeg veldig enkelt. Lar maten tale for seg selv.

Sier Kokkejævel, og viser frem et bilde av en varmrøkt lakseskive hvor det er pyntet med en stripe hvor bringebær og blåbær er sirlig lagt annen hver.  Fisken er omkranset av rucoclasalat  og nederst i bildekanten skimter man knallgul eggerøre.  Som sagt, helt enkelt…….

 

7 kommentarer
    1. Herlig herlig…..Må ha vært forloren Moskus – Kos deg med brødskivene dine..
      Ble mett på morgenen jeg nå. Mat hos deg og Kokken som ikke er grå!

    2. Har ikke råd til alskens fancy pynt på maten. Men det er gøy å se på.
      Apropos sykehus og fiskeboller: Det var en gang på Ullevaal sykehus.. jeg hadde født barn og ble mellomlagret på et rom i tilknytning til fødeavd. mens de ventet på ledig plass på barselen. Jeg fikk etterhvert selskap av en ikke særlig språkmektig pakistansk kvinne i nabosengen. Dagen etter ved lunsjtider kom de med en tallerken Toro tomatsuppe med 2-3 fiskeboller i og et par loffskiver med smør. Jeg nistirret på tallerkenen og kunne ikke tro at man østpå brukte fiskeboller oppi. For i min verden hadde man hardkokt egg eller hermetiske kjøttboller i om suppen skulle mette litt mer. Jeg var også vant til at det ble brukt litt melk i for å få smaken rundere på den posesuppen. Hele måltidet bød meg imot, men man er jo oppdratt til å spise det som blir servert uten å klage, selv om jeg nok ikke klarte skjule et grøss. Så fikk jeg se naboen. Hun stirret lenge på suppen, bøyde seg over og luktet på den. Tok skjeen og pirket borti fiskebollene, flyttet dem rundt litt og luktet igjen på dette med verdens mest skeptiske uttrykk i ansiktet. Jeg sprutet ut i latter. Hun kikket på meg, pekte på den røde suppen. Tomatsuppe, sa jeg. Tomat skjønte hun. Så pekte hun på fiskebollene. Gris? Nei, fisk, sa jeg. Det forstod hun ikke, så jeg fant en penn og tegnet en fisk på servietten min og holdt opp. Aha..da skjønte hun, men fisk var nok ikke hennes greie heller. Da hun var ferdig, lå fiskebollene igjen.
      Eneste gangen i mitt liv at jeg har hatt tomatsuppe med fiskeboller. Anbefales ikke. Men det er vel noe med hva man er vant med…og det der er ikke tradisjon på mine kanter.

      1. Fiskeboller m tomatsaus, eller i tomatsuppe har vært yndlingsrett siden barnedagene, men sikkert rart for noen🤣
        Hilsen ‘nærmere 50 år’ 🍅🍽🥣

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg