I innlegget Leve som man prediker skrev jeg om at jeg kanskje må prøve ut mine egne teorier. Det er noe om å ha en ærlig blogg. Derfor kommer det nå et innlegg om piller.
Det er ingen hemmelighet at jeg må ha i det minste en pille for å komme meg gjennom dagen. Det er pilla jeg tar fordi jeg har Diabetes.
Du tulle ikke med blodsukkeret når du har Diabetes, jeg vet hvordan jeg blir når jeg ikke klarer å holde det på et ok nivå. Og vet dere. Dit vil jeg ikke tilbake!
Så i tillegg til en daglig tablett blir det ei sprøyte en gang i uka.
Har jeg beveget meg litt vel mye, eller det bare er en våt og fuktig dag som i dag, er det maltrakterte beinet vondt. Da hender det at jeg tar en Paracet når jeg tar kvelden eller skal ha meg en hvil. Ikke hver dag, ikke hver uke. Men en gang i blant.
Snart skal jeg og begynne på en tablett en gang i uka for, eller snarere mot, osteoporose.
Et tegn på at en tar steget over mot det å bli gammel. Boksen med medikamenter i kjøkkenskapet fylles gradvis opp.
Piller er kanskje ett tegn på at man begynner å bli gammel.
Pilleboksen min inneholder 5 på morningen og to på kvelden.
Jeg tar for blodtrykk, blodfortynnende og kolesterol etter at jeg hadde hjerneslag for en del år siden.
Og lever godt med det. Alternativet er dårlig.
Jeg lever og godt med medisinene mine. Som du sier alternativet er ikke noe å trakte etter.