Alle vet at det å være politiker betyr å pløye gjennom store bunker med dokumenter. Nå er de fleste dokumenter digitale, men før de ble det kunne fort papirbunken se slik ut hvis en skulle lese alle sakene med tilhørende saksdokumenter. Sånn som tidligere saksfremlegg om samme sak, protokoller fra tidligere behandlinger og høringsuttalelser hvis det er en slik type sak som har vært sendt ut på høring.
De fleste vet og at svært mange politikere ikke alltid (eller muligens svært sjelden) leser alle sakspapirer med alle vedlegg og tilhørende dokumenter. Det hendte mang en gang når vi fremdeles fikk sakspapirene hjem i postkassa i store konvolutter at jeg så representanter fra de store partiene sprette konvolutten med saksdokumentene først når de satt i kommunestyresalen. I de store partiene er en jo ofte bare en de av “stemmekveget”. Gruppelederne og de ledende i partiet er på talerstolen og holder innlegg og fremmer forslag. Resten deltar bare under voteringene. Altså de sitter selvsagt i salen, hører på debatten og har sikkert sin mening. Mulig de og har deltatt ivrig i debatten innad i eget parti, og på den måten vært med på påvirke hvordan partiet voterer i sakene, jeg har ikke sagt noe annet. Jeg sier bare at jo flere representanter et parti har, jo mindre behøver hver enkelt representant å sette seg inn i hver sak.
Jeg skal ikke påstå at jeg leser hver eneste dokumenthaug med alle vedlegg i alle saker. Jeg påstår ikke at jeg er bedre enn alle andre. Men jeg har alltid lest selve saksfremlegget, og lest det av vedleggene jeg finner relevant for å gjøre meg opp en mening. Mye er jo protokoller fra tidligere behandlinger jeg og har vært med på.
Høringssvar leser jeg alltid. Spesielt hvis enkeltmennesker, naboer eller andre berørte har sendt inn høringssvar. Viktig å få med seg hva folkene vi er valgt til å representere mener og få et innblikk i hvordan eventuelle vedtak vil påvirke dem.
Det er ikke dermed sagt at jeg alltid er enig med de som skriver høringssvar. For i samme sak kan det jo være høringssvar som konkluderer stikk i strid ed hverandre. En nabo kan være kjempepositiv til skateboardrampe, mens naboen synes det er en utrolig dårlig ide’.
I kommunestyremøte på torsdag opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd før.
Det var to mennesker der for å legge frem “Næringspolitisk strategi for Ringeriksregionen” (dvs kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum og Krødsherad.) Denne strategien, som vi ganske sikkert får til behandling i et senere kommunestyremøte er nok et stort og tykt dokument. Det skjønte jeg fordi han der fremme på talerstolen som fortalte om arbeidet med denne strategien, en garantert flink fyr fra USN (Universitetet i Sør-øst Norge) sa at vi behøvde ikke å lese dokumentet fra perm til perm. Så ga han oss en leseveiledning altså en veiledning på hvilke kapitler vi burde lese og hvilke vi helt klart kunne hoppe over.
Jeg noterte flittig.
Jeg er garantert sikker på at jeg kommer til å lese de kapitlene han mente jeg kunne hoppe bukk over. Mulig jeg da komme til en annen konklusjon enn den strategien konkluderer med. Kall meg gjerne kritisk, men jeg liker ikke å bli forklart hva jeg skal mene. Det var sikkert ikke ment slik. Jeger bare litt påvirket av et langt liv som opposisjonspolitiker og tillitsvalgt. Leser alltid alt med et kritisk blikk, og er sjelden overveldende positiv før jeg får studert en sak nøye.
