Som jeg skrev i innlegget Så var det gårsdagen da…. så var jeg såpass fornøyd med gårsdagens kommunestyremøte at jeg bevilget meg et glass rødvin i går. Rosen jeg fikk fra flere etter innlegget mitt om Hønefoss sykehjem bidro selvsagt til det, men hovedgrunnen til litt feiring var i en annen sak.
Det var en sak kommunestyret ba om i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor. Nemlig at Rådmannen skulle utrede hva som er mest lønnsomt av å lease eller eie bilene som brukes av Helse og omsorg, dere vet blant annet bilene til hjemmetjenesten. I vår kommune er det snakk om rundt 100 biler.
Jeg synes saksfremlegget hadde en del mangler og holdt derfor et innlegg hvor jeg foreslår å sende saken tilbake til Rådmann for å få mer utfyllende opplysninger før vi kan fatte et vedtak. Innlegget mitt kan dere lese i sin helhet under.
Ordfører, kommunestyre.
Det gjør meg trist og ikke så lite provosert at jeg for andre gang i dag må stå på denne talerstolen og påpeke at vi har et mangelfullt saksfremlegg. Et
saksfremlegg som i stedet for å gi meg de opplysningene jeg trenger for å ta en beslutning i tråd med den politikken jeg er valgt inn for å representere har vi fått et saksfremlegg som mer virker som et innlegg som skal få meg til å
konkludere i tråd med Rådmannens innstilling.
Jeg skulle ønske Rådmann overlot argumentasjonen til oss politikere.
Verbalforslag nummer 6 sier Rådmannen bes utrede hva som er mest økonomisk lønnsomt av å lease eller eie kjøretøy innen Helse og omsorg.
Saksfremlegget viser hvilke kostnadene vi har i dag ved å lease bilene, men kostnadene ved å eie er kun løse gjetninger, antakelser.
Jeg kan ikke se at saksfremlegget legger frem en utredning om hva som er mest økonomisk lønnsomt, og det var det det ble bedt om i verbalforslag 6.
I saksfremlegget står det Rådmannen har kontaktet Viken kommunerevisjon for å innhente
opplysninger om de har kjennskap til andre kommuner som har gjort lignende
undersøkelser. Deres anbefaling var å se på revisjonsrapporter som ligger tilgjengelige på nettet, men det har ikke lykkes å finne noen relevante
rapporter der
Jeg vet ikke hvor godt Rådmann lette, siden han ikke fant noen rapporter han synes var relevante.
Et googlesøk på revisjon kommune leasing ga 3.500 treff iløpet av 0,35 sekund.
Jeg ser det ikke som min oppgave å skrolle gjennom de 3.500 treffene for å finne ut hvor mange som var relevante. Av de jeg klikket meg inn og leste lønte det seg å eie kontra å lease.
Jeg ba og om hjelp i Folkevalgtnettverket jeg er en del av.
Jeg fikk tilsendt opplysninger som viser at relativt mange kommuner har gått fra leasing til å eie egen bilpark. Harstad hevdet å ha tjent over en million i året på å ta et slikt grep. Sarpsborg 3,5 million årlig – og siden de opererer med det som inntjening går jeg ut fra at de har tatt med lønnskostnadene til verkstedet de har opprettet.
70 kommuner har tatt seg bryet med å kontakte Sarpsborg kommune for å se på deres modell. Selv erkefienden Fredrikstad har motvillig innrømmet at Sarpsborg har funnet på noe lurt og vurderer nå å gå i samarbeid med Sarpsborg om dette.
Rådmann nøyde seg med å lese en artikkel i Fri Fagbevegelse om temaet. Ikke noe galt med Fri Fagbevegelse, en utmerket nettside.
Det er ikke min oppgave som folkevalgt å drive saksbehandling eller å fremskaffe fakta som er fraværende i et saksfremlegg.
Hvorvidt modellen de har i Sarpsborg eller modellen de har i Harstad ville være like økonomisk gunstig for Ringerike har jeg ikke svaret på.
Det gir heller ikke saksfremlegget svar på.
Rødts forslag til vedtak blir derfor at vi sender saken tilbake til administrasjonen og presiserer at vi ønsker at
Rådmannen bes utrede hva som er mest økonomisk lønnsomt av å lease eller eie kjøretøy innen Helse og omsorg. Utredningen må vise realistiske anslag på
kostnadene ved begge alternativene – og basere seg på faktabasert informasjonsinnhenting mer enn synsing og antakelser.
Det ene partiet etter det andre gikk på talerstolen og sa de ville støtte Rødts forslag. Jeg antar det ville fått flertall. Grunnen til at jeg skriver “antar” er at Rådmannen trakk saken. Dvs at vi får saken til ny behandling med et fyldigere saksfremlegg, men at Rådmannen ser det uten at vi må be om det i vedtaksform.
Det viktigste for meg er ikke å få flertall for et vedtak. Det viktigste for meg er at vi får et saksfremlegg som gjør at vi politikere har så mye faktabasert informasjon at vi kan ta gode beslutninger. Det oppnådde jeg, og det er jeg i grunn ganske stolt av.
Vel nok politikk. Det neste innlegget kommer til å handle om noe helt annet.
