Vivian sitt siste innlegg har overskriften Tårer for et tidligere liv. Det er et sterkt innlegg som handler om sorgen over livet som ikke ble slik hun og ektemannen forventet. Et innlegg det er verdt å lese.
Vi er flere som opplever at livet tar andre veier enn vi har sett for oss. Selv føler jeg på at det har vært litt mye forandringer de siste årene. Jeg føler på mange måter at livet mitt smuldrer vekk mellom fingrene mine, og at det ene etter det andre som var viktige deler av liver mitt blir tatt fra meg. Helsa, jobben, vervet som tillitsvalg, GGG og nå i går Charlie Chihuahua….
Minner om livet slik det var dukker opp med ujevne mellomrom. Ofte når man ikke er forberedt. Noen ganger føles det som et knyttneveslag i magen. Noen ganger kan jeg kjenne en klump i halsen, og at tårene brenner bak øyelokkene. Noen ganger føler jeg på hvor urettferdig livet er til tider. Har ikke jeg snart fått nok av sorg, savn og motgang?
Ofte fyller minnene meg med vemod. Så bra livet var – den gang. Jeg føler på savnet og dveler kanskje litt ved tanken Tenk om ting ikke hadde skjedd oh livet fremdeles var slik…. Noen ganger fortsetter jeg den tankerekka og gir meg lov til å fantasere om hvordan livet kunne ha vært.
Men veldig ofte når minner dukker opp føler jeg og på gleden over det som var. Jeg har hatt et liv som er verdt å tenke tilbake på. Jeg har opplevd mye fint, fått være med på mye, av og til utgjort en forskjell. Savnet etter det som en gang var kan være sterk, men gleden over alt jeg har vært med på, stoltheten over hva jeg har fått til er sterkere. Jeg har hatt et godt liv til tross for alle utfordringer livet har gitt meg.
Det har vært en tøff høst. Savnet etter GGG har vært stort. Det har tatt mye av både overskudd og pågangsmot.
Men også denne høsten har bydd på gode øyeblikk. Små lyspunkt. Det er de lyspunktene, de små, gode øyeblikkene som gjør at jeg ikke synker for langt ned i alt det mørke og triste.
Snart legger vi 2025 bak oss. Det føles godt. Jeg føler langt mer enn vanlig at starten på det nye året er en slags srart på veien videre. Ikke starten på et nytt liv, men på en ny del av livsveien. En vei jeg håper har litr mindre motbakker.
Minnene mine vil jeg ta med meg og verne om. De er minner fra et rikt liv. Ikke på gods og gull, men på opplevelser og erfaringer. På gide stunder og flotte mennesker. Minner er påminnelser om alt det gode som har vært. Vel verdt å ta vare på.
Ja, du har jammen meg hatt nok de siste årene. Håper 2026 blir et år med mange positive ting for deg 🙂
Det har vært mye de siste årene. Så jeg håper 2026 blir bedre. Det skal litt til at det blir verre enn 2025, så jeg har trua.
Et strålende år er kanskje litt mye å håpe på, men et år som er bedre enn 2025 bør være mulig. Jeg skal lete etter og merke meg de gode øyeblikkene.
Du har vært gjennom mye sorg og smerte.
Nytt år 2026. Håper og tror det blir et fint år med mange opplevelser med fine mennesker og mye engasjement i politikken og kanskje noen turer hit og dit! Moro å være på tur og da trenger man ikke være to. For det er hyggelig å reise og se andre mennesker. Selv om man er alene. Opplevelser og bilder kan du dele med oss og familie og venner. Og svoger er sikkert klar for litt sosialt med måneds-treffet.
Jeg håper, og tror, at 2026 blir bedre. Det venter et engasjerende år i politikken på Ringerike. Klart jeg kan dra på turer selv om jeg er alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap.
Jeg gleder meg faktisk til å ta fatt påå 2026.