Det siste jeg sa til Gamle Gubben Grå etter at vi hadde krøpet til sengs i går var at jeg er så utrolig sliten og at denne søndagen måtte jeg få lov til å hente meg litt inn.  Surre litt i min egen boble. Gjøre det jeg føler for å gjøre – om det så er ingenting.

Gamle Gubben Grå forsto det. Siden dette er mannen som  gjerne tar både etter-frokost-, etter-lunsj- og ettermiddagslur på en og samme dag regnet jeg med at han har forståelse for at ei litt sliten kjerring trenger å lade batteriene innimellom hun og.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og ja, jeg tror han skjønner det i teorien. Han er egentlig både snill og omtenksom. Det er bare at det her som en del andre steder er stor forskjell på teori og praksis.

For når jeg etter søndagsturen og litt lettere husarbeid inntok horisontalen på sofaen, og utrolig nok klarte å sovne selv om det var både infernalskt varmt og en del bakgrunnsstøy da slår Gamle Gubben Grå til.

Først setter han seg og koser med Kidd som ligger pent i hundesenga. Klør han bak ørene og snakker og snakker til hunden. Kos det. Men siden hundesenga er ved siden av den delen av sofaen hvor jeg har hodet mitt sitter Gamle Gubben Grå bokstavelig og småsnakker fem centimeter fra mitt venstre øre.

Jeg lider ikke i stillhet, og han får en tydelig og bedende henstilling om å la meg få lov til å få litt ro og fred så jeg får tatt en ørliten lur.  På ny gir Gamle Gubben Grå uttrykk for stor forståelse. Han har da latt meg være i fred. Det var Kidd han snakket til.

Jeg snur meg på sofaen, prøver å slappe av. Ikke alltid like lett å gå fra dritt-sinne til avslappet på tre sekunder. Men jeg gjør et forsøk. Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så sliten.

Da går Gamle Gubben Grå bort og starter den elektriske stikksaga. (Eller hva nå denne typen sag heter.) Saga, diverse sagkrakker og andre remedier befinner seg i stua for tiden. Vi driver jo og pusser opp gangen.  Gamle Gubben Grå er en sånn fyr som ikke sager den dagen han limer, for å si det sånn.

Elektriske sager har et visst lydnivå. Ja jeg lå i sofaen i stua, ikke ute på terrassen. Selv om det nok ikke hadde betydd store forskjellen. Jeg kreker meg opp. Sjekker mobilen. Det er rundt 20 minutter siden jeg sjekket den sist. Mulig jeg fikk være i drømmeland i et kvarter, maks.

Man kan dra på smilebåndet av Gamle Gubben Grå sin ubetenksomhet. Hvordan kunne han vite at det å starte sagen kunne virke forstyrrende på skjønnhetssøvnen til kjerringa?

Hvor gammel føler du deg? spør jeg Gamle Gubben Grå.  Jeg har gitt opp forsøket på å få meg en lur og vi sitter side om side I kurvstolene på trammen. Han svarer selvsagt ikke. Bare svarer ar han føler seg normal i alder. Jeg spør litt annerledes. Spør om han føler at det stemmer at han har blitt 60 år. Om hsn føler seg som en 60-åring. For i motsetning til kjerringa er Gamle Gubben Grå ganske myk og smidig. Han krabbet etter hunden under bommen i sted da vi gikk tur. Jeg går rundt bomstolpen. Vet hvordan det ville knake i kroppen om jeg gjorde som Gubben.

Han innrømmer at han nok ikke føler at han er 60 sånn i kroppen. Jeg føler på dårlige dager at jeg er nærmere 70 sier jeg til Gamle Gubben Grå. Jeg er drit lei av å ha en kropp som ikke virker som den skal og som skriker og bærer seg. 

Mye av min bevegelighet kan nok trenes bedre. Det viste oppholdet på treningsleiren meg. Samtidig er det en kjensgjerning at jeg har arbeidet mer og hardere enn Gubben i alle årene vi har vært et par. Jeg har vært hovedinntektskilde. Han har vært mer hjemme, tatt ansvar for barn og hus og muliggjort at jeg har arbeidet så mye. Det har vært vårt valg.

Gamle Gubben Grå har sikkert gjort mer husarbeid enn mange menn på hans alder, men noen “Husmor” har han aldri vært. Så en god del husarbeid har også falt på meg.

Jeg føler at vi har slitt ut en person og latt den andre ligge til lading. Skal vi få en god alderdom må vi fordele arbeidsmengden litt annerledes. Det er vi begge tjent med.  Det hjelper ikke Gamle Gubben Grå å være sprek som en gyngehest hvis kjerringa knapt klarer å knytte skolissene.  Derfor gagner det oss begge om Kjerringa får bruke tid på å pleie seg selv litt i ny og ne. Gubben nikker forestående. Så går han inn og finner sofaen. På tide med en liten hvil.  Jeg kreker meg opp fra kurvstolen og inn på kjøkkenet. Best å sette I gang med å lage middag.