Et besøk på sykehuset, litt kos i sola og et jobbintervju er jo ikke noe til dagsprogram for denne kjerringa. Nå har jeg jo ligget til lading i over en uke.
Nei, det ble ikke noen tur på byen slik bildet over kanskje gir inntrykk av. Det er hentet fra arkivet. Men etter en liten cowboystrekk på sofaen var det til å rigge seg til for litt digital møtevirksomhet ved spisebordet. Det nærmer seg årets lønnsoppgjør, og vi ønsket medlemmenes innspill på hva vi skal prioritere. Som forhandlingsleder og foretakstillitsvalgt var det en selvfølge at jeg ikke bare deltok men også ledet møtet. Med både et formøte og en liten samtale i etterkant for oss i forhandlingsutvalget ble det to og en halvtimes møtevirksomhet før jeg på ny kunne inta horisontalen.
Men nå begynner jeg å bli rimelig fornøyd med dagens innsats. Charlie Chihuahua ligget oppå meg og ser surt på meg hvis jeg leer det minste på meg. På tide at mor holder seg i ro litt.
Det må jo være godt å ha noe på agendaen nå.. Jeg ville iallfall blitt gal, for ikke snakke om et sant helvete å ha med å gjøre om jeg skulle sittet mer eller mindre passiv hjemme i ukevis (hehe)
Jeg hadde ikke blitt god å ha med å gjøre i lengden. Men så lenge smertestillende ga meg en viss sløvhet gikk det bra.
Så deilig å ha slike dager der man kan føle at man bidrar til samfunnet med noe. 🥰
Greit å bruke hjernen litt…
Godt å høre at du kan fungere på ett plan i det minste😊
Det kan fort bli lange dager og uker ellers.
Fortsatt god bedring😊