Jeg kan dessverre ikke skryte av at tipp-tipp-oldefaren min var en halshugd drapsmann slik Allan kan.
Når jeg tenker meg om så må jeg lete litt i hukommelsen for å komme på hvem samtlige av mine 16 tipp-tipp-oldefedre var. Heldigvis har jeg et sånt digitalt slektstre som jeg kan hente en del opplysninger fra. Så jeg fyller tekoppen til randen og graver meg ned i egen historie. Fin start på dagen.
En oppramsing av alle mine tipp-tipp-oldefedre og når de er født og døde tviler jeg på at vil være spesielt interessert for den jevne bloggleser. Som sagt, lite med mordere og halshugde. Det var mer vanlige folk, husmenn og gårdbrukere. Jeg skal ikke si at de levde kjedelige liv, for det vet jeg lite om, men de skrev seg ikke inn i historiebøkene. I det minste ikke de jeg vet hvem er. Det er et par, tre tipp-tipp-oldefedre jeg ikke kjenner navnene til.
Det som slår meg når jeg slår de opp på slektstreet er at flere av de ble gamle. Det å bli over 90 år var mye på 1800-tallet De må ha levd ganske gode liv. Gode, på den måten at de nådde høy alder. Jeg tror ingen av de var spesielt rike, selv om noen satt bedre i det enn andre.
Tipp-tipp-oldefedrene mine bodde i Søndre Land, Bjoneroa, Gran, Ådalen, Norderhov, Sokna, Hole og Sør-Odalen, hvis noen lurer på hvor denne kjerringa har sine røtter.
Jeg har ikke gjort slekstgransking, men broren min har holdt på litt. Vet at vi har aner bortover mot Russland 🙂 Burde sikkert være mer interessert, men føler jeg ikke har tid.. Kanskje som pensjonist. Få det broren min har, og grave videre 😀
Der er ganske spennende, og Russland da. Høres jo spennende ut.
Jeg aner ikke hvem mine er, har aldri hatt tid til dette! Men sikkert utrolig gøy!
Jeg kommer fra en familie hvor vi alltid har kjent historien til relativt mange forfedre. Jeg kjenner det meste av livshistorien til alle oldeforeldrene mine og de fleste tipp-oldeforeldrene, men tipp-tipp-oldeforeldrene er jeg ikke helt stø på alle.