Sophie Elise er en ordentlig toppblogger, og jeg tror hun arbeider hardt for å forbli det. Hun har og holdt seg stabilt langt oppe på lista, og er vel en av bloggerne som “alle”, også de som ikke er så opptatt av slikt har hørt om og antakeligvis vet hvordan ser ut. Så derfor må jeg jolære av henne.
Sophie Elise har to innlegg i går. I det første skriver hun om de to bøkene hun har skrevet, og deler et utdrag fra den siste boka. Bøkene heter “Forbilde” og “Elsk meg.” Hun røper og at hun har planer
Jeg har ikke skrevet noen bok – ennå, men jeg har hatt en drøm om å skrive bok helt siden jeg var barn. Har alltid likt å skrive. Kanskje jeg får tid når, eller hvis jeg blir pensjonist. I dag er en vond dag hvor jeg virkelig lurer på om jeg noen gang blir pensjonist, Tror ikke det er en plass på kroppen som ikke gjør vondt. Tok nesten en saltomortale på et glatt fortau i går, og fikk en vridning på min vonde rygg som ikke var bra. Kom meg nesten ikke ut av senga i dag.
Men dette skulle ikke være et innlegg om min begredelige kropp. Jeg har aldri sett at de som skriver blogg om alle plagene sine og de problemene de møter i hverdagen havner på topp av bloggtopplista, selv om det er nok av sykdomsblogger å finne. Kanskje litt dumt, fordi jeg tror mange av oss kunne ha godt av å sette oss inn i hvordan det kan være å leve med kronisk sykdom.
Men nå skriver jeg meg bort igjen. Dette skulle handle om bokprosjektet mitt. Jeg har som sagt aldri skrevet en bok. Men i mange år skrev jeg en påskekrim hver påske hvor alle kollegaene mine dessverre ble drept hvert år..
Ble intervjuet o
I tillegg til reklameinnlegget om bøkene sine hadde Sophie Elise et innlegg hun kalte My day, og som ja handlet om dagen hennes.
Sophie Elise startet dagen med en treningsøkt hos sin personlige trener. Jeg startet gårsdagen med å få min begredelige kropp ut av senga og få Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn og meg selv klare til å dra på jobb 06.30. Mannfolka klarer seg stort selv da, og de fikk både luftet hundene, gravd frem bilen og måkt innkjørsla før vi skulle ut.
Etter treningsøkta tok Sophie Elise på seg sin store lilla fuskepels og beundret himmelen langs Aker Brygge. Jeg beundret himmelen gjennom bilvinduene mens Gamle Gubben Grå kjørte først ut til Tyristrand med Yngste Sønn, og så til sykehuset med meg før han dro på sin jobb. Skikkelig kjedelig å bare ha en bil på deling. Snart lønningsdag, og da skal jeg prioritere å ha Lille Bille på verksted, igjen.
Sophie Elise mener at våren er så fin i Oslo. På veien tur retur Tyristrand var det helt klart 
Sophie Elise gikk til Asia, som jeg antar er et serveringssted og ikke en verdensdel. Der møtte hun to venner for å snakke karriere, vennskap og inspirere hverandre.
Jeg dro på jobb. Det er vel det som kalles å gjøre karriere..
Så satte hun seg i bilen for å lytte på podkast og spise mer.
Jeg spiste middags-rester i lunsjen, og etter jobb satt jeg på med en kollega ned til Rådhuset. Og holdt på å ramle så lang jeg var på fortauet før jeg kom frem. Heldigvis gikk det bra – bortsett fra en vridning i ryggen.
På kvelden fikk Sophie Elise besøk av en venninne.
Jeg tilbrakte deler av ettermiddagen på politisk møte på Rådhuset før Gamle gubben Grå hentet meg og vi dro hjem Der ventet mer snømåking på Gamle Gubben Grå og middagslaging på meg. Etter middag flatet vi ut i hver vår sofa.
Sophie Elise skriver at i dag kommer det en make-up artist hjem til henne. Det dukker forhåpentligvis ikke opp en slik en her hjemme. For huset ser ikke ut, og ikke denne kjerringa heller. (Her hadde make-up artisten fått noe å bryne seg på…) Like greit, det. Jeg skal ikke noe sted. Bare ligge inne på sofaen å håpe at ryggen er bedre i morgen.
For et fint liv jeg har.
Ser dårlig ut det her..hehe.. :)) Ja man har ulike typer liv..men det ene kan være like bra eller dårlig som det andre..og blogger med ulikt innhold er bra , litt for enhver smak ..og jeg liker din skrivestil med en humoristisk undertone godt 🙂 God bedring til deg <3
Takk.
Jeg har respekt for toppbloggerne, men synes fenomenet er interessant. Ulike liv og ulike synsvinkler er det som gjør blogglesing så utrolig interessant..