Det er kaldt ute, og kaldere skal det bli. Det gjør gjerne det på denne tiden av året.  Meteorologisk institutt melder om at det kan komme snø i fjellet i løpet av kvelden.  Skal man tro alle hyttefolk som klager over at de ikke har råd til å bruke hytta i vinter gjør kanskje ikke det så mye. Skal man tro bilkøene gjennom distriktet oppover mot Vadres og Hallingdal er det fremdeles nok av de som tar seg råd.

Ringerike kommune setter ned temperaturen i alle sine bygg til 20 grader leser jeg i lokalavisa. Det samme gjør Raymond i Oslo leser jeg i Aftenposten. Han senker og temperaturen i alle svømmebassengene kommunen har. Ringerike har ikke så mange basseng å senke temperaturen i.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

La oss glemme Ringerike litt og konsentrere oss om Raymond.

Raymond Johansen sier at han skjønner at tiltakene blir upopulære. Men situasjonen er allerede alvorlig for Oslo kommune, forteller han. Krigen i Ukraina kommer til å skape en krigsvinter også her hjemme.

leser jeg i Aftenposten.
Det er noe som skurrer i mine ører her.  Ukraina er i krig, den er grei. Eller det er langt fra greit, men det er et faktum man ikke kan motsi. Men den neste setningen; Det kommer til å skape en krigsvinter her og. Den kjøper jeg faktisk ikke.
Det er ikke strømkrise i Norge. Det er strømpriskrise. Raymond senker temperaturen i svømmehallene og truer med å skru av lyset i lysløypene ikke fordi faren for strømmangel er så stor, men fordi strømregninga til Oslo kommune har blitt enorm.
Det er ikke strømmen som skaper krisa, men strømprisen.  I Ringerike sparer vi 4 millioner kroner på å senke temperaturen med en grad i alle kommunale bygg. Det er litt penger på et kommunebudsjett.

Det koster et sted mellom 10 og 20 øre å produsere en kwh.  Den produksjonskostnaden har ikke økt selv om det er krig i Ukraina.
Det er heller ikke Ukraina som produserer norsk strøm, så det at det er krig i Ukraina påvirker ikke strømproduksjonen i Norge.
Eller burde ikke gjøre det.

Mesteparten av strømmen vi bruker i Norge produserer vi i Norge. Med litt enkle sparetiltak er jeg sikker på at vi fort kunne bli så og si selvforsynte med strøm hvis regjeringen hadde ønsket det, og tidligere regjeringer ikke hadde underskrevet avtaler som gjør oss til en del av det europeiske strømmarkedet.  Så. Raymond, slutt å skylde på Ukraina. Plasser skylda hos de som har ansvaret. Plaser den hos Erna og hos Jens og hos regjeringene de har ledet.

For mens vi skrur ned varmen i så vel offentlige bygg som private hjem, mens matkøene øker og foreldre står i vaskekjelleren klokka 2 om natta for å vaske og tørke klær mens strømmen er på det rimeligste i håp om å ha råd til både strøm og mat neste måned. Mens mange undrer seg på om hvordan de skal få råd til å feire jul i år. Mens landet gjør seg klar til krigsvinter uten krig, så er det noen som kan løfte stetteglassene og utveksle en skål for tidenes overskudd – og gleder seg til en historisk høy bonus de kan ta med seg når de feirer jul på hytten. Kraftselskapene går utrolig godt i disse tider. Produksjonskostnadene har ikke økt, mens prisen på det Europeiske markedet har vært historisk høy. Skål, da dere! Skål for oss og vår evne til å utnytte markedet for maks profitt.

Til å være “kommunist” har jeg ikke så mye i mot at noen produserer en vare og tar den prisen markedet er villig til å betale. Jeg kjøper tykke hjemmestrikkede raggsokker til 300 kroner fra Barndomsvenninna uten å blunke. Jeg vet hvor mange timer jeg hadde brukt på å omgjøre garn til sokker. Jeg setter pris på god mat laget av en flink kokk på restaurant. Betaler en håndverker det han forlanger for å male hus eller skifte tak. (Etter å ha innhentet flere prisoverslag)

Men det er ikke kraftselskapene som eier elvene våre, fossene våre eller vannet vårt.
Kraftselskapene tar seg utrolig godt betalt for å selge meg strøm laget av vårt felles vann som renner i våre felles fosser og stryk. Råvaren er felleseie. De lat den renne gjennom deres turbiner og på den måte skape kraft. Den biten har en pris på mellom 10 og 20 øre pr kwh. Og så selger de den strømmen til forbrukerne til en pris som gjerne et 10 ganger så høy som det det har kostet dem å produsere den. Er det rart jeg føler meg ranet? Ranet av meg selv.

Ja, for det er stort sett jeg og alle dere andre som eier kraftselskapene. Det er kommuner, fylkeskommuner eller staten som har aksjemajoriteten i de fleste norske kraftselskap.
Så mens kraftselskap eierne ligger våkne om natta og lurer på hvordan de skal få råd til å betale sin egen strøm, betale regninga til et selskap de er medeier i. Mens Raymond senker temperaturen i Oslos klasserom og svømmehaller for å få råd til å betale strømregninga til et kraftselskap Oslo kommune har aksjemajoriteten i  øker bonusen og milionlønningene til direktørene i kraftselskapene. De har jo vært så smarte og utnyttet markedet og sørget for maks profitt.
Er det bare jeg som synes at noe skurrer?

Joda, vi får strømstøtte. Vi betaler strømregning i dyre dommer, og så får vi noe av det tilbake i form av støtte. Hadde det ikke vært smartere og bare satt ned prisen i stedet for først å ta pengene våre, beholde de en måneds tid og så gi de tilbake i form av noe de kaller støtte og som de forventer at vi skal være takknemlig for?

De fleste jeg kjenner liker å klare seg selv. De liker ikke å stå med lua i hånda og motta almisser, veldedighet, eller støtte.
Det å gjøre alle husstander avhengig av støtteordninger gjør oss på en måte underdanig staten. Vi må oppføre oss pent og innordne oss det regjering og stat bestemmer slik at vi får den støtten vi trenger så vi får råd til lys, varme og alt det andre vi er avhengig av strøm til. Så vi får tilgang til nødvendig infrastruktur.

Det er ikke krig i Norge. Vi trenger ikke forberede oss på en krigsvinter.
Men vi må forberede oss på en kald og mørk vinter. Det er indirekte en følge av at Europa har gjort seg avhengig av å importere gass fra Russland.  Når vi så har en regjering som ser det mer viktig å påse at vi overholder våre europeiske forpliktelser enn å sørge for at norske husstander har råd til lys i lampa og varme i stua. Ja da må vi belage oss på en kald og mørk vinter.
Men det er ikke krigen i Ukraina sin skyld. Det kan vi takke norske politikere og deres innbitte tro på markedskreftene for.