Å så lett det hadde vært å la selvmedlidenheten vinne i dag. Krype godt under pelspleddet og ligge der å tenke dystre tanker om hvor urettferdig livet føles akkurat nå. Jeg gjorde det en stund, men jeg var ikke i noe bedre humør da jeg motvillig krabbet frem fra teppehaugen for å tisse.
Jeg har god grunn til å være sur og trist i dag. God grunn til å ligge under pleddet å synes synd på meg selv. For noen oppfører seg langt fra pent, og det er meg det går ut over.
Egentlig hadde noen fortjent et aldri så lite raserianfall i dag. Litt klar tale, Brit uten filter. Jeg lar pelspleddet ligge i en haug borte i sofaen, snører på meg skoa, tar med meg Charlie Chihuahua og drar ut på tur.
Vi labber av gårde på snødekte stier. Verden er grå, humøret er grått. Selvmedlidenheten er med på turen. Den passer til været.
Selvmedlidenhet og sutring er sikkert greit for å få klikk på blogg, men det er lite egnet hvis man føler seg tråkka på og har lyst til å reise seg igjen. Og jeg, jeg er liksom en sånn som klaret å karre meg opp igjen gang på gang. Jeg tror de kaller det en stayer.
En tur ut gjør alltid godt. Litt kald luft klarner tankene selv om tåka ligger tung. Jeg finner frem en liten kanon og pusser litt på den. Kan være kjekk å ha sånn i beredskap. Man vet aldri når man får bruk for en kanon.
Selvmedlidenheten ble igjen et sted i tåkehavet. Nå skal jeg lage middag. Varm tomatsuppe med mye smak, italienske kjøttboller og hvitløksbagetter. Etterpå skal jeg forberede meg til morgendagens kommunestyremøte.
Når kvelden glir over i natt og jeg krabber under dobbeldyna skal jeg kose meg med å finjustere planen min. Det blir ikke noe raserianfall. Det blir ikke snørr og tårer på denne kjerringa her. Noen har tråkket på feil person, noen har tråkket på meg. Det kommer noen til å merke at ikke var så veldig smart. Hevnen er søt min venn.
Så godt å gå ut for å lette på alt som tynger en. Det virker nesten som tungsinnet blir litt lettere. Så kommer de gode planene også frem. Litt godt er det jo å bli under pleddet når været også er grått.
Lykke til med forberedningen til møtet
Takk
Selvmedlidenhet hjelper ikke mye det nei.. Stå på men ikke la hevnen bli alt for “søt”da.. så du ikke må sitte i fengsel i jula for å skutt noen med kanon.. (bare fleipa litt altså… ) Gode førjulsønsker til deg <3
Skyter ikke spurv med kanoner Og hevnen må holde seg innenfor lovens grenser. Har jo tenkt meg på tinget, og da kan jeg ikke bli bra inne.
❤️
Uff da……….Ta igjen! Eneste som funker. Stå med lua i hånda er vi ferdig med!
Å stå med lua i handa er liksom ikke meg. Men jeg er lite flink til å stå på for meg selv. Men jeg har ei som er mer enn villig til å gå i krigen med meg og for meg. Jeg må nok utkommandere henne. Behøver ikke fikse alt selv…
At du skal være skyteskive er skivebom, tenker jeg. Selvransakelse er en god ting, men det forutsetter evne til selvinnsikt. Det er det ikke alle som eier. Man skal heller ikke godta å være søppelbøtte for uberettiget raseri og beskyldninger.
Når det gjelder hva du skrev om kokken i forrige innlegg då synes jeg at du traff kjernen. Han bør se hva han selv utsetter sine unger for i det han øser ut av seg. Det er ikke noe godt forbilde. Andre har sikkert også forbedringspunkter.
Uansett, over skyene er himmelen alltid blå. En liten klem følger herfra til oppmuntring.
Takk for klemmen.
Den jeg retter kannen mot fortjener å være skyteskive.
Selv med påskrudd selvinnsikt mener jeg fremdeles at det blir begåtturett.
Men jeg ønsker ikke innta offer-rollen.