Jeg skrev aldri noe innlegg om 21 måter å dø på. Jeg ønsker heller å fokusere på hvordan man skal leve enn hvordan man skal dø.  Prise livet med alle sine fasetter om du vil. Ellers slo teorien min om å skrive om piller, alkohol, selvmordstanker og hjerteoperasjon til. Jeg er i dag oppe på en 10. plass og hadde 298 flere sidevisninger enn dagen over.

Men det er når det begynner å bli vanskelig.
Hvordan holde på leserne i dag og.  Jeg kan jo ikke sitte og skrive om De mørke tankene… dag etter dag. Det var det innlegget som fikk flest sidevisninger.

Eller jeg kan jo det.
Det er nok av bloggere som omtrent ikke skriver om annet enn triste tanker, og flere av de ligger høyt oppe på lista.  Jeg tror helt klart jeg ville klare å knotte ned mye sorg og elendighet her på bloggen hvis jeg gikk inn for det.

Men hva ville det gjøre med meg?
Sitte her ved tastaturet og knott ned den ene triste historien etter den andre.
Grave meg ned i gamle minner om triste ting som har skjedd meg i livet, og ja jeg har nok å ta av.
Men ville det gjøre dagene mine gode?
Ville det å se grafen over antall klikk  stige stadig oppover og pengene vokse sakte og sikkert på konto veie opp for det det ville gjøre med psyken min og dukke ned i sorg og elendighet gang på gang, dag etter dag?

Nei, jeg tror jeg må finne på noe annet og samtidig holde på leserne mine.
Jeg ofrer ikke min egen psyke for klikk.

Jeg har altså avansert fra 12 til 10. plass. Tre blogger som i går var over meg på lista har nå havnet under meg, og en som var under meg i går har gått forbi meg og ligger nå over meg.
Det pirrer selvsagt min nysgjerrighet.  Hva har Spis og Spar skrevet om som gjør at hun stiger raskere oppover på lista enn meg?

Hun har skrevet om blomkålvinger. Lavkarbo crispy blomkålvinger.
Jeg visste ikke at blomkål hadde vinger, og jeg tror aldri jeg har sett et blomkålhode fly gjennom lufta.
Og når jeg ser på bildet som topper dette blogginnlegget, så må jeg med skam meddele at blikket mitt dras mer mot kyllinglåret enn mot blomkålen.

Jeg dra litt på smilebåndet når jeg leser oppskriften.  Disse blomkålvingene er panert i baconcrisp.  Kanskje noe for Gamle Gubben Grå?  Han pleier å prøve og lure bacon i alle mine vegetar-retter.
Blir spennende å se hva han finner på i dag. Etter min plan skal vi ha Halloumi- og søtpotetburgermed avocado og krydret tomatmarmelade.  Dette kan bli gøy.  Jeg skal holde dere oppdatert.

Litt interessant å merke seg at Lavkarbo crispy blomkålvinger drar flere lesere enn fem innlegg om sorg og elendighet. Jeg må lage et innlegg om mat. Gamle Gubben Grå skal lage vegetarmiddag. Det tror jeg kommer til å bli bra.

Nå skriver også Mat fra bunnen om mat, og hun har rast nedover på lista. Det har kanskje noe med at hun ikke har kommet med noe nytt innlegg siden hun kom med ukesmenyen sin på søndag.  Det å blogge, komme med innlegg er nok en forutsetning for å holde seg høyt oppe på lista.

Ei som leverer innlegg i bøtter og spann, men likevel raser nedover på ista er Monica Vederhus.  Hele 4 innlegg hadde hun i går, likevel holdt det ikke til mer enn en 13. plass fra 8. plass dagen før.  Så teorien min fra i går om mange nok innlegg sprekker litt der. Fint. Da trenger jeg ikke skrive 5 innlegg i dag.

En annen som raser nedover på lista igjen er “Han i boden”.  Han har jeg gitt opp å snakke fornuft til.  For selv om han slenger spagetti oppover veggene og skylder på Norsk Ukeblad skriver han i begge innleggene sine stort sett om boka han prøver å få lest.  Uleste bøker gir ikke klikk.  Det prøvde jeg ut allerede i april.
Hvis jeg i løpet av dagen får tid til å kose meg med Harry Hole og Kniv, så behøver jeg ikke skrive blogginnlegg om det.

Boka han i boden er så opptatt av ligger fremdeles ulest i bokstabelen på hjørnebordet. Jeg ryddet i bokhaugen i går, den hadde rast ut og ned mellom sofaene.  Tok vekk de bøkene jeg har lest sånn halvveis, eller regner med at jeg aldri kommer til å lese. Boka jeg ønsket meg og fikk til bursdagen min i august i fjor for eksempel.  Boka til en blogger fra Alta. Nå går den rett i biblioteket i kjelleren. Interessen for den er overhode ikke til stede lenger, og nei jeg ønsker meg ikke flere bøker fra denne bloggeren. (Greit å si fra siden det nærmer seg ny bursdag og ny bokutgivelse.)

Hva skriver de om de 9 som er over meg på lista? Det er jo de jeg må lære av for å holde på leserne mine.  Jeg tror ikke alle skriver om blomkål, selv om det helt tydelig drar mange lesere.

Andrea Sveinsdottir svarer på spørsmål om forlovelse og bryllup. Jeg må jo klikke meg inn. Frieriet til Morten var jo så søtt.  Men jeg klikker meg raskt ut igjen fra den 20 minutter lange vloggen. Bryllupet skal ikke stå før i 2023 eller 2024!  Jeg regner med at planene ikke er så håndfaste ennå.  Dette har jeg god tid til å dykke ned i.
3 års planlegging.  Jeg tror vi kun hadde 4 maks 5 måneder å planlegge vårt bryllup på.
Gamle minner pleier jo og selge. Kanskje kommer det et innlegg om bryllupet vårt.

Vibbedille skriver om strikking, strikketing og stjeling av strikkeoppskrifter. Samme gamle leksa der i gården altså. Ikke noe jeg kan lære av. Ja, jeg kan strikke. Yngste Sønn spurte her om dagen om jeg noen gang hadde blitt ferdig med noe av det jeg hadde strikket. Jeg ramset opp i fleng, men bortsett fra kluter er det årevis siden jeg hadde noe på skrytelista.  Eldste Sønn har ønsket seg Kvikk-lunsj lua i årevis.
Hm, kanskje jeg skulle fikse det?

Mette Ask og  Mamma på hjul er på ferie.
Vi var på en miniferie tidligere i uka. Endelig kan jeg skrive om Kaupanger Stavkirke

Doc og Dask skriver om å ikke rydde i garasjen.
Det kan jeg og skrive innlegg om, men lar det være for husefredens skyld.

Monica Winther skriver om time hos psykiateren.  Jeg orker ikke dukke ned i mørke tanker også i dag, selv om det gir klikk.

Ida Wulff har det samme gamle reklameinnlegget. To uker uten fornying og fremdeles en tredje plass. Imponerende!!!

Så Gamle Gubben Grås matlaging, bryllupsminner, ferieminner og kanskje litt strikking er oppskriften for ytterligere klatring på bloggtopplista.  Av de ideene har jeg mest tro på Gamle Gubben Grå.