kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Det er ikke så ofte Psykologvenninna og jeg har sett hverandre i det siste, men her om dagen var det tid for en stor kopp kaffe-latte og en god prat.
Hvordan og hvorfor blir kanskje litt komplisert å komme inn på, men samtalen dreide seg etter hvert om psykopater og narsisser.
Jeg undret meg over at enkelte synes å bli tiltrukket av denne mennesketypen gang på gang. Går inn i det ene skadelige forholdet etter det andre til mennesker med dominerende trekk og psykopatiske tendenser. Ja, enten det er partnere, venner, naboer eller bekjente så virker det som om noen er rene magneter på psykopater. Hva gjør at de ikke tar lærdom av egne erfaringer og klarer å styre unna denne mennesketypen? Jeg vet om folk med psykopatiske trekk i min omgangskrets, men jeg vasser ikke rundt i psykopater samme hvor jeg går og står.

“Tror du alle som folk kaller psykopater i slike samtaler som vi har nå ville ha fått den diagnosen av en fagperson?” spør Psykologvenninna meg.  Og nei, det tror jeg selvsagt ikke.  I dagligtale har “psykopat” blitt en karakteristikk enkelte slenger ut av seg om alle menneskene de ikke liker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Hvor mange mennesker har du betegnet som psykopat siste måneden, eller siste året?” fortsetter Psykologvenninna.
Jeg trenger ikke tenke meg lenge om. “Svært få, antakeligvis ingen” svarer jeg. “Jeg pleier ikke å dele ut psykologiske diagnoser til eller om folk.”
“Hvor mange mennesker har du møtt på det siste året som har provosert deg, som har gjort deg forbanna og som du virkelig har mislikt?”
Jeg tenker ette litt lenger denne gangen, for den lista er lang! Det har vært et frustrerende år på mange måter. Det var noen av de andre pasientene på Treningsleiren jeg måtte holde en viss avstand til for at ikke ei sliten kjerring skulle komme med litt for klar tale. Da jeg krangla som verst med NAV var det nok noen ansatte der jeg ikke hadde alt for høye tanker om. Jeg er ikke stolt av det, men det er et par stykker fra min tidligere arbeidsplass som jeg har uttalt at jeg håper jeg aldri ser for mine øyne igjen! Og hvis jeg skal være ærlig tror jeg det er best for dem og, at vi aldri treffes.
Det finnes vel og en og annen politisk motstander jeg heller ikke har for høye tanker om…

Psykologvenninna ser at jeg tar en liten opptelling i hodet og fortsetter. “Tallet er uviktig. Jeg skjønner det er en del, og at du har lista di relativt klar for deg”  Jeg nikker. “Hvor mange av de tror du at er psykopat eller har psykopatiske trekk?”
Jeg tenker meg om. Ingen av de på treningsleiren var psykopater. Det var helt andre grunner til at jeg mislikte dem.
Ingen av mine politiske motstandere vil jeg heller klassifisere på den måten, selv om enkelte kanskje er litt høye på seg selv. Men nei, ikke psykopater.
De NAV-ansatte var ansiktsløse mennesker, upersonlige, kalde, firkantete og langt fra løsningsorienterte. Noen av de tror jeg hadde stor glede av å være vrange, og å sende negative beskjeder fredag ettermiddag klokka 15.29. Men de var for ansiktsløse og anonyme at det er umulig å hevde at de var psykopater.
“Jeg tror en av de jeg tenker på har psykopatiske trekk, og muligens er psykopat” konkluderer jeg og tenker på en av de jeg håper jeg aldri ser for mine øyner igjen.

“Du tror en har psykopatiske trekk, og muligens er psykopat, sier du” fortsetter Psykologvenninna.  “Men du har ikke kalt noen for psykopater, ikke i samtale med andre, og ikke for deg selv” Hun tar en slurk av kaffen. “Det virker på meg som om det ligger langt inne for deg å kalle et menneske for psykopat, samtidig er du en av de menneskene jeg kjenner som er rå til å kalle en spade en spade.  Du er god på tydelig tale og klare beskjeder. Noen ganger litt for god.” Hun lar den siste setningen synke litt inn før hun fortsetter. “Hvorfor tror du at du ikke vasser i psykopater?”

Et øyeblikk blir jeg litt bekymret. Kommer denne samtalen, disse spørsmålene til å føre frem til at jeg tilslutt må innse at jeg selv er en psykopat? Jeg antar at psykopater sjelden definerer seg selv som psykopater…
Men jeg svarer på spørsmålet til Psykologvenninna. Litt nølende, redd for hva som kan komme.
“Jeg tror at jeg ikke vasser rundt i psykopater fordi jeg ikke tiltrekkes av sleipe slimåler med stort ego” Der slo det med klar tale inn. “De fleste av de trekkene ved psykopater som andre finner karismatisk, som verdensvant og litt selvgod finner jeg ikke karismatisk.  Jeg tror heller ikke jeg tiltrekker meg psykopater fordi jeg ikke fremstår som en person som er lett å manipulere.” Jeg ser hardt på venninna.  “Jeg er kanskje dum og naiv nå, men jeg tror at jeg ville merke manipuleringen raskt nok til å trekke meg unna, opprette avstand.”

Psykologvenninna nikker. “Du er nok inne på noe der.  Du er ikke den typen som lettest blir offer for psykopatenes sjarm. Det er ikke dermed sagt at du går fri for å bli utsatt for psykopater.” Jeg nikker, og tenker nok en gang på hun jeg håper jeg aldri ser mer til.

Psykologvenninna fortsetter. “Hvordan tror du en psykopat ville karakterisere en psykopat i sin nærhet?”
Jeg tenker litt på spørsmålet. To psykopater..  “Jeg tror han fort ville karakterisere en psykopat som psykopat, eller i det minste narsiss.”
Psykopatvenninna nikker.
“Så hvordan konkluderer vi her?.” Hun ser på meg og fortsetter.  “De som vasser rundt i psykopater hvor enn de går og står er enten ofre som tiltrekkes av og tiltrekker seg psykopater. Altså at de virkelig omgir seg med den typen mennesker og virkelig trenger hjelp.” Hun tømmer kaffekoppen. “Eller så er de psykopater som definerer alle andre som det for å få egen makt.”

Støre sine lekkasjer fra statsbudsjettet som legges frem om få uker er at mange vil bli skuffet.  Vi går tøffe tider i møte. I stedet for et budsjett hvor det planlegges strykninger av områder og satsing på utbygging av veier, baner og prestisjebygg vil det bli reelle kutt på flere områder. Ja og et mer rettferdigv skattesystem. De rike vil måtte bidra mer gjennom økt formueskatt enn de har vært vant til under Erna

De rikeste av oss er en pressgruppe som er vant til å bli hørt. Nå øker de presset på regjeringen for å unngå at de skal bidra mer til fellesskapet. Dem ene rikingen etter den andre melder flytting til Sveits. Og de som ikke har funnet sitt lille chalet. (Muligens ikke så lite, når jeg får tenkt meg om.) gir full støtte til de som drar med å sutre høyt i alle media som gir de spalteplass om hvor grusomt det er å være superrik i Norge i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sutring over å måtte bidra til fellesskapet og storkarer som furter avgårde til Sveits med formuene sin når det går mot tøffere tider her får liten medfølelse hos meg.  Jeg har i grunn alltid hatt liten tålmodighet med både sutring og furting. Ikke egoisme heller når jeg tenker meg om.

For denne sutringen og furtingen er da ikke noe annet enn ren egoisme? Onkel Skrue som bader i pengebingen sin, og er livredd for at B-gjengen, Macika fra Tryll eller Jonas og skattemyndighetene skal få tak i så mye som en liten lykke-tiøring.  De er som vrange, bortskjemte barn som tramper i bakken og skriker meg, meg, meg!

For hva et det Jonas vil bruke skattepenger på? Hva er det staten bruker pengene de får inn i skatter og avgifter på? Jo de vil bruke den på bedre veier, strømstøtte til bedrifter så vel som private, på skole, barnehage, eldreomsorg, sykehus….. kort sagt å holde samfunnet i gang og sikre god velferd for alle – ikke bare de som har råd til å betale.  Er det ikke litt egoistisk og ikke ønske å være med på spleiselaget?

Mens køene for å få utdelt matposer øker, mens vi hører om folk som må prioritere mellom å betale strømregningen eller mat på bordet i Norge er det noen som langt fra sulter som ikke vil yte sin skjerv. Kan det kalles noe annet enn ren og skjær egoisme?

Folk får flytte hvor de vil for meg, men forvent ikke medynk eller respekt fra meg. Mus forlater skuta når det blåser opp til tøffe stormkast. Menn blir ved roret og bidrar så godt de kan med å få skute og mannskap gjennom stormen.

I går klarte jeg å være mer opptatt av kvalitet enn kvantitet og kastet meg ikke over tastaturet i tide og utide.  Det ga uttelling i litt færre sidevisninger og en 10. plass. Det er en stund siden jeg var så langt oppe på bloggtoppen, det styrker meg i troen på at jeg har rett strategi.

Ikke det at det ikke var ting i løpet av gårsdagen som vekte engasjement.
Jeg synes valgresultatet i Sverige er verdt noen ord. At Sverigedemokraterna nå er det nest største partiet i Sverige gjør meg betenkt. Sverigedemokraterna er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og EU-skepsis.
Eller det med EU-skepsis er ikke så bekymringsfull, men resten…

Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet.  Sverigedokraterne taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere.
I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.» Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet som igjen hadde opprinnelse i blant annet den «nasjonalrevolusjonære» kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser.

Valgresultatet i Sverige ble nærmest dødt løp. Rundt 45.000 stemmer og ett mandat skiller rød og blå side før opptelling av blant annet brevstemmer.  Blå side har marginene på sin side.  Det endelige resultatet ventes å være klart i morgen eller torsdag.
Da begynner regjeringsforhandlingene – forhandlinger som antakeligvis også inbefatter Sverigedemokraterne som nå er det største partiet på blå side.
Hvor mye av deres politikk de vil få gjennomslag for i disse forhandlingene gjenstår å se.
Mulig de kan fire på kravet om fotlenke på personer som er ferdig sonet mot at man begrenser litt på homofiles rettigheter.
Mulig de frafaller kravet om livsvarig fengsel mot å få ordninger som på sikt fører flere kvinner tilbake til “folkhemmet” .
Hvor mye kan et parti som har ca 20 % oppslutning i Riksdagen regne med å få gjennomslag for når det gjelder invandringspolitikken, som er den saken de har profilert seg sterkt på.
Vel, det blir spennende å følge med på, men jeg ser ingen grunn til å heise flagget.

Merket meg og at mange av landets rikeste var ute i media i går og klaget over hvor hardt det er å være rik i Norge i dag.  Ja, så hardt er det at Kjell Inge Røkke nå har sett seg nødt til å flykter til Sveits.  Hvis han hadde fortsett å ha bostedsadresse her i landet kunne han jo riskere å måtte bidra med litt mer av formuen sin til fellesskapet i form av økt formue- og eiendomsskatt.
Alle skjønner jo at det er totalt urimelig at de som er skikkelig rike skal bidra på samme måte som oss andre til å få oss alle gjennom den dyrtiden som venter.
Vel, jeg har ikke medfølelse med noen av rikingene. “Gjør din plikt, krev din rett” het det i et gammelt slagord fra Arbeiderbevegelsen. Jeg er møkk lei folk som er veldig flinke til å pukke på rettighetene sine, men ikke er villige til å gjøre sin plikt.

Både det svenske valget og rikinger på rømmen var og til stede i tankegangen i går kveld når vi i programkomiteen i Rødt Ringerike hadde vårt første arbeidsmøte for å få laget programmet vi skal gå til valg på neste høst.
Nå er det under ett år til valget, det er på tide å starte å få våre løsninger på alle de utfordringene samfunnet står ovenfor kjent for velgerne.

Jeg tror det største problemet i så måte blir å få folk til å forstå at dette blir en periode hvor vi må ha knallhard prioritering av hva vi skal bruke felleskapets midler på. At skal vi ha råd til å ha nok voksne i barnehagen, sykehjemsplasser til de som trenger det og gode og trygge tjenester til innbyggerne – ja så må vi kutte ned på konsulentbruken og nøye oss med å ha en ordfører.
Vi må kanskje utsette noen prosjekter det hadde vært skikkelig morsomt å investere i for å få råd til det vi virkelig trenger.
Vi trenger 200 nye sykehjemsplasser før 2029, da er det kanskje andre investeringer som må vente.

Det er mye morsommere å stå på torget i en valgkamp å love gull og grønne skoger enn å stå og snakke om knallharde prioriteringer.
Det å få forståelse for at kommunekassa ikke flyter over av melk og honning, og at vi må prioritere det nødvendige og litt kjedelige som eldreomsorg, lærertetthet og nødvendig vedlikehold er ikke alltid like lett å selge inn hos velgerne.
Jeg tror det blir den største utfordringen med dette valgprogrammet, å få ansvarlig politikk til å være det velgerne ønsker.

Regnet har sluttet, blå himmel kommet til syne.  Det er på tide å starte dagen.

Det er ikke sant som enkelte tror at en får tusen ekstra sidevisninger bare fordi man skriver om navngitte toppbloggere. Jeg fikk ikke mer enn snaut 200.  Og for å være ærlig tror jeg det kom like mye av at jeg kom med hele 4 innlegg i går.  Jo flere innlegg, jo flere sidevisninger.

Så det at en blir slått ned i støvlene av bloggere som hamrer ned enda flere innlegg enn meg på en skarve søndag tar jeg med knusende ro. I går ser jeg at en av toppbloggerne har hele seks innlegg.
Jeg er mer opptatt av kvalitet enn kvantitet, selv om jeg muligens syndet litt mot det prinsippet i går. Jeg mener, det innlegget om brødskiva mi kunne jeg ha spart meg.
Det er bare det at mat er noe som gir klikk. Av de 11 som er over meg på lista i dag skriver 4 om mat.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg må innrømme at det faktum at tre dager gamle innlegg om stekt torsk drar mer lesere enn mine fire innlegg sier sitt om kvaliteten jeg leverte i går. Ja og at et ukes gammelt innlegg med en for lengst utgått rabattkode gjør det samme.
Hey! Jeg skrev om hjemmegym jeg og! Og selv om jeg ikke delte ut rabattkoder fortalte jeg hvordan du kunne skaffe deg treningsutstyr gratis.

Men jeg har ikke tenkt å analysere alle toppbloggerne i dag. Dette skulle jo handle om Blodrøde voldsvenstre.  
Jeg er mye mer lei av å lese den frasen enn jeg er lei av å lese om gammel fisk. Et utsagn blir ikke en sannhet selv om den gjentas til det kjedsommelige.

Jeg sier ikke at ikke kommunismens historie har vært blodig. Det tror jeg de aller fleste ideologier og religioner har. Det var vel mer sverd og hodekapping som kristnet landet vårt enn troen på en god og kjærlig Gud.  Det betyr selvsagt ikke det samme som at dagens kristne vil ty til vold for å omvende vantroe og hedninger.

La oss ikke være helt historieløse. La oss se hva de Blodrøde har bidratt med her i landet skal vi si de siste hundre årene?
Osvaldgruppen var en sabotasjeorganisasjon i Norge under andre verdenskrig. Fra sommeren 1941 og frem til oktober 1944 gjennomførte den omkring 100 aksjoner mot det tyske okkupasjonsregimet. Osvaldgruppen var en del av den kommunistiske motstandsbevegelsen.
Det var og med hjelp av blodrøde soldater fra Sovjetunionen at Øst-Finnmark ble frigjort fra de tyske nazistene på den samme tiden.

Noen av de som bruker begrepet blodrøde voldsvenstre assosierer seg kanskje mer med brunskjortene enn med “Gutta på skauen”. Jeg er at det ofte heies på dagens gjenger med lignende ideologi, sånn som de som reiser land og strand rundt for å spre hat og brenne bøker.

Jeg ser og at noen til stadighet setter likhetstegn mellom blodrøde voldsvenstre og kvinnemisshandling og voldtekt av barn. Da er det ikke bare historieløst men direkte bevisst eller ubevisst feilinformasjon. Jeg tror det knapt finnes et mer feministisk parti enn Rødt. Det er jo vi som har alle rødstrømpene ikke sant?
Jeg kan gi dere et par eksempler fra Rødt sitt program for å underbygge min påstand.

Rødt har programfestet at vi i Norge skal håndheve utlendingsloven slik at kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl.

Partnervold er fortsatt et stort samfunnsproblem, Rødt arbeider for bedre forebygging og å gjøre det lettere å komme seg ut av et voldelig forhold. Derfor vil Rødt sikre stabil finansiering av krisesentre i alle kommuner.
I dag er det mange som ikke anmelder voldtekt fordi de opplever å ikke bli tatt på alvor, dette må vi endre på! Derfor vil vi at politiet skal ha en egen spesialenhet som etterforsker voldtekter. I tillegg må vi ha bedre seksualundervisning i skolen, med fokus på å sette og å respektere grenser.

Jeg kunne komme med mange, mange flere eksempler fra Rødt sitt program på at enkelte driver direkte vranglære, men jeg skal la det være nå. Det kommer garantert flere innlegg om Rødt sin politikk.  I går var det ett år til neste valg. I kveld starter vi arbeidet med å lage valgprogrammet vi skal gå til valg på her på Ringerike. Lurer du på noe om Rødt og Rødt sin politikk er det nok bedre å forholde seg til min blogg enn å tro på alt som skrives av folk som bare ønsker å spre løgner og lage drama.

“Eye of the Tiger” tordner ut av anlegget. Det er på tide å gymme litt.  Drømmehuset har selvsagt eget hjemmegym – eller…..
Vi har kanskje ikke et helt rom viet til trening.  Det ville vært litt dum utnyttelse av arealet her i huset. Jeg mener siden det eneste Gamle Gubben Grå trener er drøvelen, og jeg ikke hadde trent siden gymnaset da jeg entra treningsleiren sist høst så har vi prioritert bibliotek og bar fremfor treningsrom.

Men vi har et treningsapparat!  Eller, jeg er litt usikker på om det virkelig kan kalles et treningsapparat. Jeg har en slik stor treningsball. Fikk den i julegave av Yngste Sønn til jul i fjor. Den sto langt opp på ønskelista, og er faktisk i bruk oftere enn dere kanskje tror. Gjorde jo ikke lysten til å bruke den noe mindre at Datteren utbrøt “Du ble ti år yngre med en gang du satte deg på den ballen, Mamma!” da jeg demonstrerte den for resten av familien sent sist julekveld.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eget hjemmegym… Tanken har modnet litt i hodet mitt i løpet av dagen. Kanskje vi skulle satse på det her i Drømmehuset?
Jeg tror sannsynligheten for at Gamle Gubben Grå og jeg ville trene her hjemme er langt større enn at du noen gang vil se verken meg eller Gamle Gubben Grå på et treningssenter. For oss er dørstokkene på slike steder kjempehøye. minst et par meter høye.

Tenker du på at nå har det klikka for kjerringa? At å svi av en hel haug med gryn på treningsapparater hun aldri kommer til å bruke er det siste denne kjerringa trenger.
Vel, hvem snakker om å bruke penger på svette og støle muskler?
Bare i dag er det blitt lagt ut 9 spinningssykler, 5 elipemaskiner, 2 treningsmatter 2 stepmaskiner, 1 romaskin, 1, magetrener, 1 rokkering og 1 sett treningsstrikker som blir gitt bort på finn.  Mer enn nok til å innrede et rimelig stort hjemmegym. Og det er bare det som ble lagt ut gratis i dag!

Jeg tror jeg skal la tanken modne litt til før jeg fester hengeren på bilen og reiser land og strand rundt for å skaffe meg treningsapparater.
Jeg tror min hovedtreningsarena også i fremtiden kommer til å være skog og mark.
Men hvis du er av de som kunne tenke deg eget hjemmegym, sjekk hva som gis bort eller selges billig i ditt nærområde. Det er mange som vil ha tilbake kjellerstua eller gjesterommet nå som pandemien er over.

“Eye og the tiger” har blitt avløst av Kate Bush som synger “Running Up That Hill”, ikke det at jeg har tenkt å løpe opp en bakke eller noe som helst andre steder – men jeg tar en ny runde på treningsballen. Kanskje blir jeg enda ti år yngre,

Det ble ikke noen kjapp tur på hytta. Vi måtte ha tatt det som en dagstur, og det orker jeg ikke. Men i løpet av uka skal vi få tatt en tur opp dit med overnatting. Antakelig først til neste helg. Skal se an været litt.

Tur ble det likevel. Selvsagt de obligatoriske turene med Charlie Chihuahua, og så dro vi på Ringerike museum.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er slik tror jeg for de aller fleste at museum det er noe man er på når man er ute og reiser, museum i nærområdet blir det til at man sjelden besøker. Sånn er det og med oss.

Men i dag tok vi altså turen ut til Norderhov gamle prestegård. De kunne lokke med en litt spesiell dag med fokus på 1700-tallet. Og de lokket med at vi skulle få smake 1700-tallsmat, lære om 1700-talls klær og å få med oss lukter og lyder fra den tid. Noe for alle sanser der altså.

Maten vi fikk smake på inne på det gamle kjøkkenet var matretter etter en gammel kokebok eller kanskje rettere sagt oppskriftssamling som kom fra Jørgen Moe sin oldemor oppr fra Gudbrandsdalen! På bildet er det Blomkål og kyllinggryte som lages. Det luktet og smakte godt! De hadde og hvetekake med rosiner, marengs og en kake med gelé. Det var nok ikke husmannskost på 1700-tallet, men met mat for geistlige og fint-folk.

Det var nok drakt-avdelingen som jeg fant mest interessant. Og en vert som snakket ivrig om de tre kvinnedraktene du ser på bildet.  Det er modeller han har sydd etter gamle drakter funnet her i området. Både valg av stoff, snitt og detaljer hadde han mye historie å fortelle om. En slik formidler som du bare har lyst til å stå og lytte til lenge. Mannen heter Fridtjof Rudstaden og driver bunadverksted hvor han syr bunader etter mønster av gamle drakter men med litt mer personlig vri i valg av stoff hvis jeg forsto han rett. Utrolig interessant.  Jeg har jo vokst ut av bunaden min for over 25 år siden, og har lekt litt med tanken på rn ny folkedrakt. Mulig jeg må en tur til Helgelandsmoen å snakke mer med denne mannen.

De hadde en minst like entusiastisk formidler som snakket om byklær, da mest til menn, med flotte frakker, parykker, kortbukse og strømper med monogram. Interessant det og.

Det ble og spilt en liten konsert på 1700-talls instrumentene langeleik og Kravik-lyre.

Siden vi nå var på museet tok vi jo også turen opp i andre etasje. Der har de en utstilling om Hjemmefronten under andre verdenskrig. Midt i blinken for Gsmle Gubben Grå, jeg er litt metta av den tidsepoken.

Mer interessant var utstillingen om Jørgen Moe. Han var jo født på Moe gård ikke langt herfra. Dere vet han som samlet folke-eventyr sammen med Asbjørnsen.

Her ser dere interiøret til Jørgen Moe. Alle møblene og maleriene i dette rommet og et rom til har vært i hans eie.

Det hang msnge malerier på veggene her, og jeg undersøkte samtlige. Spent på om jeg kunne finne noen som var malt av Peder Aadnes. Det hadde vært gøy. Det var det desverre ikke. Det var heller ingen malerier av Eilif Petersen, men det hadde jeg liten tro på og.

Det var noen flotte portretter av prester i gangen oppe. Jeg spurte verten som sto der hvem de var og om hun visste hvem som hadde malt de. Det visste hun ikke. Ikke virket hun som om hun var så veldig interessert heller.

Søndagsturen i dag ble en kultur-tur. Det var koselig med en tur på museet. Det er år og dag siden jeg var der sist. Jeg ser av programmet til museet at de skal ha et foredrag en kveld i oktober som heter Politiske bønder – fra Gudbrand Tandberg og Engebret Moe til Marcus Thrane.  Det høres ut som et foredrag jeg kunne ha interesse av å høre. Kanskje blir det ikke så lenge til jeg besøker museet igjen.

I innlegget Blogg-prat….. kom jeg frem til at jeg må skrive mer om mat. Så her kommer jeg med et innlegg om søndagsfrokosten min i dag.  Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Jeg tror det blir spaghetti med kjøttboller. Helt grei mat, men ikke det mest fotovennlige jeg vet om.

Men søndagsfrokosten i Drømmehuset den er det verdt å ta bilde av! Ikke det at vi dekker stort frokostbord og beordrer Yngste Sønn til å møte til frokost klokka 9.30 slik det var i mitt barndomshjem. Ikke er det egg og bacon heller. Det var det alltid hjemme da jeg vokste opp.  Men likevel, jeg synes vi har alle tiders søndagsfrokost.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På søndager varmer nemlig Gamle Gubben Grå runstykker! Mer skal det egentlig ikke til for å gi meg søndagsfølelsen. Varme rundstykker og avisene fra i går. Da er det søndag.

Jeg har lenge irritert meg over plasseringen min på bloggtopplista. Mellom 11 og 16. plass de siste ukene.
Plasseringen kunne jeg kanskje vært fornøyd med hvis ikke antall sidevisninger også viste en synkende trend.
Hva burde jeg ha skrevet om? Hvilke bloggere og hvilke innlegg er det som får klikk? Kort sagt hva og hvem burde jeg liksom holdt et øye med og enten hermet etter eller gitt en real skyllebøtte?
Enten dere liker det eller ikke, kjerringa kommer med noen betraktninger om hva som rører seg på blogg. Hva jeg burde skrevet om.

Jeg burde helt klart ha skrevet om mat.  Mat er tingen! Hele tre av bloggerne over meg på lista har matinnlegg.  Og en skriver et pre-mat-innlegg. Jeg mener når man jakter hjort med en stekespade er det vel med tanke på mat?
Lørdagsmiddagen i Drømmehuset var pølser i lompe. Jeg sier ikke mer. Alle skjønner at en ikke blir toppblogger med en slik meny.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hører du Gamle Gubben Grå? Det er din skyld at jeg ikke er på toppen av bloggtoppen.
Du serverer ikke mat som er en toppblogger verdig!

“Begynn å føle deg verdig, verdifull og vit at du fortjener å motta det beste livet har å by på.”  skriver en av de andre toppbloggerne. Ja det er Bunny jeg sikter til.  Budskapet til Bunny er egentlig for viktig til å spøke og tulle med slik jeg gjør nå.
Men hvis jeg fortjener det beste livet har å by på, burde jeg ha fått en bedre middag enn pølser i lompe en lørdagskveld..
Ikke var det rødvin i huset heller.

Føler noe av det samme som jeg tror Allan følte da han ankom Ballangen camping. Han ble mottatt og behandlet som en helt vanlig gjest, til tross for at han er en blogger som to ganger har vært oppe på en 8. plass på topplista til blogg.no!! Sånn føler jeg meg og. Når jeg blir servert pølse i lompe en lørdagskveld til tross for at jeg har utstyrt Drømmehuset med egen kokk.

Flere av bloggerne over meg skriver om sorg og savn.  Om såre minner om mennesker og dyr som ikke er her lenger. Jeg føler med dere,
Jeg har og følt på sorg og savn den siste uka. Var i bisettelse på tirsdag. I går leste jeg dødsannonsen til enda en tidligere kollega. Denne gangen var det en kvinne som hadde levd et langt liv og sovnet inn i en alder av godt over 80 år.  Trist, men dog trist på en annen måte enn når mennesker blir revet bort midt i det travle pulserende livet.

Da jeg så dødsannonsen i lokalavisa i går gikk blikket automatisk til blyglassvinduet i spisestua. Men den gråe glassfuglen jeg en gang fikk fra denne kvinnen som nå er død står ikke i vinduskarmen lenger.  Den ble sendt til Alta for en del år siden. Til et par jeg følte med når de hadde det vanskelig, slik jeg hadde hatt det da jeg fikk glassfuglen. Du kan lese om det i innlegget Den som satser på kjærligheten har ikke tapt….
Akkurat i går skulle jeg gjerne ha latt fingrene stryke over glassfuglen og sendt noen ekstra tanker til hun som ga meg den og nå ikke er lenger.

Flere av bloggerne over meg på lista er på reise. Enten for noen dager eller for å nyte pensjonistlivet på sydligere breddegrader.
Gamle Gubben Grå maser om at vi skal ta en kjapp tur på hytta i dag. Det er litt forskjell på hotellferie i Ålesund, flytte til bolig på Kreta og tur til ei enkel hytte i Valdres med utedoen langt nede i lia.  Da tror jeg selv Ballangen camping er mer eksotisk, til tross for at den ikke har egen VIP-innsjekk.

Den eneste bloggeren over meg  på toppbloggerlista som jeg ikke har vært innom ennå er Ida Wulff. Hun viser oss hjemmegym rommet sitt. (Jeg tror det er en trappegang) Det får meg til å tenke på at jeg aldri har vist dere hjemmegymmen her i Drømmehuset. Det må det bli et innlegg om.

Da har jeg en plan. Det kommer innlegg om mat, ikke pølse i lompe. Så vil jeg lage et innlegg om dagens tur, enten den går til hytta i Valdres eller vi finner på noe annet gøy.  Og til sist men ikke minst må jeg vise dere hjemmegymmen vår!
Om alle innleggene kommer i løpet av dagen aner jeg ikke. Men nå har jeg fått noen ideer til innlegg som garantert (eller forhåpentligvis) vil gi både klikk og vandring oppover bloggtopplista.

Så følg med, dette vil du ikke gå glipp av!

Er du en av de som sukker litt når du ser dette bildet? Rimelig lei alle som skal skryte på sosiale medier av alt hagen deres bugner av av selvdyrkede grønnsaker  urter frukt og bær.  Ta da og les innlegget Du er mer enn bra nok…, Det er ikke for sent å høste krydder ennå.

Egendyrkede tomater er kanskje litt sent å få til i år, men kjøpe-tomatene fra Kiwi behøver  ikke ligge i en plastpose i kjøleskapet. De gjør seg bedre i ei skål på kjøkkenbenken. Om noen spør om du har dyrket dem selv kan du svare ærlig. Men hvis ingen spør er det ikke vits i å forklare. Forresten, er det mange som frekventerer kjøkkenet ditt og kommenterer hva som står påbenken? Hvis ikke, vel da gir du deg selv bare litt bedre humør. Solmodne tomater på kjøkkenbenken gir smil i eget ansikt.

Jada, jeg har høstet rosmarin. Fant et lite glass å ha det på, og lagde til og med merkelapp. Ble så bra så.

Gamle Gubben Grå fortalte meg at vi hadde et digert glass med tørket rosmarin i skapet. Høstet og tørket av Svigermor i rekkehuset i Spania. “Det er finere. Det er spansk rosmarin” sa han.

Jeg kunne sparket han på leggen. Ødelegge gleden min over selvdyrket rosmarin på den måten. Glasset fra Svigermor er mye større enn glasset mitt. Ja, og spansk rosmarin i tillegg. Vel, jeg kan gi bort krydderglasset mitt til noen som setter pris på kortreist mat! Eller til Svigermor. Så kan hun ta med eksklusiv norsk rosmarin til Spania!

Det ble ikke noe kaffe-latte på kaffe’ i dag. Gamle Gubben Grå har drevet og kløyvd og kappet ved. Men vi tok en kaffekopp på trammen sånn midt på dagen. Satt der i de gamle kurxstolene og pratet om alt vi hadde gjort, og holdt munn om alt vi ikke hadde rukket ennå. Vi har kommet frem til at det gir oss mer å fokusere på hva vi får gjort enn det vi ikke får gjort.

Nå skal jeg ta en snartur ned på Kiwi for lørdagshandelen. Jeg ble ikke ferdig med allepunktene på lista, men jeg har fått gjort masse. Gamle Gubben Grå har og vært flink, og ligger nå på sofaen under pelspleddet med verdens beste samvittighet.

Jada. Jeg har fått vasket det brettet under skohyllene. Har vasket gulvet i kjellerstua og på badet og gangen og. Det i kjellerstua trengte det virkelig!!! Snakk om hybelkaniner som både hadde formert seg og nådd enorme størrelser!  Det føles godt. Ikke å vaske, men å vitre at det er gjort. Har du og fått unna noe du har utsatt en stund? Bra! Har du gjort noe koselig og, spist iskrem for eksempel? Enda bedre!
Og om du ikke helt har kommet i gang ennå, men bare liksom sitter der med røykpakka og kaffekoppen fremdeles. Vel, det er bra det og. Du leser jo innlegget mitt nå, ikke sant! Jeg liker klikk. Og dagen er fremdeles ung. Det er ikke for seint å finne på noe kos eller å gjøre noe du har utsatt en stund. Det skal ikke så mye til før en føler seg litt bedre,

Noen jeg kjenner føler at de aldri er bra nok. At samme hva de gjør så er det noen som har noe å utsette på det de gjør. Om de ikke utøver oppgaven feil, så har de valgt feil oppgave? Hvorfor vasker du gulvet? Har du tørket støv først? Må alltid tørke støv, vaske bord støvsuge sofaen og riste alle tepper før du vasker gulvet. Ja helst pusse vinduene og male taket og. Synes du du hører dem? Har du en slik stemme inne i hodet ditt? Hvem orker male taket vaske vinduene, støvsuge sofaer og teppe og i tillegg vaske gulvet på en hel dag? Like greit å bli liggende på sofaen, for alt det der orker jeg ikke.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vel hør på meg. Hvis jeg vasker gulvet, så blir i det minste det gulvet rent! Den møkka jeg vasker bort blir borte. Det å vaske det gulvet uten å ha støvsugd pusset vinduer og tørket støv først er bedre enn å ikke vaske i det hele tatt. Er du ikke enig?
Så start lett. For eksempel med å gå ut med søpla. Det er en start, for da er i det minste den søpla ute av synsfeltet. Bare det kan jo gjøre mye med humøret.

Nå er min lille pause over. Neste punkt på lista er å kutte opp rosmarin som har hengt til tørk en ukes tid. Høstet fra egen hage! (Dvs jeg gravde ned en bunt rosmarin fra Kiwi i en pallekarm i kjøkkehagen og klippet den ned en ukes tid senere. Men det behøver du ikke si til noen, den er høstet i egen hage! Hvor lenge den var i den hagen er mindre relevant.)
Selvdyrket rosmarin på et lite krydderglass gir husmorpoeng, stolthet og glede. Hm, selvdyrket rosmarin kan bli en flott vertinnegave neste gang noen ber meg på en kaffekopp….