Sødagstur

Hvem har sagt at søndagsturen må gås i fjellet eller i skogen for å telle? En tur i byen en søndag er og en søndagstur. Fargene er så flotte i fjellet, sies det. Og det er de. Men høstfargene er ikke så verst i byen heller.
Og det beste; det føles ikke som en ekspedisjon.
Man trenger ikke lete frem turklær og fjellstøvler man kanskje ikke har. Man bare trer på seg den jakka og de skoa man bruker hver dag og labber av gårde.
Lavterskel friluftsliv.

Man trenger ikke traske i timevis eller slite seg opp til en topp, man kan bare surre litt rundt så lenge en føler for det. Trøste seg med at hvert skritt teller og at man tross alt er mye flinkere enn de som ligger inne på sofaen og ser på serier. Og så kan man selv se på serier med god samvittighet når man kommer inn. For man har vært ute og gått søndagstur.
Det holder med å si det. Man trenger ikke si hvor langt man gikk eller hvor lenge man var ute. Hvert skritt har jeg hørt.

Ikke trenger en pakke sekken med niste og termos med kakao – eller lete frem pølser og spikkekniv, og hadde ikke vi noen fyrstikker.
Kaffe på bål er kult, men kanskje ikke på Søndre Torg. Da er det bedre å kjøpe take-away-kaffe og ta en rast på en benk hvis en føler for det. Kaffe er kaffe. Termos eller pappkrus har mindre å si.
Eller vente med solbærtoddy og pølser til man er hjemme igjen.

Søndagstur. Du bestemmer hvor og hvor lang – og den kan gått gås på en tirsdag.

 

6 kommentarer
    1. Tur er tur og man går der det føler for en, må være enkelt..For mye dill og dall, da kommer man ikke over den berømte terskelen..Bytur = helt topp tur. Skritt er skritt…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg