Det er blåmandag. Ingen tvil om det. Blåmandag, mørkt og kaldt. Og jeg er helt nede på 14. plass på bloggtopplista. Er det rart jeg får lyst til å krabbe inn under den gode, varme dyna igjen og bare bli der?

Ser dere? Jeg kan sukke og stønne like mye over blåmandag som det Allan gjør. Det burde gi meg minst 256 flere sidevisninger og en 12. plass.

Blåmandag ja. Nå melder de på radioen at snøen kommer til helga. Enda en grunn til å krabbe under den dyna og bli der, lenge. Jeg liker ikke snø og vinter. Jeg liker ikke kulde. Jeg liker ikke glatte veier, glatt tram og ja alt som minner om is, snø og vinter. De på radioen klarte også å fremstille det der med snøen som kommer som noe positivt. Blæh!

Allan er heller ikke til hjelp. Han sutrer ikke bare om at det er blåmandag, Han opplyser og om at det er verdens grøtdag.
Er det noe jeg misliker nesten er enn vinter så er det graut.
Verdens grautdag i dag, og jeg har overlatt ansvaret for middagslaging og beslutning om hva vi skal spise til Gamle Gubben Grå. Gamle Gubben Grå liker grøt. Ja, han er utrolig nok ganske glad i grøt. Får han med seg at det er verdens grøtdag kommer jeg ratt hjem til graut. Vassgraut.
Dyna frister mer og mer.

Jeg krabber ikke tilbake under dyna. Jeg fyller tekoppen, koser meg i bobla mi og vet at det snart vil lysne utenfor vinduet. Fremdeles er det en stund til jeg må hoppe i dusjen og komme meg på jobb. Jeg har tid til å våkne sakte.
Jeg gleder meg egentlig til å gå på jobb. Hilse blidt til folk som kommer og går. Slå av en prat med enkelte.
Og middagen. Det blir nok ikke graut. Jeg har sett at Gamle Gubben Grå tok en kjøttpudding opp av fryseren i går.
Jeg liker kjøttpudding.

Snøen som falt i fjor er det liten vits i å dvele ved. Det vet de fleste.
Like lite hensiktsmessig er det å dvele ved snøen som kanskje kommer til å falle til helga.
Den utfordringen får jeg finne en måte å løse når den dukker opp. Ikke ta bekymringene på forskudd.
Dette blir nok en ok dag, selv om det er mandag.