Gamle Gubben Grå.

Gamle Gubben Grå, GGG, er et kapittel for seg.  Det tror jeg alle som leser denne bloggen jevnlig har forstått. Så i dag tenkte jeg han skulle få et helt kapittel, eller blogginnlegg da, som bare handler om han. Hvor glad han blir for det gjenstår å se.

Jeg er litt usikker på når og i hvilken sammenheng betegnelsen Gamle Gubben Grå dukket opp i hodet mitt. Hvorfor jeg tok valget om å kalle han akkurat det. Han er grå, til tider ganske gubbete, men egentlig ikke så gammel. Jeg mener, jeg har kalt han Gamle Gubben Grå her på blogg noen år, og han fylte 60 først i våres. Mulig fordi GGG er en sånn fyr som er født gammel. Noen er det.

Jeg husker at når jeg hadde kalt han Gamle Gubben Grå på blogg noen få ganger her på bloggen ringte en indignert Svigermor. Hun skulle ha seg frabedt at jeg kalte hennes førstefødte Gamle Gubben Grå.
Vel, de som kjenner denne kjerringa forstår vel at valg av navn derved var satt.

Jeg kunne selvsagt kalt han noe annet. Kjerring-mannen, for eksempel.
Men det ville jeg egentlig følt var å nedverdige han. At han liksom bare var et vedheng til kjerringa. Jeg tror han ville blitt mer fornærmet over den betegnelsen. Menn som er så gammeldagse i hodet som Gamle Gubben Grå ser på seg selv som Herren i huset og Pater familias. Å bli betegnet som noe som kunne tyde på at han liksom bare var noe som hadde identitet ved å være gift meg meg ville helt klart ikke bli tatt nådig opp.

Snakk om sola, der kommer Gamle Gubben Grå tuslende.  Eller, det er kanskje ikke så mye som minner om sol der han står i pysjamasen i døråpningen på utgangsdøra med dagens første røyk og myser ut i oktobermørket. Klokka er så vidt 7.
Ja, jeg tok bilde – men det kommer visstnok ikke på blogg. Ble ikke godkjent av GGG til det.

Bildet av ryggen hans på tur derimot går greit. Ja, det er et arkivbilde. Våren, eller rettere sagt ettervinteren 2021. Tatt på en av våre mange utflukter.

Bloggen hadde ikke vært den samme uten Gamle Gubben Grå. Den “rollefiguren”, for det er jo det han på en måte er, er med på å tilføre humor til denne bloggen. Lokke frem smilet hos leserne mine, For det er ikke å stikke under teppet at GGG har mange fan der ute blant mine lesere. I fjor fikk han hjemmestrikket lue i posten fra en av leserne mine. Den lua liker han godt, og den er alt funnet frem fos sesongen. Han har funnet frem lua jeg strikket og. Den ligger på hattehylla. Men jeg har ikke sett han bruke den. Den som kom i posten derimot er med på hver eneste tur med hundene den siste uka. Gamle Gubben Grå og kjerringa er et godt bloggkonsept.

Gamle Gubben Grå er min store støtte i livet. Han er alltid der for meg,
Det er ikke alltid jeg er like flink til å uttrykke hvor glad jeg er i han. For eksempel ikke når jeg finner en samling på flere hundre ølbrikker gjemt inne på biblioteket vårt slik jeg gjorde rett før helga. Hvis noen av dere kreative sjeler har et godt tips for hva man gjør med alt for mange ølbrikker, legg gjerne igjen kommentar i kommentarfeltet.

Livet med Gamle Gubben Grå byr på sine utfordringer. Det gjør sikkert livet med Kjerringa og. Det hender det går en kule varmt her i Drømmehuset, og det hender jeg ønsker GGG dit pepperen gror og gjerne litt lenger.
Samtidig er han der når jeg virkelig trenger han. Vi er ikke alltid like gode på hverdagsliv, men vi er veldig gode på kriser. Da står vi fjellstøtt sammen.

 

8 kommentarer
    1. Dere høres perfekte ut for hverandre😀 passe godt på den mannen for han er sikkert en drømmemann for flere. Og ølbrikkene, la han få ha de i fred! Ikke det verste å samle på. Et fint innlegg forresten

      1. Du, han samler på så mangt. Jeg har satt han i gang med å krympe samlingen ved å ta vekk dublikater, altså de han har flere like av. Jeg nekter å bygge på huset for en ny samlemani.

    2. Dere er et radarpar, ja – på blogg og ellers 🙂 GGG må “ofre seg” og det blir satt pris på av oss andre. Du gir mye av deg sjøl – da blir det bra da!

    3. Det var koselig å lese om deg og gamle gubben grå;) Jeg har selv en ølbrikettsamling hehe. Har festet dem tett i tett på deler av en vegg i mancave’n i kjellerstua. Vet også om noen som har et sånt bord av glass med ølbriketter inni slik at det blir et ølbrikettbord på en måte hvis du skjønner hva jeg mener.;)

      1. Gode forslag. Kjellerstua er og her mancave. Det er bar og ølseidler i taket. En vegg med DVDer og LPer. Et skap med CDer. Litt lite ledig veggplass å dekorere.
        Bord er ingen dum ide. Men da må han velge. Vi har allerede et Rolling-Stone bord der. (Svartmalt bord med pålimt munn med tunge. Du er mann. Du skjønner hva jeg mener. Flere lag lakk over. Kjempekult! Ikke plass til to bord.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg