Snøen som falt i går, det var ikke stort som kom, er borte. Jeg blir ikke trist av det. Er som kjent ikke noe vintermenneske.  Akkurat når det gjelder snøen har jeg tenkt ut et knep på deale med den nå i ukene som kommer. Ute av øyne. ute av sinn kaller jeg strategien min. Jeg vet at det mest sannsynlig vil bli snø, slaps og is i løpet av de neste månedene. Men jeg har ingen planer om å sitte her å speide etter snøfnugg og grue meg. I dag er plenen grønn og det er noen få varmegrader ute. Da nyter jeg det.

Eller nyter blir kanskje å ta litt hardt i. Det er noen få varmegrader ute. Det er kaldt. Jeg trenger ikke sjekke gradestokken for å slå fast det. Det kjenner jeg i de fleste ledd i kroppen. De verker.
Derfor sitter jeg inne i mitt tykke kose-teppe. Varme gjør verkinga mindre. Pledd og tykke koseplagg ligger lett tilgjengelig. Kroppen blir ikke bedre om jeg sitter og fryser og teller uker og måneder til det blir vår.
Kroppen blir ikke bedre om jeg sitter og kjenner etter for å ha opptelling av alle vondtene mine heller. Så jeg prøver å flytte fokus bort fra ankelen som verker mest nå og over til den rykende, varme tekoppen som jeg holder fingrene om. Snuser inn duften av varm te og tenker at livet ikke er så verst. Jeg må huske å ta på meg de tykke raggsokkene Barndomsvenninna har strikket før jeg går ut. Da holder sikkert ankelen seg god og varm nede i de nye skoene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Ja, for ut må jeg. Det er søndag og da er det vel obligatorisk med søndagstur i dette landet? Eller i det minste for Gamle Gubben Grå, hundene og meg. Det blir ikke den lengste turen, det føler jeg på meg. Og den skal gå i bynære strøk. Ikke noe skogstur med matpakke, kaffe på termos og slitsomme oppoverbakker i dag. Bare traske litt rundt og få frisk luft og lufte hunder. Ta noen flere høstbilder, ja for det er fremdeles høst. Vi verken teker eller snakker om vinter. Den får komme når den kommer.

Etterpå skal jeg kose meg inne. Tenne opp i peisen, tulle meg inn i varme koseklær og pledd og slumre på sofaen, lese bok eller knotte på pc’n. Gjøre akkurat det jeg føler for. Det er søndag.

Nå begynner det å lukte varme rundstykker her i Drømmehuset. En tradisjon vi har innført de senere årene. Varme opp halvstekte rundstykker fra butikken til søndagsfrokosten. Litt luksus-følelse.

Hvis jeg ville kunne jeg satt opp en lang liste over alle vondtene mine, alle helseutfordringene og alle diagnosene mine. Den lista ville ikke bli ganske lang. Så kunne jeg supplert lista med alt som er litt kjipt akkurat nå, da ville kulde og fremtidig vinter kommet langt ned på den lista. Men tror dere jeg hadde følt meg noe bedre av en slik liste? Hadde jeg blitt bedre av å fokusere på alt som ikke er bra? Jeg tror ikke det.

Jeg tror ikke jeg kan tenke meg frisk. Jeg sier ikke at jeg kan jage kulde og vinter vekk med tankekraft, Jeg sier ikke at jeg skal glemme alle problemer og utfordringer. feie de under teppet og late som de ikke finnes. Det jeg prøver å få frem er at jeg har planer om å fokusere på det som er bra i livet, og ikke på alt jeg ikke får gjort noe med som vinteren og verkende ledd.

Jeg bestemmer hvor jeg skal ha fokus, og akkurat denne vinteren har jeg tenkt å ha mest mulig fokus på det som er bra. Lage meg noen strategier når mismotet over snø, is og glatte veier kommer.
Jeg har planer om å lese mange bøker, stabelen uleste bøker er stor. Lese bøker er fin syssel når det er kaldt og vått ute. Mye bedre enn skiturer.
Jeg skal bruke vinteren til å lese bøker med verdens beste samvittighet. Det er ingen grunn til at jeg skal føle på dårlig samvittighet for ikke å feste noen glassfiberplanker under beina og et par pinner i hendene og traske rundt i isødet. Jeg er vel ikke Fritjof Nansen.

Nå er rundstykkene klare. Det er tid for søndagsfrokost. jeg må fylle tekoppen vi blogges. Og du, kos deg ordentlig i dag. Det har du fortjent.