kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag følte jeg for å dra på tur. Oppleve litt mer enn det vi gjør til vanlig. Så vi satte oss i bilen og suste over Sollihøgda og til Bærums verk.

Navnet kommer av jernverket Bærums verk som var anlagt av Paul Smelter i 1610 og ble flyttet til sitt nåværende sted ved elven Lomma i 1641. I dag er Bærums verk et handelssentrum som ligger idyllisk til.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Verkseiernes tidligere bolig, oppført i 1762-64 står fremdeles i Verksgata, hovedgaten gjennom jernverket som altså er blitt handelssenter. I de eldre industribygningene finnes det et museum som forteller om verkets historie og viser jernovner produsert på jernverket fra 1700-tallet til jernstøperiet ble nedlagt i 1964. Det er og et moderne kjøpesenter i det store industribygget. I de tidligere arbeiderboligene i Verksgata er det små verksteder og butikker med salg av bl.a. kunsthåndverk.

Bærums Verk har også Norges eldste vertshus i fortsatt drift, Værtshuset Bærums Verk, som er fredet. Det ligger og flere andre koselige spisesteder i de gamle bygningene. Et flott sted å vandre rundt og titte litt og være turist. Samtidig er det handelssenter for nærområdet med både Meny og Rema, frisør, legesenter, apotek og Vinmonopol.

De gule husene på høyre side i bildet er typiske eksempler på arbeiderboliger under jernverksperioden. De har en grunnflate på 110 kvm fordelt på tre leiligheter. Her bodde 3 familier med gjennomsnittlig 6 personer i hver familie. Husene ble restaurert på 1980-tallet og brukes i dag til salg og produksjon av kunsthåndverk.

Vi vandret rundt og koste oss og tittet. De har noen metaller jeg er litt svak for, men klarte å la være å handle. Vel bor jeg på Hønefoss, men jeg trenger ikke ei blekk-høne til godt over 1 000 kroner, samme hvor fargerik og morsom jeg måtte synes at den er. Ikke trenger jeg en drage i keramikk som er så sur at den ble søt heller. Men det er gøy å titte litt for det.

I delikatessebutikken eller hva jeg skal kalle det klarte vi ikke å styre oss. Jeg kjøpte en pakke overprisa te fra “Tetøsene”, og Gamle Gubben Grå kjøpte en lokal øl. Litt slal en unne seg når det er ferie.

Etter det tok vi en kopp kaffe. Jeg bestillte en latte, og den unge baristaen forsøkte nok etter beste evne å gi meg det jeg ba om. Hun innrømmet for Gamle Gubben Grå som ventet inne på kaffen at det hadde hun aldri laget før. Trykket på knappene på kaffemaskiner sin og trodde nok hun serverte kaffe-latte. Vanligvis pleier jeg å få melk i en latte, men her var det besvart kaffe. Av kvitteringen så jeg at jeg hadde betalt for to kaffe. Den unge ferievikaren taklet kaffemaskin som freste damp, klokke som kimte fordi maskinen var tom for kaffebønner og gjorde så godt hun kunne der hun sto mutters alene. Ingen grunn til å klage, men et tips til eieren av stedet; å gi sommervikarer opplæring kan være relativt smart.

Så ruslet vi i bedagelig tempo videre. Krysset elva og fant flere spennende butikker.

Det ble ikke så mye handling. Vi kjøpte en fødselsdagsgave til noen. Hvor og hva skriver jeg ikke noe om her. Vi gikk mest og nøt stedet og kikket.

Lunsj tok vi hos Baker Hansen. Der kunne vi sitte tett ved den brusende fossen. Bakeriet holder til i det gamle fyrhuset som er fra 1924. Fyrhuset ble i jernverkstiden brukt til å damptørke trematerialer.

På veien tilbake til bilen gikk vi og innom kjøpesenteret som ligger i den gamle masovn/støperibygningen.

Det var masovn her fra 1620 til 1872. Jernmalm fra Arendal og Kragerø ble smeltet og omarbeidet til spiker, kanonkuler, ovner og lignende. Fra 1872 fortsatte Bærums verk som jernstøperi og mekanisk verksted frem til 1964. Nå er det altså kjøpesenter I det gamle industribygget.

Vi tok og turen innom alle håndverksbutikkrne i de gamle arbeiderboligene jeg snakket om i sted.  Mye flott å se.

Det er og en skulptur park på Bærums verk. Blant bygg, stier, broer og elveløp er det mange flotte og mindre flotte skulpturer. Jeg er litt glad i slik kunst, men i dag var det bare denne kongla jeg tok bilde av. Kunne tatt bilder av veldig mange flere, men det ble ikke slik i dag. Kanskje neste gang. Det er ikke første gangen vi er på Bærums Verk, og det blir sikkert ikke siste.

På fredag kjøpte jeg 6 av disse asjettene mine på bruktbutikken.
Jeg antok at de var fra tidlig 70-tallet. Det var jo da brun farge virkelig hadde sin storhetstid i interiør. Brunt og turkis, jo dette ga meg 70-talls vibber.
Men så søkte jeg litt på nett da. Liker å finne ut litt om ting jeg kjøper.

Stempelet under på asjettene forteller meg at de er fra Egersund, og det står Rex Fayance, Egersund. Ved å google stempelet og lese meg litt opp finner jeg ut at Rex Fayance er fra perioden 1926–1940 og forteller at asjettene er dekorert  med en spesiell teknikk med glasurpåføring gjennom et kuhorn.
Asjettene mine er altså langt eldre enn jeg trodde. Litt gøy.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Denne “kuhorn-teknikken” tirrer selvsagt min nysgjerrighet.
Jeg finner ikke helt ut hvordan det fungerte, hvordan teknikken ble utført. Men jeg finner at også Kähler i Sverige brukte denne teknikken på sine varer på den tiden og muligens og tidligere.

Jeg ble ikke mindre glad i disse asjettene etter denne oppdagelsen.

Lavkarbo suksesskake (sukkerfri og glutenfri) leser jeg inne på bloggen til Spis og spar. Kake uten sukker og mel kan umulig bli noen suksess for meg, tenker jeg og skroller meg ned til oppskriften med et bistert blikk.
Men suksesskake er jo en nøttebunn med gul krem, og nøttebunn er jo uten gluten. Den gule kremen inneholder fløte og alt den skal. Det er bare sukkeret som er byttet ut med noe som kalles Finesse bakesukker. 

Finesse bakesukker er en sukkererstatning som er dobbelt så søtt som sukker. 500g av stoffet tilsvarer en kilo sukker.
Bloggeren kaller seg Spis og Spar, men direkte økonomisk er det ikke å bytte ut sukker med Finesse bakesukker. For mens vanlig sukker koster 16 kroner kiloen så koster dette fantastiske bakesukkeret 230 kroner kiloen.
Og ja, jeg fikk med meg at du bare trenger halvparten så mye av bakesukkeret, men likevel blir dette bakesukkeret mer enn 7 ganger så dyrt.
Ok. Jeg forstår at greia er å bytte ut det vanlige sukkeret med noe nytt og fancy og muligens sunnere, men det finnes bakesukker, eller Bakesukkr fra Sukkr til 59 kroner halvkiloen (eller 118 kroner kiloen). Altså halv pris av det fra Finesse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har ingen planer om baking i dag. Da er det mer sannsynlig at det blir tur. At jeg gikk 13.000 skritt.. i går er ikke grunn til å bli liggende i sofaen i dag. Det ser ut som det klarner opp etter rikelig med regn i går kveld og natt.  Vi får se hva dagen bringer. Først skal jeg kose meg med tekopp og tastatur en stund og våkne langsomt.

Jeg klikker meg gjennom Bunny sine bilder fra Pride. Jeg liker folkeliv og jeg liker mangfold.  Jeg liker å se bilder av glade mennesker som koser seg.  Plutselig på ett av bildene dukker det opp et kjent ansikt. Ja ikke sånn kjendis-kjent. Men en jeg kjenner sånn personlig.  En jeg har diskutert med, noen ganger relativt heftig. drukket øl med og reist på tur med flere ganger. Han er en av mennene i Oslo Fagottkor.
Ja, han er homofil, men det er for meg like uvesentlig som at han bor i Oslo. Jeg har mange homofile venner og bekjente.  De finnes i alle yrkesgrupper og alle samfunnslag og kan ikke plukkes ut i mengden. Ikke er det så viktig heller. Det er mange andre sider ved et menneske som er langt viktigere enn hvem man forelsker seg i.

I dag var det Bunny og Spis og Spar sine innlegg denne kjerringa fant verdt å dele noen tanker om.
Nå skal jeg fylle opp tekoppen og få meg litt frokost. Lese litt blogger og nettaviser og så langsomt starte dagen.

På bildet som er tatt nå i dag ser dere Hensfossen. Hensfoss er et fossefall i Ådalselva og ligger ved Hen rett på andre siden av skogen her. Den har en total fallhøyde på 24 meter og er i sin helhet utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hensfoss kraftverk.

Dere ser den flotte jernbanebrua som går over fossen. Det er en del av Randsfjordbanen som ble åpnet i 1868.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det store bygget dere ser ved siden av fossen er Hen mølle. Jeg er usikker på hvor gammel den er, men storhetstiden for Hen som industritettsted var på slutten av 1800-tallet og en stund inn på 1900-tallet.

I dag har vi gått til Hensfossen, men vi tok en annen vei enn vi pleier. Egentlig var det vel heller ikke til Hen vi hadde tenkt oss, men la meg ta det hele fra begynnelsen.

Planen var å kjøre innerst ved Begnamoen og så rusle et stykke innover veien forbi Kaldbekk. Kaldbekk er en kilde hvor enkelte Ringerikinger reiser for å hente seg kildevann. Veien er stengt i begge ender med bom og er et flott sted for en rolig spasertur i frodig natur.

Gamle Gubben Grå, hundene og jeg rusla oppover langs grusveien langs elva og utforsket små stier, grusveier og mer eller mindre gjengrodde kjerreveier.

Det ble litt fotografering og på ett eller annet tidspunkt spurte jeg Gamle Gubben Grå om han visste hvilket område vi så på andre siden av elva. Han er ikke så kjent som meg i området, og harheller ikke vært med meg på alle mine turer for å utforske grusveier og stier. Jeg har jo holdt på med det i årevis.

Nei, Gamle Gubben Grå var usikker. Han ville heller ikke tippe. Forstår han godt, for med hans stedsans og manglende kunnskap om hva hver minste flekk i Ringerike heter kunne han fort ha hørtmin trillende latter. Jeg har rn tendens til Ålesund av og ikke med i slike situasjoner.

Så da bestemte jeg at vi skulle fortsette å gå helt til Gamle Gubben Grå kjente seg igjen.

Her trodde jeg det skulle løsne for Gamle Gubben Grå.Vi står ved Hensfossen kraftverk og ser over på bebyggelsen på andre siden av elva. Men, niks. Jeg pekte på skiltet på kraftstasjon. Hensfossen og la fingeren over fossen.  Hen leste Gubben og så forundret over elva. Tydelig at han ikke helt klarte å plassere hvor på Hen vi var, så vi måtte gå de siste meterne opp til brua, fossen og jernbanebrua. Da skjønte han hvor vi var. Pekte på det store bygget og spurte for å få bekreftelse på at det var mølla.

Nå har han lært seg en ny turvei i nærområdet som er fin til hundelufting, og vi kunne snu og rusle tilbake til bilen. Det ble noen skritt i dag. Jeg kan og krysse av for både fått puls og pust samt at svetter har silt. Så da kan jeg krysse av for treningsøkt i ferien. Trening på en søndag når jeg til og med har ferie. Ikke verst. Fornøyd med meg selv innvilger jeg meg selv en liten strekk på sofaen. I følge skrittelleren har jeg gått over ei mil.

I dag strømmer regnet ned utenfor Drømmehuset. Det føles godt. Skikkelig regn, ikke styrtregn. Dette trenger plenen, kjøkkenhagen og ikke minst skogen. Har vært utrolig tørt lenge nå.

Av de 7 bloggene over min på bloggtoppen er det bare 4 som har klart å fornye seg.
Vibbedille har vært på Ikea – på en lørdag. Det går nesten under betegnelse ekstremsport. Vibbedille er målrettet og klarte øvelsen på max 10 minutter. Det står det respekt av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Monica har sett sola sige ned i havet sammen med gode venner.
Jeg så sola gå ned bak åsen i går mens jeg satt i kurvstolen på trammen.

Vivian har fått sti og ny platting ute i hagen.
I går ble vi et stort skritt videre i oppussingen av gangen. Nå mangler vi bare å ettermale litt og så få på nye lister. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå var flinke og sto på til rundt midnatt i går kveld. Jeg er så fornøyd!!! Utrolig smart ide jeg hadde med den Koreapanelen.

Bunny har vært på Pride i Oslo.  Flott å høre på alle medier for en folkefest det ble.

Ingen av disse innleggene fikk frem de helt store refleksjonene hos meg. Heller ikke de som ikke har kommet med noe nytt fikk det til å surre nevneverdig i dette kjerringhue. Nå brer lukten av varme rundstykker seg fra kjøkkenet. Jeg fyller tekoppen og gjør meg klar for frokost. Vi blogges.

I går var jeg innom bruktbutikker på Vik og kjøpte et trykk av Christian Kroghs bilde Leiv Eriksson oppdager Amerika. Godt fornøyd med det kjøpet. Det er ikke ofte man kommet hjem med det bildet som vel har vært mest diskutert det siste året, selv om bildet mitt bare er en gammel kopi.

Men bildet var ikke det eneste som ble med hjem fra bruktbutikker. Jeg falt også for disse søte asjettene. Ikke helt min stil. Disse er sikkert fra 70-tallet vil jeg anta, mens jeg liker best serviser som er noe eldre.  Men det var noe ved disse asjettene. Og siden frokostasjettene våre begynner å bli frie for mønster etter en god del turer i oppvaskmaskinen. Når jeg får 6 asjetter til 40 kroner har jeg råd til å skifte de ut når jeg går lei.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Alle har sikkert fått med seg at Moxnes stjal et par solbriller på Gardermoen i forrige uke. Det er liksom dagens store sak. Jeg har ikke tenkt å bortforklarer saken eller komme med dumme unnskyldninger. Partilederen har gjort en forbrytelse og har tatt sin straff, altså betalt forelegget han ble idømt.

Om jeg tror på forklaringen til Moxnes? Jeg har ingen grunn til å tvile på den. Jeg var ikke der og har ikke peiling på hendelsesforløpet. Kjennsgjerningene ar at Moxnes tok med seg et par solbriller ut av foretningen som han ikke hadde betalt for. Senere rev han av prislappen og la brillene i bagasjen sin.

Jeg har problemer med å tro at Bjørnar Moxnes med vitende og vilje gjorde seg til tyv for et par solbriller til 1.200 kroner. Ikke fordi jeg tror han har høyere moral eller er mer redelig enn andre, men fordi det blir for dumt å risikere sin politiske karriere og sin politiske tillit for et par Hugo Boss solbriller til 1.200 kroner.

Et par solbriller fra et firma som svingte seg opp under krigen på grunn av sitt samarbeid med de tyske styresmaktene og nazistene. De sydde uniformer og brunskjorter og fikk billig arbeidskraft i form av krigsfanger og tvangsarbeidere fra Polen og fra konsentrasjonsleirene. Mer kapitalistisk blir det ikke i mine ører.

Joa, det er lenge siden krigen og Hugo Boss fikk sin straff i rettsoppgjøret i etterkant. Men likevel. Et par dyre solbriller overpriset fordi det er et kjent motemerke. Hvis Rødt lederen ønsket å komne på forsiden av alle aviser på grunn av et lovbrudd kunne han ikke da valgt et lovbrudd som sto litt mer i stil til partiet?

Moxnes har med sin stortingslønn råd til å kjøpe seg overprisa solbriller, selv etter at partiskatten er betalt. Så hvorfor skulle han risikere så mye på grunn av et par solbriller?

Det jeg synes er trist er at jeg og Rødt politikere over det ganske land må stå på gater og torg nå under valgkampen og snakke om solbriller i stedet for å snakke politikk. Glemt er inhabilitetspørsmål og stortingsleiligheter man ikke har rett på i år må vi svare for simpelt tyveri. Og ja, jeg vet allerede hvilke av mine politiske motstandere i lokalpolitikken som kommer til å stå på torget og kverulere med meg om temaet.

Jeg håper folk ser at det var privatpersonen Moxnes som brøt loven, og ikke samtlige partimedlemmer – eller at dette karakteriserer partiet eller partikulturen. Det er ikke sikkert alle Høyrefolk hadde bursdagsfeiringer med for mange gjester under pandemien selv om Erna ikke klarte å forholde seg til egne regler.

Og helt til slutt. Bjørnar Moxnes er bare et menneske. Han har gjort noe dumt og har gjort opp for seg. Lag ikke denne mediastormen større enn den behøver å bli.

Første feriedag. Tekopp og tastatur. Mobilen er på lydløs og ikke noen avtaler å forholde meg til på ukesvis. Jeg kan surre rundt i min egen verden uten begrep om tid. Bare bruke dagene og nettene akkurat slik jeg føler for der og da. Det er ferie for meg, og det er helt gratis.
Jeg tar en ekstra slurk av tekoppen, smaker ordentlig på teen og kjenner hvordan skuldrene senker seg. Denne ferien skal nytes.

Klikker meg raskt gjennom toppbloggerne.
Aud Marit trenger penger. Hun er så drittlei av å vandre gatelangs å samle flasker for å få til litt ekstra. Hun trenger ferie fra tankekjøret på hvordan få råd til mat, regninger, medisiner og behandling.
Vil du hjelpe henne vipps noen kroner til  98310949 eller støtt spleisen som noen har opprettet  https://spleis.no/329316

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tom er snart i gang med å skrive kokebok. Noe kjent med den der fremgangsmåten. Bli toppblogger med en blogg full av mat og sterke historier fra selve livet. Eller livet mellom måltidene som det vel heter hos en annen toppblogger-kokk. Så gi ut kokebok siden du alt har opparbeidet kundegrunnlaget til kokeboka.

Det slår meg at det kanskje er Aud Marit som burde skrive bok.
Ikke kokebok kanskje, men bok om livet sitt. Jeg har tilbrakt litt tid sammen med Aud Marit. Vet at hun har opplevd livet på godt og vondt.

Hun opplever at hun blir sett ned på, at folk tror hun er dum. Men det er ikke intelligens som avgjør hvem som blir vellykkede forretningsmenn og hvem som roter i søpla etter tomflasker. Det er så mange andre faktorer i livet som virker inn på hvordan livsveien svinger seg av gårde enn intelligens. Noen har flere motbakker i livet enn andre. Noen velger kanskje feil i et veikryss og får en litt mer strabasiøs livsvei enn nødvendig.

Biografien til ei som samler tomflasker vil ofte være langt mer spennende enn biografien til alle de vellykkede menneskene som gir ut livshistoriene sine i dag.  Den vil og kunne vise at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilken vei livet vårt tar. At det fort kunne vært meg eller deg som måtte leve på minstesats uføretrygd. Kanskje ville og en slik bok kunne få folk til å slutte å se ned på mennesker som ikke har vært like heldige med livene sine.

Ideen er gratis. Aud Marit har og opparbeidet seg et visst kundegrunnlag her på blogg. Jeg tror boka fort kunne bli solgt i en god del eksemplarer.  Den rette fortellerstemmen og et forlag som ser muligheten er alt som trengs.

Etter jobb I dag skulle jeg noen ærend på Vik og benyttet muligheten til å dra innom gjenbruksbutikken som Adventistkirken driver der. De som følger denne bloggen regelmessig vet at jeg er rimelig begeistret for bruktbutikker så det å starte ferien i en slik er en god start på ferien.

Da dama i butikken fortalte at dehaddehaøv pris på hele butikken i dag fordi det var siste dagen de hadde oppe før ferien ble jeg ikke mindre fornøyd.  Nå var mulighetene store for å gjøre et kupp.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og gjett hva jeg fant! Noe som vel må være årets mest omtalte maleri! Christian Kroghs Leiv Eriksson oppdager Amerika. Kanskje ikke akkurat det maleriet som skapte så stor furore da det ble tatt ned fra veggen på Nasjonalmuseet tidligere i år, men en kopi av gammel årgang. Skjoldete og ikke helt pent, men for en femtilapp kan det få plass på veggen i gangen i Drømmehuset en periode.  Jeg mener; det må jo være litt kult å ha årets mest omdiskuterte bilde på veggen.

Ja, jeg kjøpte mer på bruktbutikker, men det får komme i et senere innlegg. Nå fortsetter jeg ferien med en liten tur ut til min barndoms dal.

Da er det FERIE!!!!

En skulle kanskje ikke tro at det skulle bli så godt med ferie. Jeg har kun arbeidet i to måneder, og arbeider bare 60%. Men tro meg, det føles helt himmelsk at det nå er ferie og jeg kan glemme klokka og fylle dagene med akkurat det jeg vil.

Min glede over ferie har ingen ting med jobben å gjøre. Jeg trives her på omsorgsenteret, og jeg trives med å være I aktivitet. Likevel – det blir deilig med ferie.

Forhåndspostet innlegg lagt til publisering nøyaktig når ferien starter.