Ole har tatt ordet og erobret bloggtoppen med et innlegg om politikere og gratis strøm.
De to siste ukene har strømregninga vært et tema som har gått igjen rundt middagsbordet her i Drømmehuset.
En litt overivrig selger for strømavtaler ringte Yngste Sønn som fremdeles bor hjemme på gutterommet, og lurte på om han ville skifte strømleverandør. Gutten har ikke noe strømavtale, han bor som sagt på gutterommet. Men for å få avsluttet samtalen på en høflig måte sa han at han skulle tenke på det.
Det holdt for selgeren som med noen tastetrykk sa opp strømavtalen til Gamle Gubben Grå, overførte avtalen til nytt selskap og i Yngste Sønn sitt navn.
Det gamle kraftselskapet tok kontakt med Gamle gubben Grå for å gi beskjed om at abonnementet nå var oppsagt – og med det forsvant husfreden rundt middagsbordet.
Ikke nok med at strømavtalen var sagt opp, men denne overivrige selgeren hadde og oppgitt som grunn at Gamle Gubben Grå skulle flytte fra Drømmehuset, og at Yngste Sønn skulle overta både hus og strømavtale. Ja, du kan tro vi hadde noe å snakke om rundt middagsbordet da Yngste Sønn kom sliten og trøtt hjem fra jobb den ettermiddagen. Hvorvidt jeg skulle få lov å fortsette å bo her fikk jeg aldri svar på.
Vel, vi har fått ryddet opp i rotet, men når jeg leste overskriften til Ole i går lurte jeg på om jeg kanskje burde overta det strøm abonnementet. Jeg er jo politiker. Sitter både i kommunestyre og hovedutvalget for helse og omsorg. Har et par vara-verv i fylket og, både til fylkesting og samferdselskomiteen der. Jeg kan helt klart kalle meg politiker. Så hvis Ole har rett i påstanden han hevder i overskriften ville kanskje jeg og ha rett til gratis strøm. Det hadde utvilsomt lettet på stemningen rundt middagsbordet i Drømmehuset.
Så flaks hadde jeg selvsagt ikke. For det er selvsagt ikke slik Ole skriver, at politikerne har gratis strøm.
Jeg har nevnt tidligere Ole og hans mangel på kildekritikk. Påstanden om politikerne og gratis strøm har han fra et leserinnlegg på nettstedet Nordnorsk debatt. Leserinnlegget er skrevet av ser jeg.
Et leserbrev er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger som det står i de fleste avisers leserinnlegg. Avisene vil ikke stå ansvarlig for sannhetsinnholdet i det som skrives i slike innlegg.
John G. Robertsen hevder imidlertid aldri at politikerne får gratis strøm, slik Ole spissformulerer. Han skriver at enkelte stortingsrepresentanter får gratis strøm.
Det er en viss forskjell Ole på alle politikere og noen stortingsrepresentanter.
Nå mener ikke jeg at Stortingspolitikere eller fylkes- eller kommunepolitikere for den saks skyld skal ha gratis strøm. Overhode ikke. Så bare det at enkelte stortingsrepresentanter får gratis strøm er nok til at jeg føler for å undersøke påstanden nærmere. Den gjengen har en del frynsegoder som bør ses nærmere etter i sømmene.
De stortingsrepresentantene som får “gratis strøm” er de som har pendlerbolig. Siden stortinget betaler bolig i Oslo for representanter fra Finnmark, Vestland der Robertsen er fra og andre med lang reisevei, så er det selvsagt strøm i den pendlerboligen. Den strømmen, som de andre kostnadene ved de pendlerboligene blir betalt av stortinget.
Man kan si mye om pendlerboligene, og det siste året har tydelig vist at her trengs en opprydding. Utrolig mange av representantene er usikre på hvor de bor, glemmer både leiligheter i Oslo og ektemenn på Ski. De synes begrepet 40 kilometer er åpent for tolkning i beste fall upresist. Dette har jeg for eksempel skrevet om i innlegger Hvor vanskelig kan det være?
Men å hevde at politikerne får gratis strøm på grunnlag av at strømmen blir betalt av stortinget når stortinget betaler bolig for de med lang pendlervei blir litt feil, eller i det minste unyansert. Disse politikerne betaler jo strøm i den boligen hvor familien, som mann og barn, fremdeles bor. (Nå snakker jeg om de med reell pendlerbolig, som har familien boende i hjemkommunen på andre kant av landet).
Når Ole kritiserer Barth Eide og Arbeiderpartiet derimot deler jeg kritikken.
Jeg mener at dette ikke er rette tiden til å elektrifisere sokkelen.
Det er fint med langsiktighet i politikken. Men når vi er midt i en kraftpriskrise hjelper det ikke å se på løsninger som vil bedre situasjonen på sikt, sånn om en ti års tid. Da trenger vi en regjering som evner å ta grep og handle her og nå!
Rødt har krevd makspris på strøm , og vi har krevd det lenge. Vi forstår at svært mange har problemer og bekymringer for strømregningene som må betales hver måned. At mange ikke har råd til at strømregningene dobler seg, ja kanskje mangedobler seg, i løpet av få måneder. Da er det regjeringens fordømte plikt å ta grep. Hvis regjeringen ikke evner det, ja da må stortinget ta det ansvaret.
Når stortingets presidentskap endelig lot seg presse til å innkalle stortinget til et hastemøte midt i den lange sommerferien deres, så er det “hastemøte” først om en måned! Snakk om å skynde seg langsomt.
Å sende millioner av kroner av felleskapets midler til Kina for å “hjelpe” de til å lage et kraftsystem bygd på markedsøkonomisk tankegang i stedet for av planøkonomi mener jeg selvsagt og at er feil. Strøm er nødvendig infrastruktur, og er som andre ting vi er avhengig av i samfunnet, som for eksempel sykehus, ikke noe som bør styres av markedskreftene. Det er ikke alt vi er uenige om Ole og jeg.
Jeg er ikke synsk, men jeg tror vi vil få makspris på strøm. Hvor raskt er jeg usikker på, men flere og flere innser at det nok er det som vil gi mest forutsigbarhet for både industrien og husholdningene. Dessverre virker det som om verken Barth Eide, Støre eller Vedum har forstått det riktig ennå. Ikke tror jeg det hjelper forståelsen med et regjeringsskifte til Erna og co heller. Den gjengen har ikke noen mindre tro på markedet og markedskreftene.
Jeg tror denne vinteren som snart kommer vil vise oss hvor feil det er å la strømprisene styres av markedskreftene.
Det er trist at vi som nasjon må lære det på “den harde måten”, for denne vinteren kommer til å bli tøff for mange.
Nå har jeg skrevet om politikere og gratis strøm, akkurat som Ole som har tatt ordet og kapret førsteplassen på bloggtopplista. Kanskje er det jeg som troner helt der øverst i morgen?
Siden situasjonen er som den er virker det rimelig at man innfører både leveringsplikt og makspris på strøm til privathusholdningene (dog innen rimelighetens grenser, la oss si opp til cirka tyve kWh i året, mens overforbruk går til markedspris). Imidlertid er jeg skeptisk til slike ting som “utvinning av bitcoins” hvor jeg har inntrykk av at de drar like mye strøm som en middels stor by. Det samme gjelder (i noe mindre grad) transaksjoner med kryptovaluta.
Jeg tror jeg leste det samme innlegget og jeg tolket det som “sint leserbrev” basert i en misforståelse av lønns- og kompensasjonsordninger for politikere.
Jeg er og enig i et toprissystem, altså dyrere strøm for overforbruk – slik det var når jeg var ung.
Du har rett når det gjelder utvinning av bitcoin, og kryptovaluta. Vi hadde enslik bedrift her i kommunen. De flyttet nå til Nord Norge fordi strømmen ble for dyr. Den savnes ikke. Den ga en deltidsstilling eller tre, og forbrukte mer strøm enn hele Hønefoss.
Du skriver bra og burde klatre helt til topps nå – kanskje husfreden når nye høyder!
Hehe, ja kanskje stoltheten over å bo sammen med en toppblogger ville få de til å skinne.
Og samtidig som straumprisen gjekk til himmels valgte rikingen Støre og hans priviligerte medpolitikarar med millionløn å kutta dagpengane med 20%. Slikt vert det verkeleg spart mange TWh. Straumstøtteordninga må endrast slik at ho som får sløsarane til å spara. Dei som alt sit og frys har ikkje mange mogelegheiter til å spara straum.
Jeg vil ha lavere strøm, makspris. Vi kan ikke bli et folk som lever på støtteordninger.
Krafta er vår. Gjerne topris system med dyrere strøm for overforbruk.