Det gikk ikke lang tid etter at jeg hadde publisert Hvor ble det av prestefrua før jeg mottok den første meldingen på mobilen.  Den var fra et ukjent nummer, og inneholdt en lenke. Nå jeg trykte på den kom jeg til en skannet utgave av ei bok om Heggen kirke.  1 minutt senere kom en forklaring. Side 69 Presteenka døde i 1803 mvh  Tove…..

For den av mine lesere som nå sitter som store spørsmålstegn så gjelder det Chatarina Elisabet Bendeke født Wulff.  Hun var gift med presten i Heggen kirke Simon Bendeke.  Han hadde så viselig besluttet at sin ande kone, altså Chatarina Elisabet skulle begraves sammen med han og hans første kone under kirkegulvet i Heggen kirke. Ja så sikker på det var han at det står oppført både på rammen som omkranse portrettet hans på kirkeveggen, og på marmorplata som var tiltenkt å ligge over gravstedet under kirkegulvet. Det var bare å føye inn dødsdato, alt annet var gjort klart.  Ja, så klart var det at han hadde fått påført 17..  som det hundreåret Chatarina Elisabet versegod hadde å hoppe etter han i graven.  Jeg hørte historien da jeg var på omvisning på Heggen kirke…. på søndag. Guiden sa at det bare var funnet to døde da de restaurerte kirkegulvet for få år siden. Altså Bendeke og hans første frue. Og at man ikke visste hvor den andre kona var blitt av.  Sånt gjør meg nysgjerrig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I går fant jeg ut at Catharina Elisabet levde i (beste) velgående i 1801, og at hun da levde sammen med sine to ugifte søstre og en søsterdatter som husfrue på Sønsteby Øvre. Gården hun hadde bodd på sammen med sin mann.

Nå hadde altså Tove funnet ut at hun døde 11.10.1803.  Takk Tove!  Og Tove fortsatteog sende meglinker og informasjon.
Det kan tyde på at Chatarina Elisabet ble begravd på Heggen, men om hun ble puttet under gulvplankene sammen med ektemannen og den første kona hans er jeg mer usikker på.  Ingen hadde jo tatt seg tid eller råd til å gravere inn mannens dødsdato på marmorplata.  Hun, som enke var vel den første til å påse det? Det sto og på epitafiumet over ektemannen, altså den litt snobbete ramma at «Til dette Hviilesteds Vedligeholdelse betaler Ejeren av den halve deel av Øvre Synstebye aarlig 4re Rigdr. til Kirke Ejeren.» Siden Chatarina Elisabeth sto oppført som “husfrue” og “selveier” på Sønsteby i 1801 var det vel hun som skulle betale de 4 riksdalerne, og burde da i det minste fått ektemannens dødsdato hugget inn i marmoren – selv om hun ville vente litt med sin egen.

Hvem var denne Chatarina Elisabeth?
Jeg begynner å like dama jeg nå har lest så mye om, og her kommer en liten beskrivelse av livet hennes så langt jeg har funnet ut – med god hjelp av Tove.

Chatarina Elisabet var født i 1729 i Sandsvær hvor faren Peter Heinrich Wolff var prest.
Etter hans død i 1770 kunne folk fortelle at Wolff hadde hatt overnaturlige evner og at han nok hadde vært eier av
svarteboka.  Det ble sagt at han hadde gått «Den Wittenbergske skolen» og lært svartekunst der.
Ettersom ingen elev kunne forlate skolen uten å skaffe seg en etterfølger skulle eleven Wolff ha lurt den svaksynte Gamle-Erik etter uteksamineringen. På spørsmålet om etterfølger pekte Wolff på skyggen sin og sa: «Han står her!». Dermed var Wolff fri. Men etter den dagen hadde han ingen skygge, ettersom den pent måtte bli igjen i Wittenberg.

Det er kanskje ikke så rart at vi ikke med sikkerhet finner gravstedet til en kvinne hvis far hadde “solgt” skyggen sin til fanden selv….

Chatarina Elisabet er oppkalt etter sin farmor Katarina Elisabet Mormann (gift Wolff).  Besteforeldrene tilhørte Hamburgs borgerskap, og deres sønn, Chatarina Elisabets far, ble båret til dåpen av Hamburgs Borgermester.

Moren til Chatarina Elisabet var Dorothea Silchensted. som var stedatter til Marcus Muller som hadde vært slottsprest og hoffpredikant ved kongens slott i København, og som året før foreldrene til Chatarina Elisabet giftet seg hadde blitt utnevnt til biskop i Bergen.

Foreldrene fikk sju barn. Fire jenter og tre gutter, hvor bare de fire jentene vokste opp.  Catharina Elisabeth var nummer to av jentene.  Da hun var fem år kjøpte faren gården Søndre Lie på Efteløt i Sandsvær og familien flyttet dit etter at faren hadde fått bygget nytt hovedhus på gården. Det ble et fint og vakkert utsmykket og dekorert hjem.  Ja så fint ble det at ett av rommene, en sal i annen etasje ble flyttet til Norsk Folkemuseum  da bygningen ble revet tidlig på 1900-tllt. Den salen er i dag en del av utstillingen som har fått navnet  “Tidsrom 1600 -1914, Borgerskap og embetsstand. En stor kulturhistorisk utstilling.” Så vil du se deler av barndomshjemmet til Catharina Elisabeth, ta turen til folkemuseet. Det tror jeg nesten jeg må gjøre…

Da hun var 26 år gammel ble hun gift med den 11 år eldre presten fra Modum Simon Bendeke, som var blitt enkemann året før.
Det sies at ektemannen har vært en velstående kanskje rik mann. Han eide tallrike pantobligasjoner i Modum-gårder.  Han vek ikke tilbake for klart og konsist å hevde sine økonomiske rettigheter overfor den som forsøkte å trå hans saker for nær.

I 1779, den 23. september har Ovehoffettens domsprotokoll opplysninger om en sak mellom sogneprest Bendeke og klokker Hans Plathe. Det gjaldt “ærerørige” beskyldninger mot prestens hustru, altså Chatarina Elisabeth.
Klokkeren hadde forpliktet seg til ikke å komme til Modum så lenge Sognepresten eller hans kone bodde på Modum.
Han bleført ut av kommunen av prestegjeldet, men dukket opp igjen. Presten ville ha han dømt, men retten ville ikke dømme han på ny.  Han fikk lov til å komme til Modum “nå og da” bare han ikke bodde der.

Jeg lurer svært på hva han beskyldte Chatarina Elisabeth for.

Det tror jeg er så langt jeg kommer i min søken etter Chatarina Elisabeth og hennes siste hvilested for over 200 år siden.
Stor takk til Tove som sendte meg masse opplysninger. Det satte jeg utrolig pris på.
Mysteriet med søsterdatteren har jg ikke begynt å nøste i, selv om Tove og så der har sendt meg opplysninger og kilder.  Det får bli et annet innlegg.
Og jeg er stygt redd for at det blir en tur på Folkemuseet for å se salen hvor Chatarina Emilie trådde sine barnesko.

Kilder: www.nasjonalbiblioteket, og de skannede bøkene Heggen Kirke 800 år, og Modums Historie bind 1 fra 1932.
Artikkelen “Presten som kunne mer enn sitt Fadervår” fra Museumsbulletinen nr. 83, 4/2016 – Norsk Folkemuseum , nettsiden Norgeskirker.no.