Da er jeg ferdig på røntgen og MR. Sitter i bilen og forsøker å puste godt med magen, og liksom få hele meg i vater igjen. Dette var litt tøffere enn jeg hadde regnet med.
Når man er ei diger dundre på over hundre, ja da er det liksom ikke så god plass i en MR maskin. Når du da får på deg hette og munnbind i tillegg, ja da begynte jeg relativt raskt å puste litt raskt og overfladisk. Men siden det er gode kollegaer vil man jo ikke fremstå som pysete. Så man forsøker å roe seg ned, forsøker å puste rolig og oppføre seg som en god pasient. Jeg skal innrømme at jeg sleit litt der en stund. Kjente at musklene strammet seg og at jeg fikk følelsen av å ikke få puste.
Jeg har ikke klaustrofobi, men jeg sliter når jeg får dekket til munn og nese, spesielt i situasjoner hvor jeg liksom ikke har kontroll. Jeg tror det kommer av et panikkanfall i ei surstoffmaske etter en hjerteoperasjon i ungdommen. Jeg våknet etter operasjonen og var selvsagt koblet til en mengde ledninger og maskiner, deriblant surstoffmaske. Samtidig var det tordenvær! Jeg kommer fra et hjem hvor man dro ut alle ledninger ved tordenvær! Nå hadde jeg, snart 18 år, overlevd en åpen hjerteoperasjon og så skulle jeg dø av et lynnedslag i en idiotisk maskindeler! Tenkte den unge meg fremdeles påvirket av anestesi og smertelindring og fikk panikk! Røsket og slet i alle ledninger jeg fikk tak i. Og da selvsagt og surstoffmaska. Jeg har følt på den samme panikken når jeg har fått surstoff under en fødsel.
Det hjalp ikke akkurat på panikkfølelsen at de spilte “Some die young” av Laleh i øretelefonene mine der inne på MR..
Akkurat det var i grunnen min egen feil. Jeg sa jeg ville høre på NRK P1. Sist jeg var i MR maskinen hørte jeg på P4, og etterpå løp jeg ut og kjøpte alt de hadde sendt reklameinnlegg for rett i hjernevinningene mine hvert tiende minutt mens jeg lå i MR maskinen.
Jeg har klaget ganske mye over min begredelige kropp her på bloggen. Både ryggen og beinet mitt har blitt nevnt ganske ofte, men jeg har glemt å klage noe særlig over albuene mine. Det kom jeg plutselig til å tenke på da jeg lå i MR maskinen. Jeg har brukket den ene albuen to ganger og den andre albuen en gang. De stivner fort hvis de blir holdt i samme stilling for lenge, og i en MR må du ligge helt rolig. Plutselig begynte den ene albuen å skjelve, kramper. Men jeg fikk roet den etter hvert. Heldigvis sa radiografen at det ikke hadde påvirket bildene av ryggen.
MR undersøkelsen gikk greit, jeg klarte å gjennomføre og fikk en bra undersøkelse. Men det var øyeblikk der hvor jeg virkelig måtte arbeide hardt med meg selv, mentalt. Og jeg bestemte meg for at jeg skal aldr, aldri, aldri inn i en MR maskin igjen! (Samtidig vet jeg at his jeg må det, så går jo det – men det kan godt bli en stund til.) Gikk litt lettere etter hvert… Det er det mentale som er problemet. Da en sang med teksten “Kanskje du trenger noen å prate med” tonet i høyttalerne på slutten der klarte jeg å se det humoristiske i det.
Bildene av legg og kne gikk bedre. Og det jeg rakk å se på bildene før det var neste pasient sin tur var ikke så ille. Nå er det bare å vente på at radiologene får beskrevet undersøkelsene.
Er ikke bare, bare. Klapp på skulderen for vel gjennomført 🤗
Takk!
Kjenner igjen følelsen, – det kan virkelig være en test på mental styrke å ta MR. Altså hvor god man er til å styre tankene vekk fra at man ligger inni en trang tunnel.
Jeg har heller ikke klaustrofobi, takler heiser greit. Men MR-maskinen har jeg ikke vært så glad i.
Nå har jeg tatt så mange undersøkelser etter hvert, at jeg tror jeg har kommet meg over kneika.
Det gikk overraskende fint sist.
Ouch! Utfordring med albuene dine! Jeg erfarer det samme med skulderen. Det gjør sabla vondt å ligge lenge helt stille i samme posisjon. Men igjen, – trening i å fokusere bort fra smerten er en kunst.
Det gikk bedre etter hvert Pusten ble roligere når jeg fokuserte på å puste rolig, og når jeg fant en stilling hvor albuen ikke lå så anstrengt.
Denne kjerringkroppen har noen utfordringer. Jeg er ekspert på å fokusere bort fra smertene, eller vent meg til å leve med dem.
Har også vært i MR maskinen, men jeg fikk øreklokker og rockemusikk da var jeg i min egen verden, og ble helt sjokkert over hvor fort gjort det var. Men å ligge lenge og stivne helt må da være ille. Godt at du klarte og få kontroll på situasjonen.
Det var tøft en stund, men jeg klarte meg og bildene ble bra. Det er det viktigste. Så er det bare å vente på svar.
Nå har jeg klaustrofobi, men har greid meg i MR noen ganger likevel, selv om jeg har strevet… Med munnbind hadde det ikke vært aktuelt, så skjønner jeg må holde meg unna en stund til…He, he, ikke akkurat bra valg av musikk nei..:)
Jeg fikk spørsmål om munnbind, og det hadde vært helt greit å takke nei. Mange gjør det, sa radiografen. Hun sa og at de som skal ha MR av hode og ligge i hodestøtte hvor du bli enda mer pakket inn rundt hode pluss en viss varme blir frarådet å ha på munnbind.
Det er vel mest at mange pasienter ønsker å ha på munnbind i disse dager.
Jeg har gudskjelov ikke problemer med noen som helst undersøkelser på sykehuset , men skjønner det kan være et problem. 🤗. I dag skal jeg til ortoped å høre om hva som kan gjøres med slitasje i høyre hofte og kne. Neste uke gastroskopi. Har ikke problem med det heller. Lykke til videre, også ønsker jeg at du kan få hjelp med ryggen 🤗