I dag tror jeg det blir litt sånn bena høyt og sløving på sofaen både for Charlie Chihuahua og meg.  Ble noen skritt i Halden i går.  Kjenner jeg er litt sliten i dag. Det koster litt energi å være impulsiv. Samtidig er det jo sånt som er gøy og gir energi og, En endags ferie i eget land. Ikke å forakte det heller. Det kommer et par innlegg til fra turen til Halden etter hvert, men først må jeg se om toppbloggerne gir meg noe å reflektere over.

Jeg kommer til nummer tre på lista før jeg finner det innlegget som liksom får satt i gang hjernevinningene.  Martine Halvs har klart det mange av oss drømmer om.  Hun har gjort det å være blogger og influenser til en levevei.  Og så bra lever hun av det at hun nå får sitt eget kontor og sine ansatte.  Og enda merkeligere. Kontor og arbeidsplass er i Asker, mens dama selv skal tilbake til Los Angeles og være der i flere måneder ennå.

Jeg trenger ikke å ha eget kontor eller å ansette folk.  Men tenk om jeg og kunne klare å skape meg en levevei av å skrive.  Det hadde vært drømmen.  Nå har jeg tid og mulighet til å ta de grepene som skal til, men jeg vet ikke helt hvilke grep det er.

Jeg søker litt på Martine Halvorsen. Leser meg litt opp på dama, som jeg vet at er en flink ung kvinne med sunne holdninger og verdier. Hun blir omtalt som forfatter, og har gitt ut to bøker.
Det å få litt fart på bokprosjektet mitt  hadde nok vært et klokt grep.

Ellers er hun jo på alle plattformer. Instagram, Youtube, podcast osv.
Jeg tror liksom ikke “følgerskaren” min her på blogg automatisk ville gå mann av huse på andre plattformer hvis jeg hadde spredd meg utover.  Youtube og Podcast er det for mye teknisk jeg må sette meg inn i. Ikke tror jeg det er der jeg møter mitt publikum heller.
Eller podkast…. Jeg tror jeg kunne laget noen ganske interessante saker der.  Men det måtte gjøres skikkelig for å bli bra.  Gamle Gubben Grå og jeg lytter en del til podkast når vi kjører bil.  Det er veldig stor forskjell på kvaliteten, og lyttergleden. For å få til en podkast av god kvalitet tror jeg jeg må ha et helt team rundt meg av teknikere, og det har jeg garantert ikke råd til.
Instagram… Jeg har en Instagram konto. Bruker den stort sett til å poste de bildene jeg er mest fornøyd med. Altså av natur og sånt. Ikke av meg selv.
Hvor interessant hadde det vært om jeg hadde postet diverse bilder i løpet av dagen i Halden i går?
Hadde det gitt meg mengder av følgere, sponsorer og penger på konto? Jeg har vanskelig for å tro det.
Eller om kjerringa hadde delt snap av terteskjell og kaffekopper i løpet av gårsdagen? Hadde det skapt mer trafikk på bloggen, og med det flere klikk og penger? Stiller meg tvilende og til den teorien.
Jeg tror nemlig det er teksten mer enn det visuelle ved kjerringa som får folk til å “følge” meg.
De setter seg ned og leser noen blogger mens de har en pust i bakken, tar dagens første kaffekopp eller sløver på sofaen etter endt arbeidsdag. Noen har det da med å klikke seg inn på Kjerringtanker. fordi de liker det jeg skriver, ikke fordi de synes jeg er så blendende vakker.

Men tilbake til Martine Halvs. Hun driver og handler inn for å innrede dette kontoret hvor hun og hennes ansatt(e) skal holde hus. Handlekurven er full av – stearinlys????
Hvis jeg skulle laget meg en kreativ arbeidsplass er det liksom ikke stearinlys som ville vær det første jeg la i handlekurven.

Hva ville jeg trengt hvis jeg skulle innrede mitt eget kontor?
Jeg leker litt med tanken, og Drømmehuset er stort nok til at det kunne la seg fikse nå som ungene en etter en flytter ut. Kanskje noen og ville se det som positivt at ikke det ene hjørnet på spisebordet var mitt kontorhjørne.
Jeg ville – som Martine også når jeg skal være ærlig har i handlekurven – fargerike notisbøker. Jeg elsker notisbøker – og er avhengig av å notere med penn og papir når jeg sitter i møter.
Jeg ville nok og ha en penneholder og penner og tusjer.
Og mapper til å lagre artikler som gir meg ideer. Ja fysiske mapper, ikke bare digitale.
Og så måtte jeg ha noen gode, store tekopper.

Det holder ikke med tekopper, fargerike penner – eller stearinlys – for å tjene penger. Det er utgifter, ikke inntekter. Du må og opp i et antall sidevisninger jeg bare kan drømme om for å tjene nok penger til å leve greit av klikk på blogg. Jeg må ha noen “samarbeid”.  Men hvordan får man det?
Kunne jeg i går for eksempel spurt innehaveren av Erlandsens Conditori   der Gamle Gubben Grå og jeg spiste terteskjell og karbonadesmørbrød om penger, rabatt eller gratis kaffe for å skrive et reklameinnlegg om stedet hans? Ville ikke det bare oppleves som en klein form for tigging? (Selv om jeg ser at Solliv sin omtale av stedet gjorde at jeg dukket opp, og at mitt innlegg sikkert og kan bidra til at andre som er i Halden tar turen innom.)
Hvor mye kan en tjene på et samarbeid?
Hvor mye kunne jeg ta for å lage et reklameinnlegg for et sted som selger terteskjell av ypperste kvalitet? Hva er passe pris på noe slikt?

Etter disse funderingene regner jeg med at innboksen min  vil renne over at tilbud fra folk som tilbyr kaffe-latte mot at Gamle Gubben Grå og kjerringa kommer og skriver om stedet deres. Og vi er åpne for tilbud vi! Man lever lengre på kaffe-latte enn på tomme kaffekopper og stearinlys.