I dag hadde vi “Rød-grønn suppe” til middag. En rett jeg fant i ett av helgenagasinene for noen uker siden. Det er en spinat- og grønnkålsuppe med bakte rødbeter og kokt egg. (som har ligget over natta i rødbetlake). Skikkelig vegetarmat. Du kan tro jubelen sto i taket hos Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn. Ja jeg tror Eldste Sønn som plutselig dukket opp til middag følte seg rett og slett snytt.

Etter middag dro jeg tilbake til treningsleiren. På Roa stopper jeg og fyller bensin. Da ringer telefonen. Det er Yngste Sønn. Jeg har bare så vidt fått sagt “Ja det er Brit” før han sier med bebreidende stemme: “Spiser du?” Det er liksom ikke så enkelt å svare i telefonen samtidig som man har en stor bit baconpølse i munnen uten at det høres.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så jeg måtte krype til korset og innrømme at jeg spiste. Neste spørsmål kom kjapt “Spiste du ikke akkurat middag?” Jo, men jeg var sulten, det var liksom ikke så mye mat i den suppa.

“Så du dytter på oss politisk korrekt suppe som er grønn og sunn og alt sånt, og så drar du selv og dytter innpå med baconpølse og junk food!”

Jeg måtte innrømme at slik var det, men za at han kunne jo kjøpe seg litt usunn mat han og, når han kjørte Eldsre Sønn hjem.  Snakk om å bli tatt på fersken.