Til Gamle Gubben Grå…

Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen.  Jeg har ramla ned til en 51. plass.  Forståelig nok.  Bønn til Gud om mindre snø og en kjærlighetserklæring til Kjærest gur selvsagt flere klikk enn en bønn om at helsevesenet skal klare seg gjennom koronakrisen og litt syting over at Bent Høye i sin godhet vil bure meg inne.   Jeg får jo kommentarer om at jeg bekymrer meg for mye.  Folk liker ikke å lese om problemer, om utfordringer.  De ønsker “Dont worry, be happy”. selv når det er grunn til reell bekymring.  Mitt motto i slike tider er “Keep calm, carry on”   Men slikt gir jo selvsagt ikke klikk.
Så i dag gjør jeg som Kokkejævel, ubekymret kommer jeg med en kjærlighetserklæring til Gamle Gubben Grå før jeg drar på arbeid for å fortelle medlemmene på et av de sykehusene jeg representerer at Påsketurnusen kan de glemme.  Fra mandag begynner ny turnus med 12 timers vakter.  Vi skal nå deles i team, arbeidslag,.  De neste ukene/ månedene, jeg vet ikke hvor lenge, må dere kun arbeide med de kollegaene som er på deres team.
“Don’t worry be happy!”

Akkurat nå sitter jeg ved spisebordet og du ligger inne på soverommet og snorker.  Eller jeg hører vel ikke at du snorker akkurat nå når jeg lytter etter. Du har så fin snorking. Jeg liker å høre på deg snorke. Eller, den ble litt vel drøy. Snorkinga di hører ut som en gammel dampveivals med åndenød.  Men opp gjennom årene har jeg likt å høre at du snorker.  I lange perioder slet du med søvnen, med å få sove.  Da likte jeg å høre at du snorket, bevis på at du sov godt og fikk hvile.
Jeg liker å komme hjem til deg eter lange og strevsomme dager og øse ut frustrasjon over elendige ledere eller andre utfordringer til en som lytter og føler med meg. Jeg liker at vi tilbringer tid sammen.  Jeg liker deg.

Jeg hadde selvsagt klart meg alene,  uten deg. Jeg er jo kjerringa som fikser alt. Men jeg er utrolig glad for at du har stått ved min side de siste 30 åra.  Det har gjort livet, alle utfordringene litt lettere å bære.  Du hadde sikkert og klart deg uten meg, selv om livet ditt nok hadde blitt mye kjedeligere.  Men vi er et utrolig godt team.  Vi er best sammen! Du betyr mer enn jeg klarer å uttrykke til daglig.  Det er ikke alltid det høres ut som kjærlighetserklæringer det som ramler ut av kjeften min. Dagene går, sikkert ukene og noen gang månedene og, mellom hver gang jeg gjør noe som får deg til å føle deg elsket.  Men du er elsket, jeg er bare ikke så flink til å vise det bestandig.

Jeg vet ikke om du leser bloggen min.  Du pleier å trykke liker på innleggene på fb siden til bloggen.  Men jeg vet ikke om du alltid leser det du liker…Jeg håper du leser dette, at du smiler for deg selv slik at smilehullene dine synes.  Men om du ikke leser det, så er det sikkert mange andre som leser det, som klikker seg innpå en slik overskrift.  Du vet, innimellom kan jeg være like kynisk som Kokkejævel. Tror ikke du elsker meg noe mindre av den grunn.  For selv om jeg kan virke kynisk med en slik kjærlighetserklæring på blogg, så mener jeg hvert ord jeg skriver.  Man kan si mye rart om meg, men jeg er ærlig. Til tider litt vel mye ærlig.
Jeg er glad i deg, og jeg vil at du skal ha det bra.  Evig lykke, og at du skal vandre rundt å være lykkelig kan jeg selvsagt ikke love deg.  For livet er sjelden evig lykke.  Det har du og jeg smertelig fått erfare gang på gang.  Men livet er litt bedre når vi har hverandre.
Noen ganger skal det ikke mer til enn at vi to sitter og snakker helt vanlig sammen, sånn som i går kveld, for at jeg skal føle meg lykkelig.  Jeg håper du har det litt på samme måten.

Du trenger meg. Det vet jeg.  Men enda viktigere; Jeg trenger deg! Du utgjør en forskjell. En stor en.  Jeg er heldig som har deg som min klippe i hverdagen.  Jeg tror ikke du alltid forstår hvor mye du betyr for meg. At du er god nok. Ikke perfekt. Det er ikke alle delene ved deg jeg elsker like høyt. Men jeg elsker deg med dine feil og mangler. (Men du kan godt kvitte deg med de stygge arbeidsbuksene og den grusomme capsen,)

Vi har vært sammen i over 30 år, gift i over25. Vi har møtt flere utfordringer enn de fleste andre ektepar.  Livet vårt sammen har vært alt annet enn en dans på roser. Likevel er vi fremdeles sammen.  Det kan ikke kalles noe annet enn kjærlighet. Vi kommer nok til å være sammen bestandig – til Dovre faller- slik du lovet da vi ble sammen.

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg