Jeg har alltid sett på det å være veganer som et livsstils valg. Man velger å ikke spise mat som stammer fra dyr, det være seg kjøtt, egg eller melk – og muligens andre ting jeg ikke kommer på akkurat nå.  Men sånn rent bortsett fra det så er de som alle andre mennesker. Det finnes veganere som er kristne, muslimer, hinduer og ateister. Det finnes veganere av mange etnisiteter og i alle samfunnslag. Slik har jeg tenkt. Mulig jeg har tatt feil.

For i dag starter en rettsak i Oslo tingrett. Norsk vegansamfunn har gått til søksmål mot staten fordi de ikke får statsstøtte som trossamfunn.
Jeg kan forstå at Norsk Veganersamfunn har lyst på de 1.150.000 kroner som statusen som trossamfunn ville gitt dem, men ser ikke helt at de er et trossamfunn. Vil ikke det være ekskluderende for veganere som er medlem av andre trossamfunn? Så vidt jeg vet kan man ikke være medlem av to trossamfunn.
Når en slik tanke slår ned i meg må jeg jo sjekke. Ifølge den norske trossamfunnsloven må tros- og livssynssamfunn hvert år sende inn medlemslister for å motta statstilskudd. Hvis en person er registrert i to trossamfunn samtidig, kan ingen av dem få offentlig støtte for vedkommende. Ok, da kan man være både kristen og veganer, men veganerne vil gå glipp av statsstøtten for deg. Det samme vil kirken.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå er det relativt mange litt merkelige trossamfunn som får statsstøtte, men la oss ikke ta den debatten i dag. I dag handler det om de som bekjenner seg til veganer-troen.

I artikkelen om dette temaet som jeg leste i Aftenposten står det at Norsk vegansamfunn tilbyr blant annet veganske navnefester, konfirmasjoner, vigsler og gravferder.
Jeg blir straks nysgjerrig. Hvordan foregår en vegansk gravferd, eller et vegansk bryllup? Jeg forstår at maten som serveres er vegansk og at de ikke ofrer dyr under seremonien, men nå tror jeg ofring av dyr er relativt sjelden ved begravelser nesten uavhengig av trossamfunn her i landet.

Jeg klikker meg inn på seremonier på hjemmesiden til Norsk Veganersamfunn. For meg virker de fleste av disse seremoniene som en hver livssynsnøytral seremoni. Slik mange arrangerer i dag når de ikke tilhører noe trossamfunn. Jeg ser ikke noe i disse seremoniene som vitner om noen egen tro, bortsett fra at de legger føringer for menyen på selskapet etterpå. Noe for eksempel kirken ikke blander seg opp i.

Ok. Kanskje er jeg urettferdig. Vegansk konfirmasjon er den seremonien som i det minste under konfirmasjonsforberedelsene kan minne litt om en trosretning. De har konfirmasjonsundervisning som vil gi konfirmantene bedre forståelse av et vegansk livssyn og øving i selvstendig kritisk tenkning. Undervisningen vil gi konfirmantene mulighet til å utforske de store spørsmålene rundt menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål med utgangspunkt i livssynserklæringen. Dyrs rettigheter er en sentral del av veganismen, og det følger fra dette at menneskerettighetene er viktig da mennesker også er dyr.
Dette minner om god gammeldags hjernevasking, slik man har lange tradisjoner med i mange trossamfunn.
Bare så synd at det tilbudet er noe begrenset. I følge hjemmesiden til Norsk Veganersamfunn var frist for påmelding 28. februar 2023.

Ser og at veganersamfunnet tilbyr begravelsesseremonier for kjeledyr.
Jeg kan se behovet. Men likevel tror jeg de fleste familier klarer å  få begravd kjeledyrene sine på en verdig og god måte uten å betale noen seremonimester….

En siste seremoni til dette vegansamfunnet som jeg reagerer på er Roseseremoni. En roseseremoni er en seremoni som samler deltakere et stykke unna et slakteri eller annet egnet sted for å bevitne de som blir drept eller utnyttet som en del av det karnistiske systemet som omgir oss.
For en raddis som meg lukter det av god gammeldags demonstrasjon, selv om de bedyrer at det ikke er en demonstrasjon da det vil ikke vil være rop, appeller eller plakater.
Jeg har vært på flere demonstrasjoner uten appeller, plakater og roping jeg.

Kjenner jeg er litt spent på hvilken kjennelse Oslo tingrett kommer til Er dette et trossamfunn eller bare noen med en utrolig god forretningside? For hva skal de bruke pengene de eventuelt får i statsstøtte til? Misjonere?