Når det er snakk om helse- og omsorgstjenester er det ofte snakk om at man skal ha trygge og gode tjenester. Det er en relativt vid formulering de fleste kan være enige om.
Men hva er egentlig en trygg omsorg? Hvem skal definere hva som er trygt?
Hvis vi tenker på barn, ser vi for oss foreldre eller andre som omfavner et gråtende barn løfter det opp, holder tryggt rundt det. Stryker det på kinnet. Får gråten til å stilne. Trygg og god omsorg!
Men hva når det er andre som trenger omsorg? Syke, eldre, eller andre voksne? Hva er trygg omsorg?
Skal det måles i opplevd trygghet, eller etter en annen mer objektiv skala?
Noen er engstelige for å være alene. Redd for at de skal falle hvis de går på toalettet eller på kjøkkenet for å hente seg en kaffekopp. Redd for skygger de ser på terrassen. Er det noen der ute? Om ikke direkte redde, men de føler seg utrygge i eget hjem. Selv om utryggheten kanskje er ubegrunnet.
Er det trygg omsorg hvis man gir de fire tilsyn i døgnet? De får bleie og kaffekopp når hjemmetjenesten er innom. De trenger ikke gå på toalettet, eller på kjøkkenet. Og skulle de falle har de trygghetsalarm og i verste fall blir de ikke liggende lenger enn til neste gang hjemmetjenesten kommer. Hva med hvis det økes til fem tilsyn i døgnet? Er det da trygg omsorg? Eller er det først trygg omsorg når den enkelte omsorgsmottaker opplever trygghet.
Alle vil bo hjemme så lenge som mulig hører jeg det sies. Ja, alle vil være friske og klare seg selv så lenge som mulig, men kanskje ønsker de bare å bo hjemme så lenge det oppleves trygg. Å føle seg utrygg er vondt – selv om det er i ens eget hjem.
Hva er god omsorg – og hva er godt nok?
Hvis man har omsorgstjenester som dekker alle de lovpålagte kravene, da kan man si at kommunen har omsorgstjenester som er gode nok. Det er godt nok til å oppfylle kravene fra statlige myndigheter. Men er det ensbetydende med at det er gode tjenester?
Hvor ofte skal gulvene vinduene, kranene på badet og kjøkkenbenken vadkes før vi kan kalle det god omsorg. Før den omsorgstrengende føler seg ivaretatt. Føler trygg og god omsorg.
Å gi trygge og gode omsorgstjenester eller å gi omsorgstjenester som er godt nok, er er politisk valg. Det er snakk om økonomi og politiske prioriteringer. For hvis man vil ha helse- og omsorgstjenester som er litt mer enn godt nok må det bevilges penger og ressurser. Og siden kommunekassa skjelden er en Sareptas krukke må man hvis man ønsker å prioritere mer til et område også ha en formening om hvor de midlene skal tas fra. Hva som må prioriteres ned.
“Jeg kan ikke forstå, hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal s’gu nok klare sig.”
Disse kloke ordene skal Kim Larsen ha sagt. Jeg er så enig med han. Vår viktigste oppgave som politikere må være å hjelpe de svake, opprettholde velferdsstaten som de før oss har bygd opp.
Selvsagt skal vi være med på å legge til rette for vekst og utvikling. Selvsagt skal vi se på hva som gir inntekter. Men målet må være å forvalte fellesskapets midler på en slik måte at vi alle opplever samfunnet rundt oss som tryggt og godt.
På Dagsrevyen i kveld var det en reportasje om hva AI (kunstig intelligens) kan bidra med i eldreomsorgen. Vedkommende i reportasjen fikk medisiner til rett tid via en teknologisk greie. Det var jo en nyvinning. Kjempebra! Men ellers? Det er sikkert mer viktig for mormor/slash alle, at de får et snev av menneskelig kontakt.
Automatiser det som er nyttig, men send folk hjem til alle som tar støyten selv!
Det er mye bra som utvikles innen velferdsteknologi som gjør at folk kan klare seg selv lenger hjemme oppleve mestring.
Jeg har hørt om en mann som fikk sånn elektronisk medisindosett. Da hjemmetjenesten kom dit første dag etter at den var kommet i hus lå den smadret på kjøkkenbordet ned en hammer ved siden av. Den hadde ikke levert pillene til riktig klokkeslett i følge uret på kjøkkenveggen…
Velferdsteknologi kan aldri erstatte menneskelig kontakt og varme hender. Men det kan være et godt hjelpemiddel for mange til å oppleve at de mestrer hverdagen lengre
Jeg jobber med eldre folk og slike tanker har det streifet meg. Jeg skulle ønske at det blir gjort mer for de eldre I alle områder…men desverre pengekassen er ikke nok til mer bevilgning til de eldre.
Huffa meg. Du som er politikker kan vel påvirke til bedre vilkår for de svake? Fint at du tar opp tema. Kanskje man når opp med skrivne appell:)
Ha en fin dag til deg:)
Se deg rundt. Det er penger kok, det er snakk om prioritering
Eldreomsorgen er et kapittel for seg selv i den kommunen jeg bor i. De stengte ned et sykehjem, og så kom det varsel om stenging av en til. Pasienter ble flyttet langt avsted. De skulle bygge nytt. Men det ble bare verre og verre, og sykehuset hadde pasienter som var ferdig behandlet og skulle på sykehjem, de presset på. Det endte med at det sykehjemmet som ble stengt blir åpnet igjen, og nå skal de ikke stenge det andre. Det er et rot uten like av kommunestyret. Mange bor hjemme og ei jeg kjenner i 90 årene bodde helt alene i huset, hun falt og brakk håndleddet og der lå hun til hjemmesykepleien kom. Hun lever ennå, men nå er hun trygg i omsorgsbolig. Skulle jeg som 90 åring bodd alene hjemme har jeg nok følt meg veldig utrygg. De aller, aller fleste føler seg utrygge i eget hjem.
Det høres ikke ukjent ut. Her i kommunen sitter jeg i et adhoc-utvalg som skal være med å utrede strukturen på morgendagens eldreomsorg. Blant annet hvor mange plasser med heldøgns omsorg vi skal ha og hvor i kommunen de skal ligge.
Et spennende arbeid, et viktig arbeid. Jeg er bare redd det ikke skal bunnen ut i noe konkret. Bare bli nok en rapport med fine ord som ikke dier noe konkret.