Tur til Kongeøya…

I dag dro vi oppover langs østsida av Randsfjorden. Vi hadde hørt at det skulle være mulig å gå – om ikke tørrskodd – så i det minste med støvler over til Kongeøya. Øya der soga sier at er Olav Trygvasons fødested.

Jeg hadde sjekka på kartet hvor man skulle parkere bilen og starte turen. Det var en fin dag. Perfekt for en tur i Randsfjorden.

Vi gikk opp på en høyde og så utover mot Kongeøya og fant ut hvor vi måtte gå for å komme dit. Kongeøya er en av øyene du ser mot horisonten. Vanligvis kan man bare komme dit med båt, men på grunn av den lave vannstanden i Randsfjorden for tiden skal det være mulig å gå dit til fots.

 Vi måtte gå over et område som vanligvis er under vann, det var ganske vått og gjørmete. Kjøteren var storfornøyd med muligheten for årets første bad. Charlie Chihuahua var litt mer betenkt, men hoppet raskt lekent over de største vann-grøftene. Så ut som han trivdes med litt nye utfordringer.

Jeg gikk og snakket med Datteren i telefonen da jeg så at Gamle Gubben Grå måtte ta noen hjelpetrinn for å ikke ramle baklengs på rumpa i søla. Frydefullt stoppet jeg opp og håpet å få årets bilde, men desverre klarte Gubben seg uten fall.

Da jeg skulle gå videre hadde jeg stoppet opp akkurat litt for lenge. Bena hadde sunket litt for langt ned i gjørma. Så det var liksom bare den øverste delen av denne kjerringa som gikk forover mens bena ble stående fast på samme sted. Og dermed sto jeg plutselig på alle fire i gjørma og det var Gamle Gubben Grå som fikk årets bilde.

Plutselig var jeg ikke så opptatt av å komme frem til Kongeøya. Jeg ville heller snu, og satte kursen tilbake over våtområdet.

Det gikk bra et par skritt, så kjente jeg at støvelen satt fast igjen. Jeg trakk foten hardt til meg for ikke å få nok et ufrivillig gjørmebad.  Det gikk fint. Ikke noe fall, men støvlene sto igjen mens jeg og foten vandret et par skritt videre.

Vi kom oss bort til parkeringa uten flere uhell. Men jeg så jo værre ut enn en treåring etter endt dag i barnehagen. Bør nok få meg parkdress eller gummibukse hvis jeg skal fortsette å krabbe rundt i gjørma.

2 kommentarer
    1. Og det var joggebuksene fra sparkjøp?
      Jeg lo så jeg gråt. Beklager, tror jeg.
      Dessuten ble et glemt barndomsminne gjenopplivet. Jeg var ikke helt dukke og dukkevogntypen… Vi var to småjenter som staket oss ut på en sideelv på en platting som var festet oppå to tønner. Det var lavvann, og selvsagt satte fartøyet seg fast i gjørma midt utpå. Skikkelig gjørmebunn. Vi hadde ikke noe valg, av med sko og sokker, opp med kjolene og ned i vannet. Jeg først siden jeg var eldst og høyest og følte et visst ansvar for venninnen. Den avskyelige gjørma tøt ut mellom tærne, vi sank dypt nedi flere steder og grøsset, men vi kom oss til land da. Uten å tryne..hehe.

    2. Glad jeg kunne gi deg en god latter. Det fikk Gubben og. Og ja, jeg tar meg selv så lite høytidelig at jeg nok lo ganske mye selv og.
      Slike barndomsminner som du deler….
      Det var jo slike ting vi drev med hele tiden da jeg var barn… utforsket oppdaget og gjorde våre erfaringer…. Tror dagens barn har en langt mindre innholdsrik barndom på den måten.
      Ha en fin palmehelg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg