Det er vel ingen overraskelse når jeg forteller at jeg ikke er direkte glad i trening. Så når jeg leser at Vivian, Mamma på hjul, driver og tvangstrener gubben sin, ja da får han min dypeste medfølelse.  Jeg trenger bare tenke noen få måneder tilbake, til tiden på treningsleiren, så er det som jeg kjenner i hver eneste muskel hva tvangs-trening gjorde med meg.

Jeg skuler bort på treningsballen som ligger uvirksom i det ene hjørnet av stua. Det er en stund siden jeg spratt rundt på den.  Husker Datterens motiverende ord da jeg prøvde den sent på julaften

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Du ble ti år yngre med en gang du satte deg på den ballen, Mamma! 

Mulig det er på tide å bli ti å yngre igjen? For jeg tror den foryngelsesprosessen opphørte når jeg ikke hoppet rundt på ballen lenger, men heller inntok horisontalen på sofaen.  Skal jeg være ærlig så fremstår jeg nok oftere som ti år eldre enn fødselsdatoen tilsier enn at folk tror jeg bare er i midten av førtiåra.

Ung til sinns men med kroppen til en pensjonist.
Og i mitt stille sinn vet jeg at det er relativt mange pensjonister som er langt sprekere enn meg. Svigermor på 84 for eksempel. Jeg har ikke en sjans i havet med å holde hennes tempo en hel dag.

Danka ut fysisk av et menneske i midten av 80-åra.
Høres positivt ut for Svigermor, men ikke så positivt for meg.
Hvor krakk og elendig vil jeg være når jeg når hennes alder om en tretti års tid?
Vil jeg da ha kroppen og fysikken til en 115 åring?
Det høres ikke oppløftende ut.
Både bilde av en bortgjemt krok på et sykehjem og gravstein og krans flimrer på innsiden av øyelokka.

Trening er kjedelig, og i tillegg er det slitsomt.  Gubben til Vivian har min største forståelse når han bruker scooter når han skal gå en tur for nettopp å få litt trening. Jeg leser at det var noe med en bratt oppoverbakke.  Sånne kan være utrolig tunge og slitsomme, spesielt hvis man er i dårlig form.

Jeg tror faktisk ikke folk i rimelig god form forstår hvor slitsomt en sånn oppoverbakke kan være for en person i dårlig form. Ikke nok med at en blir både svett og varm, man får jo åndenød, hjertebank og pulsstigning og.  Kan umulig være sunt. Forstår godt hvorfor gubben i Bergen brukte motorisert fremkomstmiddel for å gjøre turen litt mindre slitsom. Løsningsorientert kaller jeg slikt.

Løsningsorientert der og da, men muligens ikke på lang sikt.

Jeg får liksom ikke helt fred fra den tanken på hun 115 år gamle meg som egentlig bare er 85.
Hvis jeg ikke tar grep men fortsetter å ha fysikk som ei som er tretti år eldre enn meg vil jeg nå 90 års alderen fysisk når jeg er 60.
Det er litt over 4 år til.
På ny flimrer bildet av sykehjem og gravstein for mitt indre, og nå snakker vi om en fremtid som ikke er langt der fremme, men rimelig nær.

Det er bare en ting å gjøre, enda det er både kjedelig, slitsomt og jeg kan risikere å bli både svett og varm.

Charlie Chihuahua, vi skal ut på tur NÅ!!!!