Våryr

 

Husker du følelsen fra du var liten og endelig fikk av deg de tunge vinterskoene og kunne løpe ut i vårsola med joggeskoene på? Hvor lett og rask du følte deg? Det var som om du kunne fly, ja sveve bortover bakken.

Eller når du ble litt større og fikk ut sykkelen etter vinteren og kunne sykle bortover en grusete gate ssom kunne føre deg til bestevennen, kiosken eller ut i den store vide verden på nye eventyr?

Jeg vokste ikke opp i noen gate. Men følelsen av vårlig glede over lette sko eller sykkel var like stor der jeg vokste opp mellom furutrær og fjord.  jeg kan enda kjenne lukten av våt furjord som tørker i varm vårsol.  Eller kjenne den skrekkblandede kilingen i magen når vi, strengt forbudt selvsagt, våget oss forsiktig utover isen.  Ville den holde også i dag?

Har dagens unger slike fine opplevelser eller er hele barndommen velorganisert bort.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg