Aftenposten lanserte et nytt begrep i går. Fettisme.  Det skal i følge avisen bet å bli diskriminert på grunn av fedme.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Det-er-det-ytre-som-teller-7437180.html#.Utvmd6_KzIU. 

- Vi lever i en prestasjonskultur hvor evne til å leve et strukturert og aktivt liv har sentral verdi. En godt trent kropp signaliserer at du har kontroll. Den trente kroppen er blitt vår tids symbolske kapital som er knyttet til makt og prestisje. Den fungerer som et synlig tegn på styrke, utholdenhet og evne til å takle stress og press,

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sette leser jeg i avisen. men det stemmer jo ikke.  Kroppsfikserte treningsidioter signaliserer ikke at du har kontroll, men at du ønsker å få kontroll.  En radmager, treningsnarkoman er da overhode ikke knyttet til makt og prestisje.  Mennesker som oppnår makt og prestisje jobber lange og harde dager, de har ikke tid til å prioritere spinningtimer og det nyeste i shaker med hvetespirer eller hva som er in nå.

Er det denne gjengen du ville ha til å styre bedriften din eller lede landet vårt?  Oser disse menneskene av makt, styrke og respekt?  Er disse kroppene tegn på  styrke, utholdenhet og evnen til å takle stress?

Jeg tror heller det er denne sjefen som oser av styrke, makt og evnen til å håndtere stress. (Selv om jeg er usikker på om han alltid tar de rette beslutningene ville jeg ikke diskutere med han )

 Å være fin på innsiden er viktig nok, men ikke viktigst i dagens samfunn.

Hvis denne tesen er riktig, vil jeg bruke mine evner, min utholdenhet og min påvirkningskraft til å påvirke samfunnsutviklengen i en annen retning.  Det er selvsagt innsiden som er viktigst. Vi er mer enn tomme skall  Et menneskes evner, intligens utholdenhet eller evnen til å takle stress er da ikke avhengig av om hvordan vi ser ut og hvor mange kilo vi veier. Skal vi få verden til å gå fremover må vi legge vekt på andre verdier enn utseende. 

Selv om jeg ikke vil, ser jeg med forakt på andre tykke mennesker. Jeg stoler ikke helt på dem. Fordi de, som jeg, ikke har kontroll

For noe stort sprøyt.!!!!!  Jeg er ei stor dundre på over hundre, og jeg skal si deg at jeg har full kontroll på det meste.  Jeg har styrt hus og hjem med hard hånd et halvt liv.  Ungene er vokst opp, og har blitt flotte unge voksne.  Gjelda har blit betalt og huset vedlikeholdt.  Jeg har skjøttet min jobb fulltid og vel såp det i alle år. Jeg er kjent for å nå de mål jeg setter meg, og takler stress like bra om ikke bedre enn mange av mine kollegaer.  Jeg blir sett på som sterk og utrolig tøff.    Og jeg kjenner mange mange som meg. Både slanke og store. 

Kroppsfassong har ikke noe med slike verdier å gjøre. Hvorvidt du oser akt og styrke tror jeg mer kommer av hvordan du ser på deg selv. Hvis du sier at dette skal jeg klare, jeg er like bra eller bedre enn de andre , så klarer du å nå dine mål..Problemet er at samfunnets fokus på kropp gjør at fete mennesker forventer selv at de misslykkes, fordi de mener at det er det samfunnet forventer av dem. Selvoppfyllende profetier. 

- Jeg veier 25 kilo for mye og hater det jeg ser i speilet hver dag.

Det er nettopp det som er problemet. Hvordan man ser på seg selv. Sitt eget selvbilde.  Hvis du hater den kroppen du ser i speilet, hvis du hater deg selv, kan du ikke utvise styrke, mot og beslutsomhet.  Selv har jeg ikke tid til å stå å granske meg selv i speilen hver dag. Jeg lever et alt for aktivt liv til det.   Kunsten er å akseptere seg selv, slik man er.

I dagens samfunn kan du være den du er, så lenge du ikke er tykk. Du er nemlig mindre verdt når du er tykk.

“Bare jeg er meg, se opp for etterligninger. !” sto det på russekortet mitt for over 30 år siden.

Dengang jeg var en usikker, skranglete og syltynn tennåring.  Dengang var jeg slank. Flink på skolen. Hadde fremtiden forran meg. Og visste at jeg ikke var like mye verdt som alle andre. Jeg hadde ikke rett til å være lykkelig. Jeg var dum og ekkel og ville aldri få noen kjæreste eller et normalt liv. Jeg var heldig som fikk lov til å være her på jorden i det hele tatt

Nå flere kjærester, et langt ekteskap, 5 barnefødsler og mange kilo senere har jeg selvtillitt som få. tror jeg kan klare de mål jeg setter meg, og tør ta en fight med hvem det nå skulle være.  Jeg vet folk til tider kan være litt redd meg, og at jeg er i stand til å sette makt bak de krav jeg setter. 

Jeg har ikke fått selvtillitten fordi jeg har fått en god del flere kilo. Men jeg har fått selvtilitten fordi jeg har arbeidet hardt for å få den. Jeg har satt meg mine mål. Møtt motgang. Blitt sterk og tøff. Og jeg er itrolig stolt av meg selv. Skal du nå opp og frem må du ha tro på deg selv. Det holder ikke med en pen kropp og et vakkert utseende.

Visst folk ikkje godtar meg for at eg har 20 kg for mykje, så klarer eg meg fint uten dei. Eg har ikkje tenkt å endre mitt utsjånad for å tilfredstille omgjevnadane mine, da ger eg kun for min eigen del. 

Jeg sier ikke at kroppen min ikke hadde hatt godt av å gå ned noen kilo, ja kanskje ganske mange. Det ødelagte kneet, den verkende ryggen og sikkert også noen indre organer hadde helt klart hatt godt av det. Men hvis jeg skal gå ned noen kilo skal det være for min egen del, for min egen helse og fysikk, Ikke for å tilfredsstille et sykt skjønhetsideal.

noen bilder lånt fra google