Vemodig

Denne dagen har jeg grua meg til lenge.

For meg kommer røntgen ikke til å bli det samme når Verdens Beste Kollega  ikke er der lengre.

At hun ikke skal være en del av hverdagen min lengre, er for meg nesten utenkelig.

Hun luket ut de dårligste bildene mine og gjorde nok sitt til at jeg overlevde prøvetida og fremdeles hadde jobb.

Hun har fora meg når jeg har vært sulten. Når kiosken stengte før jeg fikk kjøpt meg mat, eller jeg ikke rakk frokosten ble brødskiver og vafler lagt foran meg “Spis ” lød ordren,

Hun fullførte setningene mine, og leste tankene mine.  Pasienter har spurt om vi var mor og datter, om vi er søsken, om vi er trillinger .(Hvem tredje trilling var vet vi ikke..) og om vi er gift. 

Hun er den eneste kollegaen her jeg har delt seng med, og den eneste kollegaen som kunne ha kostet meg ekteskapet.  Det med seng var etter en litt sen kveld hvor nachspillet varte litt lenge og jeg hadde lang vei hjem.  Det med ekteskapet var en av hennes gode spøker som ikke helt gikk slik hun hadde tenkt.  Dumt å sette “morsomme” lapper under vindusviskerne på min bil når jeg skal hjem etter nattevakt….

I 25 år har Verdens Beste Kollega vært en selvfølgelig del av hverdagen min. 25 år. Det er mer enn halve livet mitt.  Hun var som en trygg mor da jeg kom ung og ny. En god kollega og vaktpartner når arbeidsdagene har vært på det travleste. Et fantastisk vaktteam. Ikke minst 22. juli 2011 var det godt å ha henne på lab sammen med meg. Dype samtaler har vi hatt mange av på rolige vakter og utrolig mye latter og moro. 

 

Jeg bytta til meg aftenvakta i kveld.  Ville ha den siste vakta sammen med Verdens Beste Kollega.  Ikke bare for å utsette den siste vakta med henne så lenge som overhode mulig,  men for å se henne gå hjem for siste gang.   Og selv om hun er veldig glad for å bli pensjonist, og har mer enn nok hun har tenkt å bruke tiden på, var det nok rart for henne også å gå ut døra på arbeidsplassen for aller siste gang etter 27 år.

Det ble en fin vakt. Rolig og fredelig med mye tid til mimring, latter og tull.  Flere kollegaer var innom for å ta farvel og gi henne gaver.   Hun har vært en helt spesiell kollega for mange fler enn meg. 
Til slutt var vakta hennes over. Det var på tide å ta farvel. Jeg er ingen klemmer, men Verdens Beste Kollega måtte få en klem  og tøffe meg klarte ikke å skjule  verken klumpen i halsen eller tårene som fant veien nedover kinnet mitt.

Jeg håper Verdens Beste Kollega nå blir Verdens Beste Pensjonist. At hun koser seg med barn, barnebarn og oldebarn. Sover lenge om morgenen, rapper parkeringsplassene til naboene i blokka og virkelig nyter livet.  Det har hun fortjent.


2 kommentarer
    1. For en flott omtale av kollegaen. Håper hun leser det hun også. 🙂 Savner kollegaene mine jeg også. Men det er ikke mange igjen der vi var. Så vi er spredd for alle vinder. Og det samholdet vi har hatt forsvinner liksom da.. I privaten omgås vi jo ikke.

    2. Marit: Verdens Beste Kollega leser nok ikke blogg. Hun er ikke på nett så ofte.
      Men jeg har forklart henne for en fantastisk kollega hun har vært, og hvor mye hun har betydd for meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg