På fredag var jeg i byen. Skulle bare titte litt, se etter en gave, kanskje noen nye klær- men aller mest ønsket jeg å gå på noen kjente, slik at vi kunne sette oss ned og ta en kopp kaffe sammen. Var rett og slett litt skravlesjuk. En uke med ferie uten å se folk tærer på ei skravlekjerring.
Ok, så skravler jeg sikkert høl i hue på Gamle Gubben Grå, men han skravler liksom ikke like mye tilbake. Det blir mer hm ..mmm hæ, og til nød ja eller nei.
Ok, så var jeg sammen med Mamma på mandag. Men det er lenge siden, og hun er i grunn en lytter enn en skravler
Ok, så var jeg sammen med Svigermor både tirsdag og onsdag. Den dama snakker på både innpust og utpust på norsk, tysk og spansk.
Ok, så var jeg på kafe med Datteren på torsdag, og vi hadde en god skravlestund,
– men jeg var fremdeles skravlesyk.
Selvsagt møtte jeg ingen kjente, og etter et par timers tusling rundt i byen, dro jeg hjem og skravlet høl i hodet på Gamle Gubben Grå.
I går skulle vi i 50 års lag.
Jeg hadde dårlig tid, men måtte en snartur til byen. Jeg hadde ikke noe innpakningspapir til å pakke inn gaven til jubilanten.
Jeg dro på senteret. Flere butikker med papir. Kanskje fant jeg og en liten gaveeske jeg kunne ha gaven i. Det blir finere slik.
Jeg hadde knapt kommet inn på senteret før jeg traff den første bekjente. Vi har i grunn vært venner lenge, helt siden ungdommen, og nå har vi to sønner som også er venner. Selvsagt ble det tid til en liten prat før jeg stresset videre.
Måtte innom 2 butikker før jeg fant gaveeske, matchende silkepapir, gavebånd og kort. Det tok sin tid. Jeg er litt sånn nøye på slike ting.
Nå hadde jeg virkelig dårlig tid, og hastet mot bilen.
Da hørte jeg en kjent stemme rope gledestrålende navnet mitt.
Det var ingen ringere enn Verdens Beste Pensjonist. Min gamle kollega. Fornøyd kunne hun konstantere at jeg var akkurat den hun hadde tenkt på. Det ble en god klem.
Dårlig tid eller ikke.
Jeg har alltid tid til Verdens Beste Pensjonist.
Vi fant oss et bord på en kafe, tok hver vår kopp med svart kafe og skravlet i vei en times tid.
Fornøyd dro jeg hjem og gjorde meg klar for 50 års lag i full fart.
