Alle kjenner vi sangen “Bamsens fødselsdag”. Du vet sangen om bamsefar I lia som fyller 50 år omtrent på denne tia….
Jeg skal innrømme at jeg har gruet meg litt til å fylle 50. 50 år, jeg? Da er du jo kanskje ikke gammel, men … på høyden? Kan man si det Når man om 10 år fyller 60, så har man jo helt klart begynt på nedturen og er begynnende gammel. (Unnskyld alle 60 åringer…)
Når man er 50 år har man liksom etablert seg som den man er, den man ble. Selvsagt kan man gjøre livsendringer, Begynne å trene mer, jobbe mindre, prioritere annerledes, ta mastergrader og alt det der, Men enten man liker det eller ikke, så er man mest sannsynlig sånn ca. halvveis i livet, eller kanskje litt over halvveis, så mye av hvem man ble og hvem man er, er det litt sent å gjøre noe med.
Så sitter jeg her da og skal gjøre opp status, Hvem er jeg? Hvem ble jeg?
Titler og status har aldri betydd noe for meg. Men jeg fulgte Bestemor sitt innstendige råd til meg, “Skaff deg en utdannelse så du kan forsørge deg selv, og ikke er avhengig av en mann. Jeg håper du finner verdens snilleste mann, men gjør du ikke det så er det greit om du kan klare å forsørge deg og eventuelle barn. D Da er du fri til å velge om du vil forbli i ekteskapet.”
Så jeg fulgte Bestemors to gode råd. Jeg fikk meg en utdannelse som gjør meg økonomisk uavhengig, og jeg fant verdens snilleste mann.
Gamle Gubben Grå, ja. Jeg har vært heldig med valg av livsledsager.
Jeg som ble fortalt både på barneskole og ungdomsskole at ingen kunne bli glad i meg, og at jeg aldri kom til å få noen mann.
Nå har Gamle Gubben Grå og jeg vært sammen i snart 27 år, og om det kanskje ikke alltid har vært en dans på roser, så har vi “stått han av” som de sier lengre nord.
Fem flotte unger har jeg også fått. To små som for alltid vil være i hjertet mitt og i minnene, og de tre flotte unge voksne som nå står i starten på å stake ut sitt voksen liv. Finne ut hvem de er og hvem de skal bli. Jeg håper og tror at vi har klart å gi den balasten til at de kan ta de riktige valgene og bli flotte og trygge mennesker, og at de vet at uansett hva som skjer så kan de alltid komme til meg. Jeg er utrolig stolt av dem, alle tre.
I mange år følte jeg meg innimellom som en utrolig dårlig mor som aldri hadde nok ekstra tørre sokker og votter i sekken på familiens årlige påskeskirenn, Som lot ungene komme hjem til tomt hus etter skolen fordi vi var på jobb. som ikke hadde råd til å ta ungene med til syden eller legoland. Som noen ganger måtte prioritere jobb på 17.mai, på juleaften og på skoleavslutninger.
Verdens verste mamma, som kunne eksplodere i drittsinne fordi jeg var så sliten, eller fortvilet over alt jeg ikke rakk, hadde råd til eller fikk til.
Når jeg så leser denne hilsenen fra Datteren på face book på 50 årsdagen min forstår jeg at jeg ikke har vært så håpløs likevel:
:Tusen takk for at du er min mamma og for at du er som du er. Takk for alt du har gitt meg. Takk for at du alltid stiller opp for meg. Du har alltid vært, og vil alltid være et av mine forbilde. Du hører meg når jeg har det tøft. Støtter meg når jeg er lykkelig. Du har lært meg å være selvstendig. Og gitt meg muligheten til å få være meg selv. Det vil jeg alltid beundre deg for og være takknemlig for ❤
Jeg skulle ønske …alle kunne ha en mamma som deg, som en av de tøffeste, snilleste, rareste og nydeligste damene jeg har møtt.
Håper du får en fin dag og nyter dagen litt etter jobb.
Ja, jeg ble rørt da jeg leste den meldingen. Ja, det kom noen tårer i øyekroken da.
Det var tårer i øyekroken litt mange ganger i løpet av 50 års dagen. Da Gamle Gubben Grå kom med fødselsdagsgave på morgenen, han er ikke alltid like flink til å huske å gi meg gaver. Og noen ganger bommer han stygt. Som for eksempel moppen jeg fikk til 28 års dagen min…. Men i år traff han blink, og jeg kan virkelig smykke meg på festen neste helg.
Tårene brant litt i øyekroken under markeringa på jobben og. Jeg har verdens beste arbeidsplass og verdens beste kollegaer.
På ny måtte jeg blunke bort noen tårer da jeg leste kortet som var med rosene jeg fikk fra en kollega
En kollega og venn fyller 50 år. Et menneske jeg setter så utrolig stor pris på. Du er ærlig og oppriktig, og ikke minst innehar du mye kunnskap. Du er en god samtalepartner og en jeg kan søke råd og veiledning hos. Jeg føler alltid glede av å se og være sammen med deg både på jobb og i det private liv.
Når så denne meldingen tikket inn på telefonen ja da kjente jeg tårene i øyekroken nok en gang:
Gratulerer så mye med dagen.
Du er et fantastisk og rettferdig menneske som jeg er veldig glad i. du er klok og har alltid en dør på gløtt for det ukjente. Så mange oppdrag du har løst uansett forutsetninger i løpet av årene. Hvor mange mennesker har du hjulpet? I min kultur kaller vi deg en kriger. Ønsker deg alt godt også mye penger.
Avsenderen har rett. Det er vel noen jeg har hjulpet opp gjennom årene. Noen saker jeg har brent for som jeg har vært med på å kjempe for at utviklingen skal gå i den retningen jeg øsker. Noen ganger har det lykkes, men jeg føler at det ofte har føltes som å ta løpefart å stange hodet i veggen gang på gang. Vel, slike meldinger minner meg om at det ikke er håpløst, at det nytter å stå på. Engasjementet og mitt ønske om å “redde verden” vil nok ikke avta de neste årene.
Jeg er fornøyd med den jeg er og den jeg ble,
