Om sorg og omsorg.

Jeg ser på det værbitte skiltet.  Jo, bokstavene er fremdeles de samme. Omsorgsenter står det. Skriften er fremdeles lesbar.  Omsorg.  Jeg har lyst til å flytte på de to første bokstavene slik at det blir en åpning, et mellomrom.  At omsorg blir til om sorg. 

For denne bygningen gir meg assosiasjoner om sorg.  
Sorg over at et menneske jeg er utrolig glad i nå er så dårlig at hun må bo her.  Det er den samme sorgen som jeg føler hver gang jeg ser jevngamle eller langt eldre mennesker enn hun som bor her farte av sted på el-sykkel, gå på konsert eller reise til Syden.
Hvorfor? Hvorfor kunne ikke det være henne?

 Sorgen over å se henne visne langsomt bort.  Sorgen over at hun ikke lenger er den hun var. Sorg over at et liv sakte går mot slutten, en slags forsmak på den sorgen som vil komme den dagen hun ikke er lengre. 

Sorgen over at det er dette er alt vi har å tilby våre gamle.  
“Leve hele livet” sier helseministeren. Men lever de – eller bare eksisterer de- de som befinner seg her på dødens venteværelse?

 

 

6 kommentarer
    1. Jeg tenkte akkurat det samme forrige uke da det gikk mot slutten av livet til min eldste hund. Helsa skranter og personligheten endret seg. En på jobben gikk og ventet på en telefon om at det skulle være over for en av hans kjære. Da tenkte jeg at det er enklere med dyr. Du bestemmer en dato hos dyrlegen og så er du mentalt forberedt… og så er det over. Med folk så må du vente og vente og vente og formen blir verre og verre. Livets verdighet blir borte og til slutt begynner de bare å vente selv også. Omsorgen er blitt borte nesten og de har blitt plassert på dødens venteværelse… Det er trist når en husker hvor flotte og spreke mennesker de engang var…

    2. Ja, det kan du si. Jeg er enig, det er FOR mye stell og oppbevaring, og ikke så mye stimuli.Hvert fall ikke der vi har vår mamma. Vi er mye der, for å prøve å gi henne DEN biten, men bor langt i fra, så kan ikke hver dag nei.. 🙁

    3. Jeg jobber på et sykehjem her jeg bor og det kalles Livsglede hjem fordi de eldre som bor der blir godt ivaretatt. Vi som jobber der jobber mye for å gi de eldre livsglede:)

    4. Lillian: Det at et levd liv ebber ut er trist.
      Men det å se at våre eldre ikke får den omsorg og pleie som jeg forventer er virkelig hjerteskjærende vondt å oppleve.

    5. frodith: jeg har og moren min på sykehjem, og det finnes mange flinke og omsorgsfulle pleiere . men det er sjelden det er rom eller sjelden man tar seg tid til det lille ekstra,

    6. foreignerat50: Jeg kjenner til Livsglede konseptet. Sykehjemmene i min kommune er ikke en del av dette konseptet. Kommunen har funnet ut at de kan spare penger ved ikke å bli Livsglede sykehjem.
      Det er flott at du opplever at dere bringer glede til livet for beboerne. Det gleder meg å høre. Dessverre er det ikke slik over alt. Det er trist, for jeg tror det handler mer om holdninger enn om kostnader.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg