I lunsjen på jobben i går fortalte en av kollegaene mine at sønnen hans på fire år  hadde begynt å kalle han “Bæsje-pappa” når han ikke var helt fornøyd med opphavet. Småbarnsforeldrene kastet seg inn i samtalen og fortalte om morsomme kommentarer fra sine håpefulle. 

Vi med litt eldre barn, som har opplevd trassalderen til så vel små håpefulle i fire-års alderen som litt større håpefulle i tenårene hadde nok fått høre mer sårende og langt sterkere karakteristikker enn “bæsje-pappa”. Og mens en trassig fire åring faktisk kan være litt søt, i det minste sånn litt i etterkant, er det sjelden noe søtt over en sur og trassig tenåring.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Mine unger er ferdig med trassalderen. Ingen geiping og “dummingen!”. Ingen “Jeg flytter til Mormor..”.  De er og ferdige med tenårene og tenåringstrass. Dørene smelles ikke hardt igjen, man blir ikke lengre sendt blikk så hatefulle og fyllt av forakt at det kunne gå kaldt nedover ryggen på en stakkar. Man blir ikke lengre fullstendig ignorert, behandlet som luft.  Det er godt.

Ungene er nå unge voksne kjekke mennesker som det er hyggelig å være sammen med. Vennskapelig erting, latter og noen ganger dype samtaler preger samværet vårt. 

Så til “Bæsje-Pappaen” og alle dere andre. Hold ut. Det er bare en fase. Det blir folk av de aller fleste.