For tredje dag på rad har jeg vært ute og gått tur. I dag i lag med ei fra tjukkasgjengen. Vi gikk samme runden som jeg og hunden hadde på mandag. Men denne dama tok ikke så mange snuse og tissepauser som hunden min, så turen ble unnagjort 20 minutter raskere enn sist. Tempoet var med andre ord litt raskere – men jeg ble ikke andpusten og klarte godt å snakke mens jeg gikk.
For meg er ikke det en selvfølge. Jeg er i ellendig form. Har i grunn alltid vært det pga en medfødt hjertelidelse, og ingrodd latskap,
Har aldri trent i hele mitt liv. Hater alt som kan smake av organisert trimming og hater at folk ser meg utslitt og pesete. Rart at jeg skulle falle så for dette trimopplegget til Tjukkasgjengen, men jeg virkelig liker konseptet. Ser at det har tatt av litt her i byen og nå. I morgen er det to klokkeslett det er folk ute å går på. SÅ BRA!!!
Fra å ha 7 medlemmer på lørdag er det nå 51 – og selv om jeg ser at noen av de innmeldte er sprekere enn meg, så skal jeg fortsette å være med for dette er lystbetont trening.
I dag er det på nytt et møte i Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd. Jeg er den eneste representanten fra vår liste og med untak av ei jente fra Unge Høyre så er jeg den eneste som ikke har mange års erfaring i rådhusets korridorer. Sakspapirene er lest og jeg mener at jeg har satt meg rimelig godt inn i sakene vi skal diskutere. Helsepolitikk har jeg god greie på. Jeg har arbeidet i helsesektoren de siste 21 åra. Jeg er frikjøpt tillitsvalgt for medlemmer ved 4 sykehus. Jeg har sittet i styret ved det lokale sykehuset. Jeg er vant til å snakke i forsamlinger. Jeg er flink til å få frem hva jeg menr. Jeg er vant til å bli lyttet til når jeg sier noe.
Men i dette utvalget er mine meninger av liten interesse. Gamle gubber ser overbeværende på meg og tiltaler meg som om jeg skulle v’re ung og totalt uten erfaring. Hersketeknikk utøves på intrikate måter. Damene er med to untak, sure og misstenksomme. I min korte karriere som politiker har jeg følelsen at det er viktigere å hølde på plassene, possisjonene sine enn å få til gode løsninger.Jeg har ligget lavt og prøvd å lære så langt, men jeg tåler ikke å bli utsatt for hersketeknikk. Det får frem det værste i meg.
I dag vil jeg ha svar på hvorfor kommunen har valgt å leie inn et konsulentbyrå til å utrede en sak som egentlig var ferdig utredet.Hvorfor et ferietilbud som i utgangspunktet var tiltenkt barn fra vanskeligstilte familier nå skal gjøres om til et tilbud til de familiene som har best råd. Hvorfor rapportene deres etterlater flere spørsmål enn svar og hvorfor man ikke ser sammenhenger som er tydelige for alle som kan tenke lengre enn nesa rekker.
Tenk at en tjukkas som meg har vært ute og trent i dag! Ja, jeg vet at det bryter med imaget mitt, men det var utrolig godt.
Det møtte ikke opp flere tjukkaser så hunden og jeg tok turen alene. Kanskje kommer det flere neste gang. Antallet medlemmr på Facebooksiden øker sakte men sikkert.
Vi, fortsatt jeg og hunden, startet fra Tippen, det mest kjente gatekjøkkenet i Hønefoss og gikk langs elva på den nye gangveien bak krematoriet og over til Petersøya
. I går var det “Kom deg ut dagen” i regi av turistforeningen, og de holdt til på Petersøya så stien rundt øya var godt opptråkka. Ved benken ved elvebredden var det fullt av stokkender. som kom svømmende mot land da de så meg. Neste gang må jeg huske å ta med noe brød til dem. Vi rundet neset på øya, sa hade til stokkendene som hadde fulgt oss og gikk innover vika mot kirkestua. Krysset vika der det bare er myr og gikk stien oppover mot Søndre park.
Forlot Søndre Park via “Slottet”, speidernes eneste hus i Hønefoss nå etter at de solgte speiderhuset, og siden jeg trente tok jeg meg ikke tur til å mimre for mye over en svunnen speidertid. Tok bakgatene over løkka ned til idrettsplassen.
Gikk inn i skogen igjenn ved det gamle ungdomsherberget. Hva er det der nå mon tro?
Hører skrikene fra AKA arena. Hunden blir redd, Hvorfor skriker de sånn? Godt spørsmål. Vi fortsetter langs elva gjennom Sjongslunden.. Det begynner å bli skumt og litt trolsk stemning.
Kommer ut av sjongslunden på andre sida av stadioen og tar den nye gangveien oppover til byen. Passerer flomsteinen og er snart i sentrum..
En rask spasertur gjennom sentrumsgatene og vi er snart tilbake ved bilen.
En time og 20 minutter gjorde godt og jeg fikk energi noe som trengtes etter tre nattevakter. Hundenløigger nå sliten, fornøyd og litt forvirra forran peisen. Foruten den daglige morgenturen har far hatt han med på ett par timers tur. Han var så vidt kommet inn døra før mor dro han med ut i et par nye timer – og som ikke det var nok tok største gutten han med på en løpetur forran sparken en time etter mors tur.
Hvor er pulsvantene mine? Jeg vet at jeg fikk et par turkise pulsvanter i juleganve av ei niese for et par år siden. Gubben har fyr på peisen, og jeg har Capucino Machiato koppen i umiddelbarnærhet men alikevell fryser jeg her jeg sitter. Er det ikke snart vår?
Jeg erså langt fra noen treningsidiot som det går ann å bli. Imaget mitt er stor, feit og med en Cola i umiddelbar nærhet. Vekta viser ett tresiffret tall, og noe treningsstudio har jeg aldri vært innenfor veggene på langt mindre vurdert passivt medlemskap.
Trening var det siste jeg tenkte på da jeg satt og klikket litt rundt på dataen i kveld. Har oppdaget bloggverden den siste måneden og finner mye interesant. Så der ute i bloggverden fant jeg linken til denne siden
Dette var midt i blinken for meg. Litt mer knotting på dataen viste at det fantes en underavdeling på mitt hjemsted med få støttemedlem og liten aktivitet. Det syns jeg var litt trist – den manglende aktiviteten altså. Så jeg meldte meg inn, og satte av tid og sted for førstetreningsøkt og dristet meg til å innby andre Tjukkaser jeg kjenner til å bli med.
Så nå er jeg – i tillegg til alt det andre jeg fyller tiden min med også treningsarrangør. Det hadde jeg aldri trodd.
Hverdagsluksus er å ha en mann som tryller frem de utroligste middager ut fra rester vi har i huset en uke før lønningsdag.’Jeg er heldig som er gift med en kokk.
