Først en melding til dere som er litt bekymret for meg fordi jeg liksom ikke er helt på på bloggen for tiden.  Dere som i likhet med meg registrerer at jeg synker nedover på bloggtopplista. ikke oppover slik jeg ønsker.  Jeg er nummer 58 i dag.  Slapp av, folkens.  Alt vel med meg.!  Jeg har jo fått så mye mer energi etter at Diabetesen ble bedre kontrollert.
Så på mandag  tok jeg ei skikkelig økt som tillitsvalgt.  Det var noen timer med møter, og så en lang kontorøkt etterpå. 10 timer på jobb.  Med senkede skuldre kom jeg hjem til Drømmehuset.  Tok en tur med hundene og skravlet litt med Gamle Gubben Grå før.  Da jeg la meg la innleggene og interpellasjonen jeg skulle holde i kommunestyret på tirsdag klare.  Skrevet ut og ferdige til å fremføres.  Jeg var så klar som det gikk an å være før tirsdagens møte.
I går var det kommunestyremøte, For meg betød det 12 timer på rådhuset.  Jeg var hundre prosent skjerpet hele tiden.  Bidro bra, mener jeg selv.  Det var så utrolig bra å føle at jeg var på, at jeg var med, Helt med, helt meg.!
Da jeg kom hjem klokka 22.30, var jeg fremdeles full av adrenalin.  Svingte meg rundt og smelte sammen en halvveis hjemmelaget hvit pizza. (Brukte sånn ferdig bunn på rull).  Snakket på innpust og utpust om dagens møte til en gjespende Gamle Gubben Grå som vet at det er min måte å lande på.  Klokka var nærmere 2 før jeg fant senga,
Så det at jeg ikke er så synlig på bloggen betyr i grunn at jeg har det bra!  .
I dag er jeg sliten, men har ingen store planer.  En kaffekopp med Datteren.  En prat med ei av mine beste venninner.  Litt sofa og pelspledd.  Jeg sov rundt 3 timer i natt. Litt blogging.  Bare ta dagen som den kommer.

Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Og det er her galskapen kommer inn.  Han har invitert Dagsrevyen hjem til seg klokka 04.00 om natta! (Eller morgenene som han kaller det.) Så der sitter han på sofaen hjemme i stua si klokka 04.00 om morgenen og forsøker å få ned noe meningsfullt på tastaturet.  Samtidig sitter det en kameramann i andre enden av sofaen og filmer han, og en annen fyr sitter og forsøker å få til et slags intervju.  Galskap!

Jeg vet noe om timen mellom 04.00 og 05.00 om natta.  Jo, Kokkejævel, det er natt!.  Jeg hr arbeidet nattevakt i mange år, og den timen var den tyngste timen på natta.
Jeg vet og noe om å hamre løs på tastaturet på denne tiden av døgnet.  I mange år, før jeg ble frikjøpt tillitsvalgt, var det de stille timene innimellom pasientene på nattevakt som ble brukt til å skrive tydelige mail og henvendelser til ledelsen.
Vel, det var sjelden noe å utsette på tydeligheten!  Personalsjefen pleide å si at hvis han så at mailen var sendt etter klokka 03.00 om natta la han på et lite filter før han åpnet mailen…..

Sist Kokkejævel var på toppen av lista, på lørdag, skrev han at han var inne i en tung depresjon, og at han måtte ta en liten pause. En tredagers.  Han nevner også depresjonen sin i et innlegg på mandag.  Da bruker han ikke ordet tung lenger.  Men han skriver åpent og ærlig om depresjonen, om psykolog, lege og medisinering.
Det at han ikke bruker ordet “tung” i mandagens innlegg, kommer sikkert av at han følte det litt bedre akkurat da han blogget.  Kanskje føltes depresjonen like tung igjen en time senere, for slik er det med denne sykdommen.  Livet er ikke like mørkt hele tiden. Vi kan jo og håpe at det er medisineringen som begynner å virke.

Depresjon er som Diabetes. Den opptrer forskjellig fra individ. Og selv om jeg har som mål å bli ekspert på “min” Diabetes, kommer jeg aldri til å bli noen Diabetes ekspert.
Jeg er heller ingen ekspert på depresjon, langt der i fra! Jeg klarer jo knapt å innrømme at jeg selv er eller har vært deprimert. Hva som føles lurt eller mindre lurt for meg kan ha motsatt virkning på Kokkejævel.  Men det å slippe et TV-team inn i heimen klokka 04.00 om natta?  Ja, det er som Kokkejævel selv sier i sin overskrift; Galskap

Depresjon er ikke galskap.   Det er ikke det jeg sier.
Men Kokkejævel, gir ned tre hakk.  Ikke av hensyn til meg og mitt såkalte ønske om å komme på toppen av lista.  Men av hensynet til deg selv og alle de som er glad i deg.  Du må ikke gå i fella til alle de i generasjon prestasjon.  Du må ikke hele tiden prestere bedre, overgå deg selv.  Du har ligget på toppen av lista ett halvt års tid, siden du begynte å blogge.  Du har vært i riksdekkende medier rundt en gang i måneden. TV2 NRK VG Dagbladet… og sikkert mer jeg ikke har fått med meg. Du blir en del av bokhøsten.  Alt dette har du oppnådd i løpet av et halvt år.  Hvordan skal du klare å overgå det? Hvordan skal du kunne klare å holde et slikt tempo, et slikt nivå over tid?  Du vet vel at den mediene bygger opp over tid vil de samme mediene gjerne og rive ned når de får muligheten for det?  Ingen får sole seg på toppen for lenge.
Det går helt fint om du ikke er øverst på bloggtopplista ei uke.
Det går helt greit om du ikke er på TV på et par måneders tid.
Det er helt ok om det går 6 uker mellom hver gang en journalist intervjuer deg.
Pust med magen. Senk skuldrene.  Du er bra nok som du er.  Det har du bevist gang på gang.
 

Det finnes vel ikke noe mer irriterende enn sånne som meg.  Kjerringer på 50+ som kommer drassende med da jeg var småbarnsmor historiene sine. Og ja, du har helt rett. Det er evigheter siden jeg var småbarnsmor, Yngste Sønn fyller 23 til sommeren, Datteren ble 29 i går.  Ikke har jeg barnebarn en gang!
Det lå riktignok en innbydelse til barnedåp på kjøkkenbenken da jeg sto opp i dag. Jeg er så heldig å bli bedt i dåp selv om jeg bare er Grand-tante, eller “Gamletante” som vi sier i min familie.  Litt omgang med småbarn og småbarnsforeldre har jeg.   Men ærlig talt, jeg vet ikke om det at jeg er ei “Gammeltante” som knapt har hatt småbarn siden en gang i forrige årtusen gjør meg noe mer verdt å lytte til når det kommer til det å være småbarnsforelder i dag.
Men siden Småbarnsforeldre fremdeles ligger på toppen, og jeg som kjent sikter mot den toppen så er det småbarnsforeldrelivet jeg deler mine tanker om i dag.

Småbarnsforeldre skriver at hun har 13 års erfaring som forelder.  Jeg har altså 29 år og en dags erfaring.( Ikke at det høres mindre belærende ut når jeg sier det sånn.)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Småbarnsforeldre beskriver en følelse at nok er nok. At hjernen har sluttet å virke  At man ikke klarer å høre mer lyd, ord, babling, krangling, mas, gråt….
Jeg husker følelsen. Sterkest var den det året jeg var hjemme i barselpermisjon med Yngste Sønn. Eldste Sønn var 2 år og Datteren 6 år.   Selvsagt hadde hun ikke SFO:  Jeg var jo hjemme. Ikke full barnehageplass til toåringen heller.
Jeg husker og hva jeg gjorde når Gamle Gubben Grå kom hjem fra arbeid på slike dager, og jeg kunne unne meg en liten pause.  Jeg rømte til biblioteket.   Ikke for å låne bøker, men for å gå rundt i den stille atmosfæren som rår på et bibliotek.  Titte litt på måfå i hyllene, ende opp med å finne meg et stille hjørne og kanskje litt lyrikk, en interessant artikkel eller bla litt i en bok som vekte min interesse.  En halv time eller time i absolutt stillhet, litt alene tid, litt tid hvor jeg bare var Brit.

Småbarnsforeldre skildrer hvordan man på grunn av for lite søvn, på grunn av de konstante behovene fra barna, skildrer følelsen av at man gir og gir og gir av seg selv, men at det aldri er nok. (Dama er seksbarnsmor! Jeg kan altså doble den slitenheten jeg følte, eller kanskje mangedoble den) tilslutt blir så utmattet at hun låser seg inne på do bare for å prøve og tenke klart, og ikke minst IKKE gjøre eller si noe dumt.

Når jeg leser skildringen hennes får jeg lyst til å holde rundt henne og fortelle at jeg nok på slike dager har både gjort og sagt eller kanskje også skreket noe dumt.   Ikke noe som har skadet mine barn, verken på kort eller lang sikt.  Men noe som sikkert ikke er anbefalt pedagogikk, og som ville fått mamma-politiet til å kaste seg over kommentarfeltene.

På slike dager føler Småbarnsforeldre at hun skulle ønske at hun hadde noen å snakke med. Noen som bare lyttet, som forstod, som kanskje til og med hadde noen gode råd.

På slike dager ville jeg ringt Mamma. Mamma kunne jeg snakke med om alt.  Hun lyttet, forstod og kom veldig ofte med noen gode råd eller kjørende i den røde bilen sin med litt iskrem til ungene og litt avlastning til meg.

“Det er vanskelig, fryktelig vanskelig å rope ut at man innimellom synes at foreldrerollen er tøff.  Så tøff at du føler for å gi opp.”  skriver Småbarnsforeldre.  og fortsetter  “Alle har ikke en venn, en mor, en far eller annen støttespiller de kan eller er fortrolig nok til å ringe i en slik situasjon.  Hvor stoltheten vinner, og vi velger å takle dette i ensomhet, selv om litt selskap og støtte er alt vi trenger”   

Det synes jeg er utrolig trist å lese.  For om jeg ikke hadde kunnet ringe Mamma, hadde jeg hatt flere andre støttespillere jeg kunne ha ringt.  Søstre og venninner.  Ikke bare ringt, men slike følelser var ofte temaet når vi venninnene møttes.  For det å være sliten småbarnsmor er jo ikke noe å skamme seg over.  Det er en helt naturlig del av foreldrerollen.  Og jeg tror det knapt finnes den mor som ikke har følt på følelsen av utilstrekkelighet og at man i de mest slitne periodene har mest lyst til bare å gi opp.  Det kan ikke bli slik at vi lar Mamma-politiet og Heksene på Kvinneguiden definere hva og hvordan det er å være forelder i dag.

Småbarnsforeldre forteller videre at 1.3 åpnet Stine Sofie Stiftelsen Foreldresupport.  En gratis hjelpetelefon som er tilgjengelig 24/7 når slitne foreldre trenger noen å snakke med. Sikkert vel og bra, men jeg skulle ønske det var unødvendig.  Jeg skulle ønske at det var større åpenhet i samfunnet om hvor vanskelig og tøff forelderrollen til tider kan være.  Jeg skulle ønske det var større forståelse for at det er helt normalt å føle at man ikke strekker til, og at man er en helt super forelder selv om man noen ganger føler seg utilstrekkelig.

Småbarnsforeldre skriver at noen av hennes hjertesaker, noe av det hunønsker å fronte med bloggen sin, er å vise alle nyanser av foreldrerollen. Stoltheten, søskenkranglingen, søvnløsheten, forelskelsen, utmattelsen, utfordringene, mestringene. Og stadig overrasker det henne at det er så mye vi ikke snakker om.  Hun føler at hun nærmest blir hyllet for å vise hverdagen slik som den er.   Det gjør meg trist.

Hjelpetelefonen Foreldresupport er sikkert et godt tiltak, men bedre hadde det vært med større åpenhet om alle sidene ved forelderrollen, og ikke bare de glansbildene vi deler på Instagram.  Alle skal være så perfekte på alle plan i våre dager, men livet er ikke alltid bare solskinn og strålende barneøyne.

Jeg er som sagt ei gammel kjerring.  Det er lenge siden mine barn var små.  Jeg har aldri vært en perfekt mamma,, men jeg tror jeg har vært en god mor.  Ungene mine har vokst opp til å bli flotte, selvstendige mennesker som klarer seg bra i samfunnet. Jeg kan ikke ha gjort alt feil.

Småbarnsforeldre er fremdeles på bloggtopplista   Og i dag synes jeg hun fortjener plassen.  Hun skriver om omgangssyke og det å holde barn hjemme fra barnehagen når de er syke.  Jeg dalte fra en 46. til en 53. plass.  Det er bra at omgangssyke trumfer coronavirus.

Regelen er den samme for barnehagebarn som for oss som arbeider i helsesektoren. Har du oppkast og/eller diare, holder du deg hjemme 48 timer etter siste omgang.  I barnehagen skal barna også ha vært feberfrie i 24 timer før de dukker opp.  Kan kanskje også være en god regel for arbeidsplassen?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På arbeidsplassen min er de fleste flinke til å forholde seg til 48 timers regelen. Ledelsen har og forståelse for den.  En gang en ansatt ringte leder og fortalte at han dessverre ikke kunne komme på arbeidet den dagen på grunn av diare, svarte leder at det selvsagt var greit.  Men fortsatte så i god helsearbeider-stil “Når hadde du avføring sist?”  Hun ville vite hvor raskt hun kunne forvente han tilbake på arbeid, eventuelt når han kunne tenkes å være klar for eventuelle ekstravakter hvis en annen arbeidstaker skulle bli syk.

Småbarnsforeldre hever pekefingeren og ber foreldre respektere 24 og 48 timers regelen. La barnet ditt bli friskt hjemme!  Jeg støtter den oppfordringen. Ikke bare på bedringens vei, litt bedre, neste feberfri eller bare med et par tre løse bleier.  Helt frisk i 48 timer.  Og er du arbeidstaker og forelder, tenk litt mer på barnet ditt og litt mindre på arbeidsplassen.  Du er sjelden helt uunnværlig, og arbeidsplassen klarer seg nok uten deg disse 48 timene.

Hvis vi ser på Ullevål sykehus og coronaviruset i disse dager ser vi at når en mann gikk på arbeid med smitte førte det til at 4 andre arbeidstakere ble smittet og 60 kollegaer måtte i karantene.
Omgangssyke smitter relativt lett, og barnehagebarn har gjerne litt mer nærkontakt med hverandre enn de fleste arbeidstakere.  De klemmer på hverandre, ligger oppå hverandre i store hauger på madrasser, biter i de samme duploklossene og kliner snørr og gørr på spadene i sandkassa.
Så hold barnet ditt hjemme så er du med på å forsøke å forhindre at også ditt barn får en omgang til.

Og for småbarn så vel som arbeidstakere.  Paracet behandler ikke sykdom, det lindrer symptomene.  Det får feberen til å synke, men feber er bare et symptom på at sykdom herjer i kroppen.  Selv om du får ned feberen med Paracet kan du eller barnet ditt fremdeles være smittespredere.
Har du et arbeid hvor du sitter alene på et kontor og har minimal kontakt med andre folk kan du selvsagt gå på arbeid full av Paracet, men arbeider du tett på syke mennesker holder du deg hjemme.

Syke barn proppes ikke fulle av Paracet for at Mamma eller Pappa kan levere de feberfrie i barnehagen og  så være langt vekk og umulig å få tak i innen virkningen av medikamentet går ut.

Ja, jeg vet det er litt vondt å ta den telefonen til arbeidsplassen og si at du har sykt barn – igjen.
Og ja, jeg har levert barn i barnehagen som hadde hatt godt av å være hjemme en dag til eller to.
Muligens har jeg bidratt til at andre barn har blitt smittet.  Og jeg har gått på arbeid mange ganger jeg heller burde holdt meg hjemme.  Spesielt hvis det var helge- eller høytidsvakter.
Også jeg har følt meg uunnværlig på jobb.

Men la syke barn få bli friske hjemme.  Og la de få være friske i 24 eller 48 timer før de sendes i barnehagen, selv om de er helt propell og ikke virker syke i det hele tatt.
La også deg selv ha tid til å bli ordentlig frisk før du haster avgårde på arbeid.  Det vil lønne seg i det lange løp.

Det er til nå påvist totalt 19 koronasmittede i Norge. Og siden dette er første-oppslaget på en hver nyhetssending på radioen er det ikke rart at hysteriet har begynt å ta av. 19 stykker er ikke et ekstremt stort antall mennesker.  Hvor mange i Norge som er smittet av årets influensavirus vet jeg ikke, men det er garantert mange, mange flere.  Hvert år dør rundt 900 mennesker av influensa i Norge.  koronaviruset har en dødelighet på 0,02 % av de smittede blant normalbefolkningen.. Litt høyere prosentandel for eldre.  For barn under 9 år er det ikke meldt om noen dødsfall.  Nå snakker vi i hele verden.  Faren for å dø av koronasmitte her i Norge er derfor ekstremt liten, med selv om du er i risikogruppen.

Som helsearbeider ville jeg ikke fått hjertebank eller følt økt stressnivå om jeg hadde fått en pasient med mistanke om eller bekreftet koronasmitte.  Vi har våre smittevernrutiner, og det å behandle pasienter med påvist eller mistanke om forskjellige smitter er vi drevne på. Det er litt styr med tildekking, rydding av rom og påkledning, men vi vet hva vi skal gjøre.

Men selv om jeg tar koronaepidemien eller hva nå mediene velger å kalle det med knusende ro, er det noe som vekker engasjementet og sinnet i denne kjerringa.  La oss snakke om Ullevål sykehus, Oslo Universitetssykehus, og da bør undertittelen være Hvor dum kan en bli?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her kommer en frisk og rask lege hjem fra vinterferie i fjellene i Nord Italia.  Han drar på jobb på mandag, føler seg litt småpjusk natt til tirsdag og ber om å få bli testet for koronaviruset når han kommer på arbeid tirsdag morgen. Men ledelsen han snakker med mener det er helt unødvendig.

Hvorfor lederen han snakker med tar den avgjørelsen kan jeg bare spekulere i.  Selve prøven ville legen kunne tatt raskt og effektivt i løpet av få minutter på sykehusets laboratorium.  Å få tatt en slik test ville ikke ha noen negativ påvirkning for leder. De få minuttene en slik prøve tar er ikke lenger enn et toalettbesøk.  Og selv på et travelt sykehus pleier ledelsen å tillate slikt.
Men jeg vil anta at legen hadde blitt anbefalt av de med ansvaret for smittevern på sykehuset å ta noen dager fri, gå i karantene, til prøvesvaret forelå.  Sånn bare for å være på den trygge siden.  En lege som vandrer rundt blant pasienter, pårørende og personale mens han venter på svar på om han er smittet med det viruset som er på alle avisforsider er jo en potensiell smittefare.  Det er og en fare for noe sykehusledelsen frykter enda mer enn død eller skade blant pasienter og personale. Nemlig negativ medieomtale i riksdekkende media (Hvis forskjellige ting når en slik risiko i våre ROS analyser lyser det Rødt og man må sette inn tiltak. )
Så hvis denne legen tok denne prøven kunne lederen forvente at han ble borte i ett par tre dager til prøvesvaret var klart.  Arbeidstakere som er i karantene har en negativ påvirkning på produksjonen i avdelingen og på bunnlinja hvis det leies inn vikar eller kollegaer må arbeide overtid.   Og er det noe helseledere av i dag forstår seg på, så er det faktorer som kan påvirke resultatet på bunnlinja.

Og for å følge lederens tankegang. Hvor sannsynlig var det at legen skulle være smittet? Han hadde vært på et sted med lite smitte, hvis en så bort fra flyplassen i Verona.,   Skulle legen få en uke til meg “ferie” og overlate arbeidsoppgavene til kollegaene en uke til? Og alle vet jo at leger ikke blir smittet av virus eller blir syke.

Svaret vet vi alle, og det er lett å være etterpåklok, 150 ansatte ved sykehuset i karantene og 5 av arbeidstakerne ved avdelingen er smittet.  150 færre å dele arbeidsoppgavene på, og i tillegg får de merarbeidet med å kontakte alle pasientene som kan ha vært i kontakt med legen og de andre smittede.
En hel haug med ekstra arbeid, svært redusert arbeidsstokk til å utføre arbeidsoppgavene.  Stor sannsynlighet for bruk av overtid, innleie og andre ting som kan få negativ innvirkning på bunnlinja.  Jeg går ut fra at jeg ikke trenger nevne det helseledere frykter mest. Negativ omtale i riksdekkende medier. (Sikkert noen mediesaker om temaet også utenfor landets grenser.)

Når det gjelder dette viruset er det viktig at vi tar de riktige grepene, og at vi begrenser hysteriet.

I dag har det vært en halvtimes ventetid for å komme i gjennom på telefonen til Oslo Legevakt hører jeg på nyhetene. I den telefonkøen sitter mennesker med reell frykt for å ha pådratt seg coronnaviruset, der sitter mennesker som lurer på om de kan ha blitt smittet fordi de var på em italiensk restaurant på fredag  og folk som tror de muligens satt ved siden av en kineser på T-banen i forrige uke.  I den telefonkøen sitter også den engstelige gamle damen som lurer på om mannen kan ha fått et slag, han falt sammen på gulvet i leiligheten, og der sitter den engstelige faren som har et lite barn hvor feberen har nådd 40 grader.

Så skal vi ta det litt med ro, puste med magen.  Er vi redde for at vi er coronna-syke, holder vi oss i ro hjemme til vi får tatt prøver.  Vil vi bare være på den sikre siden overlater vi køen til legevakta til noen som trenger den, og kontakter fastlegen på mandag. OK?

Du kan og ta det med ro om du ikke rakk å hamstre munnbind og støvmasker før butikkene og lagrene gikk tomme.  Du kommer mest sannsynlig til å overleve likevel.  Men husk å vaske hendene og tørk av mobilen din med jevne mellomrom.

Og hvis du lurte, Nei, du beskytter ikke deg selv, dine barn, barnebarn eller katten din mot koronaviruset samme hvor mange penger du overfører til Visjon Norge. Det er ikke sant, selv om han pene mannen så det på den TV kanalen du er så glad i.

Statsministeren snakket om koronaviruset i sin tale til Høyres sentralstyre i dag.  Hun er mest engstelig for de økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av koronaviruset. Verdensmarkedet for medisinsk beskyttelsesutstyr (munnbind etc) har sluttet å virke. Og enda verre børsene har begynt å falle.  Verdens børser har falt med 10 %.  Som vanlig er Høyrefolk mer opptatt av penger enn personer.
Statsministeren understreker at Norge har vært forberedt på at koronaviruset ville komme, og at vi har en helsetjeneste som er godt rustet og trent til å håndtere en slik situasjon. (Som jeg sa lenger opp her)

De siste dagene har vi sett at også helsepersonell er utsatt for smitte både i fritiden og i arbeidssituasjonen. 

(sitat Erna Solberg)

Det var altså der det glapp.  Statsministeren og helsemyndighetene trodde på den gamle myten om at leger (og annet helsepersonell) ikke kan bli rammet av sykdom eller smittes som andre folk. Det var derfor øyelegen på Ullevål ikke fikk lov å teste seg.
Det er så greit når jeg kan gi regjeringa skylda.

Nei da.  Dere kan slappe helt av.  Det har ikke tørna for kjerringa.  Jeg har ikke pådratt meg et innbilt svangerskap i en alder av 53 år.  Ikke tror jeg det er noen barnebarn på vei heller. Det er ikke derfor jeg sitter her og babler om tvillinger.  Nei det er “Småbarnsforeldre” som er tilbake på bloggtoppen, og det er hun som babler om tvillinger.  Jeg har bare lånt overskriften hennes.(Vel egentlig har jeg vel ikke lånt den, men ærlig og redelig stjælt den. Rett skal være rett.)

Småbarnsforeldre er jo bloggen til en småbarnsmor med seks barn og den syvende i magen.  Jeg har ikke vært så mye innom bloggen hennes, men jeg tror ingen av de seks barna hennes er tvillinger.  Så når hun har en slik overskrift kan det jo være fristende å klikke inn for å se om det kanskje er både barn nummer 7 og 8 som er inne  i magen.  Men nei, det er ikke grunnen til overskriften.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nei, grunnen til overskriften er at hun helt siden første ultralyd med siste mann har hatt følelsen av at hun har sett han før….
Nå er det lenge siden jeg har vandret rundt med barn i magen og vært på ultralyd.  Og jeg er sikker på at teknologien har kommet lengre, også på den fronten.  Men hallo!  Når du er på første  ultralydkontroll med ditt syvende barn er det klart du har “sett han før”.  Det er ikke så stor forskjell på ultralydbilder av foster i uke 18.   Ikke senere i svangerskapet heller.

Som sagt, det er lenge siden jeg kunne studere de uskarpe bildene av egen mage-beboer på en ultralydskjerm. Det er lenge siden jeg har sittet med en liten papirlapp med utskrift av bilde av magebeboeren i profil og prøvd å bli kjent med han jeg gleder meg så til å bli kjent med.
Men jeg har sett bilder av andre  babyer i andre mager opp gjennom årene.  Magebeboere til stolte og spente kollegaer, som kommer rett fra ultralyden borte i nabofløyen og tilbake på jobb og bare må vise bildet til noen.  Utrolig koselig, det da, og jeg skjønner dem godt.  For ikke å snakke om alle ultralydbildene av små magebeboere jeg har sett på mobiltelefonen til blivende bestemødre som er så stolte at de holder på å sprekke. Og min konklusjon (som jeg klokelig holder for meg selv) er at jeg “har sett han før”..

Småbarnsforeldre sammenligner utskrift av ultralydbilde av magebeboer nummer 7 med ultralydbilder av de andre barna, og konkluderer med at han er usannsynlig lik nummer seks.
Så nå spøker de med at det egentlig bare er tvillingbroren til forrige mann som har stått over en runde, og at det er en forklaring på at magen er så stor.  ….

Vel, jeg håper for hennes skyld at det ikke er tilfelle.  Det hørtes litt vondt ut å føde en ettåring, eller hvor gammel nummer 6 har blitt.