Først en melding til dere som er litt bekymret for meg fordi jeg liksom ikke er helt på på bloggen for tiden.  Dere som i likhet med meg registrerer at jeg synker nedover på bloggtopplista. ikke oppover slik jeg ønsker.  Jeg er nummer 58 i dag.  Slapp av, folkens.  Alt vel med meg.!  Jeg har jo fått så mye mer energi etter at Diabetesen ble bedre kontrollert.
Så på mandag  tok jeg ei skikkelig økt som tillitsvalgt.  Det var noen timer med møter, og så en lang kontorøkt etterpå. 10 timer på jobb.  Med senkede skuldre kom jeg hjem til Drømmehuset.  Tok en tur med hundene og skravlet litt med Gamle Gubben Grå før.  Da jeg la meg la innleggene og interpellasjonen jeg skulle holde i kommunestyret på tirsdag klare.  Skrevet ut og ferdige til å fremføres.  Jeg var så klar som det gikk an å være før tirsdagens møte.
I går var det kommunestyremøte, For meg betød det 12 timer på rådhuset.  Jeg var hundre prosent skjerpet hele tiden.  Bidro bra, mener jeg selv.  Det var så utrolig bra å føle at jeg var på, at jeg var med, Helt med, helt meg.!
Da jeg kom hjem klokka 22.30, var jeg fremdeles full av adrenalin.  Svingte meg rundt og smelte sammen en halvveis hjemmelaget hvit pizza. (Brukte sånn ferdig bunn på rull).  Snakket på innpust og utpust om dagens møte til en gjespende Gamle Gubben Grå som vet at det er min måte å lande på.  Klokka var nærmere 2 før jeg fant senga,
Så det at jeg ikke er så synlig på bloggen betyr i grunn at jeg har det bra!  .
I dag er jeg sliten, men har ingen store planer.  En kaffekopp med Datteren.  En prat med ei av mine beste venninner.  Litt sofa og pelspledd.  Jeg sov rundt 3 timer i natt. Litt blogging.  Bare ta dagen som den kommer.

Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Og det er her galskapen kommer inn.  Han har invitert Dagsrevyen hjem til seg klokka 04.00 om natta! (Eller morgenene som han kaller det.) Så der sitter han på sofaen hjemme i stua si klokka 04.00 om morgenen og forsøker å få ned noe meningsfullt på tastaturet.  Samtidig sitter det en kameramann i andre enden av sofaen og filmer han, og en annen fyr sitter og forsøker å få til et slags intervju.  Galskap!

Jeg vet noe om timen mellom 04.00 og 05.00 om natta.  Jo, Kokkejævel, det er natt!.  Jeg hr arbeidet nattevakt i mange år, og den timen var den tyngste timen på natta.
Jeg vet og noe om å hamre løs på tastaturet på denne tiden av døgnet.  I mange år, før jeg ble frikjøpt tillitsvalgt, var det de stille timene innimellom pasientene på nattevakt som ble brukt til å skrive tydelige mail og henvendelser til ledelsen.
Vel, det var sjelden noe å utsette på tydeligheten!  Personalsjefen pleide å si at hvis han så at mailen var sendt etter klokka 03.00 om natta la han på et lite filter før han åpnet mailen…..

Sist Kokkejævel var på toppen av lista, på lørdag, skrev han at han var inne i en tung depresjon, og at han måtte ta en liten pause. En tredagers.  Han nevner også depresjonen sin i et innlegg på mandag.  Da bruker han ikke ordet tung lenger.  Men han skriver åpent og ærlig om depresjonen, om psykolog, lege og medisinering.
Det at han ikke bruker ordet “tung” i mandagens innlegg, kommer sikkert av at han følte det litt bedre akkurat da han blogget.  Kanskje føltes depresjonen like tung igjen en time senere, for slik er det med denne sykdommen.  Livet er ikke like mørkt hele tiden. Vi kan jo og håpe at det er medisineringen som begynner å virke.

Depresjon er som Diabetes. Den opptrer forskjellig fra individ. Og selv om jeg har som mål å bli ekspert på “min” Diabetes, kommer jeg aldri til å bli noen Diabetes ekspert.
Jeg er heller ingen ekspert på depresjon, langt der i fra! Jeg klarer jo knapt å innrømme at jeg selv er eller har vært deprimert. Hva som føles lurt eller mindre lurt for meg kan ha motsatt virkning på Kokkejævel.  Men det å slippe et TV-team inn i heimen klokka 04.00 om natta?  Ja, det er som Kokkejævel selv sier i sin overskrift; Galskap

Depresjon er ikke galskap.   Det er ikke det jeg sier.
Men Kokkejævel, gir ned tre hakk.  Ikke av hensyn til meg og mitt såkalte ønske om å komme på toppen av lista.  Men av hensynet til deg selv og alle de som er glad i deg.  Du må ikke gå i fella til alle de i generasjon prestasjon.  Du må ikke hele tiden prestere bedre, overgå deg selv.  Du har ligget på toppen av lista ett halvt års tid, siden du begynte å blogge.  Du har vært i riksdekkende medier rundt en gang i måneden. TV2 NRK VG Dagbladet… og sikkert mer jeg ikke har fått med meg. Du blir en del av bokhøsten.  Alt dette har du oppnådd i løpet av et halvt år.  Hvordan skal du klare å overgå det? Hvordan skal du kunne klare å holde et slikt tempo, et slikt nivå over tid?  Du vet vel at den mediene bygger opp over tid vil de samme mediene gjerne og rive ned når de får muligheten for det?  Ingen får sole seg på toppen for lenge.
Det går helt fint om du ikke er øverst på bloggtopplista ei uke.
Det går helt greit om du ikke er på TV på et par måneders tid.
Det er helt ok om det går 6 uker mellom hver gang en journalist intervjuer deg.
Pust med magen. Senk skuldrene.  Du er bra nok som du er.  Det har du bevist gang på gang.