Forskjells-Norge

I dag satte sentralbanksjefen opp renta.  Midt i en pandemi som gjør at mange går det nye året i møte med usikkerhet for egen økonomi velger altså sentralbanksjefen å sette opp renta. Vi har råd til det, mener han. Snart går forhåpentligvis smittetallene ned, og Norge går så det griner igjen sier han.

Ok, vi får håpe han har rett. At bare Vi kommer ut i februar, mars kanskje mai så ser verden og økonomien litt bedre ut.  Me  hva gjør vi frem til da?

Permitterte restaurantansatte har veldig ofte ikke et par, tre måneders oppspart lønn å leve på i dårlige tider. Det er det veldig mange andre som ikke har heller.  Veldig mange jeg kjenner har problemer med å få pengene til å vare fra lønning til lønning.

Kraftselskapene sender ut historisk høye strømregninger for tiden.  Noen økonomer og politiske ledere har funnet ut at det er viktigere at vi er en del av det europeiske kraftmarkedet enn at vi sikrer våre egne husstander strøm til en pris vanlige folk kan leve med.  De som klekker ut slike kloke tanker blir belønnet med Skyhøye lønninger og etterlønnsavtalerDet er vanlige folks tur nå var det noen som sa før valget

Så høye er strømregningen at Jonas, som jo ønsker å fremstå som en helt vanlig mann av folket, bestemte at regjeringen skal ta en del av strømregningen for deg og meg de neste månedene. Jeg er selvsagt glad for håndsrekningen, men hadde det ikke vært bedre å gjøre noe med årsaken til problemet? Altså det at elektrisk kraft er blitt butikk og ikke en del av nødvendig infrastruktur.

Jeg hører at noen lanserer Jens Stoltenberg som kandidat som ny sentralbanksjef.  Et øyeblikk funderer jeg over om kanskje det er et godt valg.  En fra arbeiderbevegelsen som sentralbanksjef, da ville vi kanskje få en sentralbanksjef som ser verden og hverdagen slik de lavest på lønnstigen ser den. Eller i det minste en som kjenner hverdagen til de før nevnte vanlige folk.

Jeg forkaster den ideen raskt.  Det er lenge siden toppene i Arbeiderpartiet hadde bakgrunn som det man vanligvis definerer som arbeidere. Ja, jeg tror det er lenge siden man hadde noen i ledelsen av Arbeiderpartiet som har arbeidserfaring fra noe som helst utenfor det politiske miljøet eller byråkratiet. Eller Stortingspresidenten, Masud Gharahkhani, har jo noen få års erfaring som radiograf. Usikker på om han er en del av Arbeiderpartiets ledelse.

Men dette handler ikke om Masud, men om Jens og Jonas. Om sentralbanksjefen og om kraftverkssjefer i flertall. Jens tjente rundt 2,6 millioner i 2018 og med gunstig skatt. Jonas tjener rundt 1,7 millioner og Sentralbanksjefen hadde i det minste i 2018 en lønn på 2,6 millioner. Den har sikkert ikke blitt lavere i løpet av årene som  har gått siden da.

Disse er ikke alene om skyhøye lønninger. Jeg nevner i fleng: Statkraft-sjefen tjente vel seks millioner i 2018, Posten-sjefen 4,5 millioner, flytogsjefen 3,4 millioner i lønn, NRK-sjefens lønn er vel 3,3. Konsernsjefen I statsnett 5,6 millioner…. Jeg tror du begynner å skjønne tegninga.

Hvis du selv tjener rundt 3 millioner og altså har en månedslønn rundt 250.000 kroner, og alle du omgås har en årslønn på samme nivå,  er det ikke da fort gjort å få inntrykk av at vanlige folk har en årslønn på rundt 3 millioner? De fleste av oss liker jo å se på oss selv som vanlige folk.

Har du 250.000 kroner i månedslønn er det kanskje ikke så vanskelig å få lønna til å vare fra lønningsdag til lønningsdag. Da ligger du ikke våken å bekymrer deg for hvordan du skal få betalt strømregningen eller hvor du skal finne penger til huslånet hvis du blir permittert en måned  eller to….

Vanlige folk, slik jeg ser det har ikke 250.000 kroner i månedslønn eller 3 milloner eller mer i årslønn. De har inntekter som kanskje bare er en tiende part av inntektene til disse topplederne. Da hjelper det ikke at det kanskje venter Norge og næringslivet gode tider til våren en gang.  Det siste vanlige folk trengte nå er økte økonomiske bekymringer. Strømprisene, pandemi og permitteringer gir mer enn nok grunn til det. En renteøkning på toppen kan være det som velter økonomien til enkelte.

Forskjellene I Norge har økt siden årtusenskiftet. De økte under Jens, og de økte enda mer under Erna. Når forskjellene blir for store er det ikke lett å se verden fra vinkelen til de som har et helt annet utgangspunkt enn deg selv. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre er å arbeide for et samfunn med mindre forskjeller.  Et samfunn hvor vi alle er vanlige folk. Det tror jeg ville være et bedre samfunn, nettopp fordi de som tar beslutninger om for eksempel renter og strømpriser lettere ville se hvordan dette ville virke inn på hverdagen til oss alle.  Den som har skoen på er som kjent den som kjenner hvor den klemmer.

 

 

En dag i Drømmehuset

Fridagen benyttes godt, og jeg koser meg mens jeg steller her hjemme. Huset for meg selv noen timer. Deilig.

Etter en lang og god frokost tok jeg med meg Charlie Chihuahua og gikk en tur i skogen. Jeg liker å ha noen furukvister med litt julepynt i gangen. Det gir god lukt av jul og ønsker oss og gjester velkommen.  Nå var det ikke de fineste kristene jeg fant, de fleste var alt for høyt oppe i trærne.  Men noen furukvister ble det da.

Jeg skulle hatt granbar forran trammen og, men det får jeg ta en annen dag.  Var ikke mye pent granbar å se heller. Får ta en tur ut i “egen” eller Høvdingens skog en dag jeg har bil.

Så tok jeg og ryddet i kjøleskapet. Kjekt å få litt inntørket ingefær, vissen vårløk og noen rester som ikke vil bli spist. De siste tok Charlie seg av. Nå er det god plass til å fylle opp kjøleskapet med mat til jula.

Julekort har jeg også rukket å skrive. Ikke så mange som før, men noen må jeg jo sende. Siste frist for å få de frem før jul er vel i løpet av dagen? Fikser det senere i ettermiddag.

Nå har jeg innvilget meg selv en aldri så liten siesta mens jeg fremdeles har huset for meg selv.

Litt forskjell….

Har fri i dag, og god tid til å lese avisen og reflektere litt.  Jeg kommer til at jammen er det forskjell på folk. Jeg ga meg i jobben som radiograf for kort tid siden, hadde ikke helse til å fortsette.  Det felleskapet hadde å tilby meg når helsa gjorde at jeg ikke kunne fortsette i stillingen jeg hadde i over 30 år var – ingenting.  NAV så på meg som for frisk til å få AAP, og arbeidsgiver klarte ikke å finne passende arbeid til en med mine helseutfordringer.
Vel, nå fiksa jeg det for en stund med en ny midlertidig jobb hos ny arbeidsgiver. Jeg skal ikke klage. Lønna er jeg og rimelig fornøyd med.  Synes den er i tråd med markedsverdien på en litt sliten radiograf med lang erfaring.

Så leser jeg at kraftverksjefen har godt over 3 millioner i lønn. 3,4 millioner hvis jeg forstår avisen riktig.  Det vil si at “markedsverdien” på en kraftverksjef ligger på nivået til et par statsministre.  Altså, du kan lønne 2 statsministre for lønna til en kraftverkssjef i et kommunalt eid kraftselskap.  Hvor mange radiografer det går på en kraftverkssjef orker jeg ikke kommentere, men jeg tror du kunne bemanne noen av de minste røntgenavdelingene i Norge for den prisen felleskapet bruker på å lønne en kraftverkssjef.

Men det var i grunn ikke lederlønninger i det offentlige som irriterer meg mest i dag, selv om de er irriterende nok. spesielt når det nettopp er kraftverksjefen sin lønn som er så høy.  Man får en følelse av at det synes på strømregninga for tiden, selv om jeg vet at det er det europeiske kraftmarkedet som har skylda for den.
For den kraftverksjefen med dobbelt så høy lønn som Statsministeren er relativt ny i sjefsstolen.  Og i den stolen er det selvsagt noen som har sittet før han.

Den avtroppende kraftsjefen ser jeg av avisen at er i 60-åra.  Han gir seg i stillingen fordi han ønsker å bruke mer tid på barnebarna har jeg lest i en tidligere avisartikkel. I mine ører høres det ut som om mannen skal gå av med pensjon. Det er han vel unt. Å være toppleder er ikke en 9 til 4 jobb. Det er sikkert mye han har forsaket i de 14 årene han har hatt lederstillingen.

Som så mange andre som gir seg i arbeidslivet har denne lederen sagt til sin etterfølger “Det er bare å ringe hvis dere lurer på noe”  Han er tilgjengelig for å gi råd og veiledning til etterfølgeren sin. Litt sånn som jeg har sagt til hun som overtok etter meg som tillitsvalgt.

Men der forsvant i grunn likheten.
For jeg er ikke like smart som denne x-kraftsjefen, ellers så er ikke markedsverdien på en x-tillitsvalgt like høy som på en x-kraftsjef. Jeg gir bort mine råd gratis, mens denne x-kraftsjefen har inngått en avtale om at han skal beholde sjefslønna i to år mot altså å være tilgjengelig for å gi råd og veiledning. 3,3 millioner i året fra felleskapets midler – eller fra strømregningene alt etter som hvordan du ser det.

Vi får altså på en måte en kraftverkssjef men må betale for to.

Hvis du trenger 2 år med rådgivning og veiledning, også kalt opplæring, når du starter i ny stilling, er du da sikker på at markedsverdien din er godt over 3 millioner?
Jeg begynte i ny stilling forrige uke, og selv om jeg er langt fra ferdig opplært har jeg tro på at jeg skal kunne det meste sånn noenlunde før jeg skal jobbe i nyttårs-helga.

Sist vi skiftet kraftverkssjef, i 2007, var lokalpolitikerne opprørt over pensjonsavtalen til da avtroppende kraftverkssjef. Lokalavisa tar en oppfølgende henvendelse til de politikerne som uttalte seg da. Glad for at daværende Rødt representant ikke har skiftet syn, og sier at hvis prisen for en toppleder på øverste hylle er 3,4 millioner så burde vi ha nøyd oss med en på en litt lavere hylle. Det er godt å se at selv om representanter skifter, så står politikken og holdningene i partiet fast.

Litt annerledes er det med Høyres representanten som har blitt varaordfører i løpet av de 14 årene. Han var kritisk til pensjonsavtalen i 2007, men forsvarer sluttavtalen i 2021. X-kraftsjefen skal jo være tilgjengelig for sin tidligere arbeidsgiver.
Jeg er i grunn ikke så overrasket over Varaordførerens holdning.  Det er ikke første gangen han er for å bruke felleskapets midler på gode avtaler for offentlig ansatte.
Vi har jo også egentlig bare en ordfører men betaler for to.

Intatt horisontalen

Da er arbeidsdagen slutt. Satt på corona-telefonen i dag og. Gøy, men litt sliten etter å ha svart på et sted mellom 50 og 100 henvendelser.

Etter jobb var jeg en kjapp tur innom to butikker og kjøpt to julegaver. Veldig fornøyd for jeg fant akkurat det jeg hadde tenkt ut på forhånd.

Vel hjemme gikk jeg en tur med Charlie Chihuahua.  Det var godt med frisk luft og absolutt stillhet.

Så var det å lage middag. Vel, lasagne lager seg jo nesten selv  Hadde sånn halvfabrikata. Da rakk jeg å få unna litt husarbeid mens maten sto i stekeovnen.

Nå er middagen spist og jec har tatt kvelden. Nå er restitusjon frem til leggetid.

En hyggelig overraskelse

Se på dette hyggelige julekortet som lå og ventet på meg da jeg kom fra jobb i går! Jeg elsker gode, gammeldagse, fysiske julekort med håndskrevet hilsen.

Skriften på konvolutten var ukjent, men nå er det noen år siden jeg fikk så ofte og mange håndskrevne konvolutter at jeg øyeblikkelig kjente igjen avsenderen på håndskriften.

Med et smil om munnen åpnet jeg spent konvolutten. Det var en hyggelig julehilsen for en fra meg ukjent bloggleser. Eller ukjent og ukjent. Lurer på om jeg fikk julekort fra denne leseren også i fjor? Skriften ligner, men på bildet på mobilen har jeg utelatt navnet. Det mysteriet blir kanskje løst hvis jeg finner julekortnissen. Der pleier ofte julekortene fra i fjor ligge. Slik kan jeg glede meg over de en gang til.

Men overraskelsen stoppet ikke der. Inne i kortet var det festet et gavekort!!! Et gavekort fra Mester Grønn og beskjed om at jeg skulle kjøpe meg en pynteting eller en fin blomst til Drømmehuset.  Jeg elsker blomster, og å pynte og dille rundt meg.  Må nok en tur på nærmeste Mester Grønn butikk etter jobb i dag og sjekke hva de har. Pleier å være masse fint der.

Tusen, tusen takk ukjente bloggleser som jeg bare vet fornavnet på!  Du gjorde at smilet mitt gikk nesten rundt i går og jeg fikk en god følelse i hele meg.

Takk til Bunny nok en gang..

Jeg glemte jo helt å takke Bunnytrash i går. Men jeg var altså så heldig å vinne flaxlodd i Bunnytrash sin adventskalender for andre gang.  Merkelig, for jeg har aldri vinnerlykke.

Det er gøy å vinne. En slik beskjed gir dagen en positiv lys, og man smiler for seg selv når en leser slike beskjeder. Så tusen takk Bunnytrash, du gjorde dagen min enda bedre!

Det forrige flaxloddet ba jeg Bunnytrash sende til SollivHun forsøker å vinne penger nok til å realisere hyttedrømmen.  Jeg synes det hadde vært så gøy om hun hadde klart det, og ja, hun har lovet å be med både Bunnytrash og meg på hyttetur hvis hun vinner.  Jeg tror det kunne bli en interessant hyttetur med noen heftige diskusjoner… Bunnytrash og jeg ser litt forskjellig på en del ting og ingen av oss er redde for å gi uttrykk for vårt syn med relativt klar tale.

Så også dette loddet håper jeg blir sendt til Kråkerøy og Solliv.  Kanskje blir det hyttetur til sommeren.

Godsliten

Har vært på jobb i dag og har derfor ikke rukket å blogge før nå.  Men nå har jeg funnet sofaen, pelspleddet og horisontalen.  Kjenner at kroppen er sliten, men på en god måte.

I dag har jeg sittet og besvart corona-telefonen. Svart på spørsmål om alt fra karantene til hva man skal gjøre hvis man har hatt litt vondt i halsen et par timers tid. Forstår godt at folk har mange spørsmål når det plutselig dukker opp en positiv test i ens nærhet eller man begynner å føle symptomer.

Det var en arbeidsoppgave jeg likte godt.  Arbeidsdagen gikk veldig fort.  Rakk nesten ikke å se på klokka før dagen plutselig var over.  Føler jeg fikk brukt meg selv på en god måte.

Rakk et par ærend i byen før jeg dro hjem til middagslaging og litt husarbeid.  Gamle Gubben Grå var flink til å hjelpe til i dag. Tordentalen min i går har muligens hatt en innvirkning.

Nå er middagen spist og jeg har krøllet meg godt sammen på sofaen sammen med Charlie Chihuahua.  Her blir jeg nok resten av kvelden.

 

 

Gamle Gubben Grå får kjerringa til å tenne på all pluggene….

I dag har jeg hatt fri og har stått på relativt bra her hjemme.  Ryggen har vert vond i hele dag, og jeg har sukket og bært meg her jeg har holdt på for meg selv i hele dag, men det er havannenuke til jul og nok av ting jeg mener må gjøres før den tid. Jeg har måkt snø, vasket klær og løpt kjellertrappa opp og ned en mengde ganger. Jeg har ryddet og ordnet, og sukket oppgitt over Gamle Gubben Grås samler-mani som stadig tar opp mer og mer plass i huset. Tydelig at det er en stund siden mor selv i huset vandret rundt og virkelig ryddet opp.

Ettermiddagen nærmet seg. Jeg var i grunn ganske fornøyd med egen innsats, og fremdeles hadde jeg energi igjen. Jeg hadde akkurat lempet plantebordet som har stått i stua siden Gamle Gubben Grå sådde tomatplanter en gang i mars-april ut på terrassen og skulle til å gå på haugen med skittentøy som ligger i skittentøysdunken på soverommet og få den ned i vaskerommet i kjelleren da jeg så bilen til Gamle Gubben Grå rygge inn på gårdsplassen.
Gamle Gubben Grå kom inn i entreen, hilste blidt og kastet et blikk på kommoden som står rett innenfor inngangsdøra, og uttrykte med frustrasjon i stemme; Hvor er den lille skruen og pakningen som lå her?

Kjerringa hadde tatt seg den frihet og byttet ut brikka på kommoden med en med julemønster. Jeg hadde løftet opp røykpakka, de fem lighterne og de tre askebegrene som sto der og skiftet brikke. Hvorfor det står tre askebegre og ligger fem lightere der kan du spørre Gubben om. Antakelig er det lettere å ta frem en ny lighter enn å fylle den gamle. Antakelig er det lettere å sette opp et nytt askebeger enn å tømme det som har blitt fullt. Jeg vet ikke. Noen skrue eller pakning hadde jeg ikke sett.

Vel, Gamle Gubben Grå fikk svar på tiltale.
Han fikk greie på at hvis han gjorde noe annet enn å rote og fylle opp hver ledig plass han finner med rotet sitt så kanskje han fant igjen ting. Skruer om pakninger skal ikke ligge på den kommoden. Ikke tre askebegre og fem lightere heller…..  Ei sliten kjerring tente på alle pluggene.

Og etter den utblåsningen gikk liksom litt av piffen ut av meg. Ryggen føltes enda verre, og det lysten til å bære hauger med skittentøy ned kjellertrappa forsvant som skruen på kommoden.

Øyeavdeling ikke for de synshemmede

Dagens blomst går til Haukeland sykehus og de som har hatt ansvaret for oppussing av Sentralblokka og Øye-bygget der.  Og ja, den er i høyeste grad ironisk ment!

I Norge har vi et lovfestet krav om universell utforming i offentlige bygg. Det betyr at alle offentlige bygg skal være utformet slik at alle, uavhengig av funksjonsevne skal kunne bruke byggene.
Diskrimineringsnemnda har konkludert med at sjukehuset har brutt regelverket ved å ikke tilrettelegge for blinde og svaksynte da de renoverte de to byggene.
Ja du leste riktig. Haukeland Sykehus har ikke tilrettelagt Øye-bygget, altså bygget som rommer øyeavdelingen, for blinde og svaksynte da de renoverte bygget.  Det er så dumt at det grenser til latterlig at man ikke har sett behovet for å tilrettelegge bygget for det som man må regne med utgjør en stor del av pasientgruppa. Tragikomisk, men dessverre ikke overraskende.

Det de hadde “glemt” eller ikke tatt seg råd til var ting som ledelinjer i gulvet, som skal hjelpe blinde og svaksynte med å finne fram til viktige punkt i bygget, som for eksempel resepsjon og heiser,  fare-felt i gulvet som skal gjøre personen oppmerksom på farlige element, som for eksempel ei trapp som går ned og at man kan lese med fingrene hvilken knapp man skal trykke på i heisen for å komme til riktig etasje.
Ingen av disse helt uvurderlige hjelpemidlene for blinde og svaksynte har den helt stor kostnaden.  Jeg er overbevist at når man har brukt rundt 30 millioner på denne renoveringen, ja så hadde man funnet midler til dette.
Antakelig er det en prosjektgruppe med svært få eller ingen personer av de som arbeider i bygget er med. Da er det fort gjort at slike selvfølgelige ting blir glemt.

Det er faktisk god økonomi i å gjøre ting riktig fra starten av. Ikke bare fordi diskrimineringsnemnda har pålagt Helse Bergen å betale dagbøter på 5000 kroner, dersom manglene ikke blir rettet opp innen 1. mars 2022, men fordi det er god driftsøkonomi å utforme bygget slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne og slipper å be om hjelp fra personalet for å komme seg frem.

Grunnen til at jeg nevner økonomi foran det faktum at de aller fleste mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne, er at “money talks”, og ofte er det det språket de som tar beslutninger i sykehus forstår best.

 

Noen tanker på en mandag…

I dag har jeg fri. Yngste Sønn har alt reist på jobb, snart forsvinner også Gamle Gubben Grå avgårde og jeg får huset for meg selv.  Gleder meg. Da skal jeg virkelig svinge meg og få unna litt av alt jeg mener skal gjøres før jul. Lot Yngste Sønn få bilen, så ungår vi at jeg plutselig befinner meg nede i byen med en kopp kaffe-latte i hendene. I dag skal jeg være flink her hjemme.

Radioen melder om høye smittetall, over førti nye bare her i kommunen i løpet av helga.  Regner med at det er nok å drive med på jobben.  Når man hører på Nakstad forstår man at det mest sannsynlig bare er et tidsspørsmål før det kommer en ny nedstengning. Munnbind, begrensing på folk som møtes og avstand er ikke nok. Snart er det permitteringer og fare for arbeidsplasser igjen.  Slitne helsearbeidere er i ferd med å knele.

Samtidig samlet uvaksinerte, og sikkert noen vaksinerte seg for å demonstrere mot smitteverntiltakene og spre litt smitte nå før julehøytiden.  Argumentet er “Jeg kjenner uvaksinerte som har hatt Korona, og det var som en lett influensa”
OK, jeg kjøper den at ikke alle blir syke, ikke alle havner på sykehus, ikke alle havner på respirator og ikke alle dør. Men selv om noen bare får lette symptomer betyr jo ikke det at ingen blir syke.
Kan man ikke bare følge smittevernsanbefalingene sånn i solidaritet med de som kan risikere alvorlig sykdom og slitne helsearbeidere? Er det et så stort offer å ikke samle store mengder mennesker? Er det så grusomt å bruke munnbind? Går det ikke helt greit og holde litt avstand til mennesker rundt deg?

Noen mener at regjeringen innfører for strenge tiltak. At det går på menneskerettighetene løs.
Jeg kan på mange måter se den.  Hadde noen jula 2019 snakket om at myndighetene kunne innfør begrensninger over hvor mange som kunne samles til familiemiddag i det enkelte hjem, ja da hadde selv jeg reagert og reagert sterkt.

Men så kom det en pandemi.

Jeg har sett intensivpasienter med Covid-19.  Det så ikke ut som en lett influensa.
Jeg har sett røntgenbilder og CT bilder av lungene til slike pasienter, jeg forstår hvorfor de har problemer med å puste. Og jeg har sett mange røntgenbilder av lunger og intensivpasienter i løpet av 30 år som radiograf. Jeg forstår at disse pasientene virkelig er syke. Kanskje ikke mer syke enn andre med alvorlige luftveisinfeksjoner, men det er mengden av de som kan bli kritisk. Omikron smitter som ild i tørt gress, og ser ikke ut til å gjøre forskjell på om du er uvaksinert eller vaksinert med en, to eller tre doser. Forskjellen ligger ikke i hvor vidt du blir smittet, men hvor vidt du blir syk. Så la oss gjøre det vi kan for at vi skal holde nivået på hvor mange som blir syke så lave som mulig.

Jeg har snakket med bekjente av meg som har hatt Covid-19. I utgangspunktet spreke folk i sin beste alder uten underliggende sykdom. De forteller om et lavere energinivå flere måneder etter sykdommen, og at de blir andpustne med langt mindre anstrengelser enn før. Jeg tror dem, hører de puster tungt i trapper, og vet at dette er folk som vanligvis “aldri” er syke.
Det gjelder ikke alle. Også jeg vet om folk som har vært smittet, men som kun har hatt lette symptomer. Jeg sier ikke at alle blir syke, men la oss ved å begrense smitten mest mulig begrense hvor mange som blir det.

Kanskje er tiltakene for inngripende. Kanskje hadde andre tiltak vært bedre. Kanskje får vi ikke stoppet smitten samme hva vi gjør.  I ettertid må vi evaluere pandemihåndteringen, men vi tar ikke evaluering midt under ei krise. Og jeg er ikke sikker på om det er demonstranter med hvite hetter som er de rette til å ta den evalueringen.  Ikke Stoltenberg, Nakstad, Solberg, Høie, Gahr-Støre eller Kjerkhol heller.

Til den evalueringen vil jeg gjerne melde inn både beredskapslager på smittevernutstyr, intensivkapasiteten i helseforetakene og helsedirektoratets bestilling av hurtigtester til kommunene. Men la oss ta det når vi ikke står midt oppe i en uoversiktlig utvikling. La oss ta evalueringen når vi kan ta den med senkede skuldre og et klart blikk.

La oss følge myndighetenes anbefalinger nå, og så kan vi heller komme med kritikken i etterkant.  For selv om alle smitteverntiltakene er kjipe, så går det fint an å leve med dem.

All som demonstrerte i helgen er ikke konspirasjonsteknikere.  Men noen av de finnes der ute.

Er viruset menneskeskapt?
Vi diskuterte det her om dagen over en kopp kaffe.  Jeg vet ikke. I min hjerne er det like trolig som teorien om at vi har en verdensomspennende pandemi  fordi en kineser spiste en uggen flaggermus. Men jeg tror og håper at hvis viruset er menneskeskapt så var ikke hensikten å lamme en hel verden i så stor grad som det som ble resultatet.

Teoriene om at myndighetene påtvinger oss alle disse smitteverntiltakene helt unødvendig fordi det er del av en stor plan med skjult agenda kjøper jeg ikke.  Både smitteverntiltakene, smittesporingsarbeidet og alle de økonomiske krisepakkene som følger med koster, og det koster myndighetene mye.  Jeg klarer ikke å se hva den skjulte agendaen skulle være som kunne rettferdiggjøre en slik offentlig sløsing.
Samtidig måtte denne agendaen være en overenskomst mellom politiske aktører i hele verden med relativt ulikt politisk ståsted – uten at noen av de så at de og deres parti var best tjent med å være den som avslører hemmeligheten.
Jeg klarer ikke å kjøpe, eller få en slik teori til å henge på greip.

Så begrens nærkontaktene, hold meteren, bruk munnbind når du ikke kan overholde meteren, vask hendene og hold deg hjemme når du er syk. Hvor vanskelig kan det være? Hvor stort offer er det, egentlig?