Har dere sett noe så fantastisk?? Jeg har mottatt en Gryxen!!!
Gryxen er for de som ikke vet det en hederspris for oss ordentlig bloggere som mest kan sammenlignes med en Oscar for filmbransjen. Vixen, som noen kanskje har hørt om går jo nå til alle typer kjendiser som viser trynet sitt i diverse sosiale medier, men Gryxen er så vidt jeg har klart å forstå forbeholdt oss bloggere.
Gryxen blir delt ut av Gry Henriksen, bloggeren bak drn verdenskjente bloggen Gryende. Hun er enerådende jury og dommer og en frittalende blogger etter denne kjerringa smak.
Å motta en Gryxen er en stor ære. En slik pris henger høyt. Jeg takker ydmykt.
Klikk dere gjerne inn hos Gryende og les begrunnelsen for hvorfor jeg mottar en slik pris. Jeg føler meg virkelig beæret. Tusen, tusen takk Gry!
Det er ikke ofte jeg sitter og studerer undertøysreklame. Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å skumme gjennom teksten på denne. Muligens at det var bilde av en sånn truse som ble med hjem fra Kiwi for et par, tre uker siden. Man kan godt kalle det min siste investering i undertøy. Kanskje og det faktum at jeg ikke var helt fornøyd med den investeringen var en grunn til at blikket sløvt feiet gjennom teksten før jeg bladde videre.
Et ord festet seg og kjerringtankene begynte å surre oppe i hodet til denne kjerringa. Sto det ikke at disse trusene var resirkulerte?
Resirkulerte truser… Jeg får noen bilder i hodet. Jeg er veldig glad i gjenbruk, men kanskje ikke av truser…..
Jeg blir beroliget når jeg leser at trusa ikke er laget av resirkulerte truser, men derimot av resirkulerte plastflasker og fiskegarn. Eller, bare en liten stund før tankene til denne kjerringa snurrer videre.
Hvis denne trusa er laget av resirkulerte plastflasker, da er det vel ei “plast-truse”? Det første som da faller ned i hjernevinningene mine er sånne plasttruser man tok over bleiene på babyene da jeg var barn, altså på 1970-tallet. Var det ikke bleiesnipp det het? Jeg begynner å bli voksen, men jeg føler jeg ikke er tilbake på bleiestadiet riktig ennå.
Når jeg tenker nærmere etter gremmes jeg over at jeg virkelig begynner å bli gammel. Jeg mener, når ordet “plast-truse” gir meg assosiasjoner til bleiebukser og ikke SM og litt spennende sex, ja da er man vel godt over middagshøyden?
Men ærlig talt. Hvem har lyst på ei truse laget av tomme colaflasker?
Jada, jeg har hørt om “Det grønne skifte”, bærekraft og alt det der. Så mye cola som jeg har drukket i mitt liv er jeg selvsagt glad for at tomgodset blir brukt til noe fornuftig. Men truser?
Hvis vi tenker godt etter. Hva er alternative trusematerialer til de resirkulerte colaflaskene?
Jo mer jeg begynner å tenke på undertøy jo yngre blir jeg, for mitt yndlings-truse-materiale er selvsagt silke.
Silke lages av kokongene til silkelarver. En silkelarve-kokong kan inneholde opp til 4.000 meter silketråd. Tråden midt i kokongen brukes til den fineste silken, men det meste av kokongen brukes til silke av forskjellig type, eller lignende produkt som fløyel.
Jeg sier ikke nei til fløyelstruser heller jeg, selv om det ikke er like eksklusivt.
Men så var det dette med bærekraft da.
Jeg må lese meg litt opp. Det er ikke alltid det er logisk for meg hva som betegnes som bærekraftig og miljøvennlig. I en artikkel i Stor Norske Leksikon skrevet av Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft ved Oslo Met leser jeg:
Silke har på grunn av sine høye råvarepris og begrensede produksjon i liten grad blitt tatt i bruk i fast fashion. Selv om prisene på klær i silke har falt, på samme måte som prisen på andre klær, har likevel silke opprettholdt noe av luksuspreget. Både den høye prisen og den sterke fiberen har bidratt til at produktene lever og brukes lenge. Dermed er miljøbelastningene lavere enn for klær av kortere levetid. Det er som ved all produksjon ulike utfordringer. Bruken av tungmetaller og andre farlige kjemikalier har vært et problem med fortynget silke, og dyrevelferd er et spørsmål i forbindelse med avlivingen av silkeormene.
Fortynget silke og tungmetaller hører ikke helt bra ut. Fortynget silke er silke som er behandlet for å bli tyngre og få bedre draperingsevne. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg tror det brukes lite fortynget silke i akkurat undertøy. Det er vel ikke draperingsevnen som er det viktigste akkurat med undertøy.
Dyrevelferd er jeg litt mer opptatt av, men her snakker vi om larver. Larvene drepes med varmt vann eller damp. Larver er også liv, men jeg har hørt at vi må begynne å spise mer insekter i fremtiden. Tror det har noe med det grønne skifte og kupromp å gjøre. Yngste Sønn spiste larvesuppe sist ham var i Korea. Smakte visst helt greit. Jeg konkluderer med at jeg aksepterer kokte, eller dampede larver for å gå silketruser. Jeg regner med at de har lengre levetid og bedre kvalitet enn plastflaske-trusene.
Jeg lyver hvis jeg hevder at truseskuffen min strutter over av silke-undertøy. De fleste trusene er nok av bomull.
Bomull er slik jeg ser det en fornybar ressurs. Det er jo en plante som vokser og gror på bommulsmarkene. Landbruk. Naturprodukt. Det må da være grønt og skjønt. (I den grad ei bomullstruse kan være direkte skjønn). Men for å bære på den sikre siden leser jeg meg opp også der. Hva som er bærekraftig og miljøvennlig skifter fort i våre dager.
Det var det jammen godt jeg gjorde! Hør bare:
Bomullsplantene blir dyrket på rundt 5 % av jordbruksarealene i verden og ca. 25 % av insekticidene (sprøytemidler mot insektangrep) og ca. 11 % av herbicidene (sprøytemidler mot plantesykdommer) brukes på bomull. I tillegg brukes det mye kunstgjødsel og vann. Dette gjør bomull til en av de verste vekstene i landbruket på verdensbasis, når man ser på miljøkonsekvenser av produksjonen.
Heretter blir det nok bare silketruser på meg, for bomullsproduksjon er fy-fy. En av de verste vekstene i landbruket høres ikke bra ut. Om landbruk og bommulsproduksjon er værre enn plastindustrien som produserer plastflasker er jeg mer usikker på.
Det finnes selvsagt også undertøy av ull, men jeg føler at ullundertøy liksom er en helt annen greie. Og etter at MDG og de mest fanatiske miljøforkjemperne har kåret kua til noe av det mest forurensende i verden så tør jeg ikke google sau og miljø. Nei har du ikke råd til silke bør du nok gå for resirkulerte plastflasker.
Bare en liten ting til slutt. Når den resirkulerte plastflaske-trusa skal resirkuleres eller kastes. Hva da? Det er vel fremdeles plastsøppel? Ull, bomull og silke er naturprodukter og då vidt jeg kan forstå nedbrytbart.
Dette er egentlig en reprise fra 2019 til glede for nye lesere, og forhåpentligvis en grei reprise for dere andre.
I år som alle år ønsker jeg å lage “Den perfekte jul”. Og vi vet alle akkurat hvordan den skal være.
Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat Drar sammen til kirken. Hilser på venner og kjente og ønske God Jul. Hjem. Julemiddag. Latter og munter prat rundt bordet. Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.
Det der med julepynta hus har jeg stort sett klart.
Noen ganger har jeg først blitt ferdig med det natt til julaften, omtrent når det begynner å lysne av dag.
Ok, så svei jeg hull i den fine gamle duken til spisebordet da jeg skulle glatte på den med strykejernet en julaften og måtte skjule hullet med en litt usymmetrisk plassert blomsteroppsats.
Og ett år var vel Drømmehuset ferdig pynta først litt etter at Svigerfar, Svigermor, Gamle Tante Astrid og Svoger hadde ankommet heimen halvannen time før avtalt tid julaften formiddag.
I år har jeg planer om at Gamle Gubben Grå, våre tre voksne barn, Svigermor, Svoger og Høvdingen skal samles til julefeiring. For noen fremstår det som det reneste minefelt.
Høvdingens yndlingstema er andre verdenskrig. Han var 9 da krigen kom til landet, 14 da tyskerne endelig forlot norsk jord. Han har en del opplevelser fra krigsårene som har satt varige spor.
Fortalte jeg at Svigermor er tysk?
Stolt tysker, som som så mange andre blir stoltere av sitt opphav jo eldre hun blir.
Heldigvis er ungene voksne og ferdig med den opprørske tenåringstida. Vi har hatt de julaftener hvor ungdommen ikke roer ned men heller provoserer til debatt. Snusleppe på pene søte piker og findressen som er bytta ut med joggedress blir ikke oversett i stilhet av Bestemødre fra Oslo Beste Vest.
Grøten blir aldri tykk, eller når den endelig blir tykk må vi sluke grøten hvis vi skal ha sjans til å rekke kirken før gudstjenesten begynner.
Marsipangrisen til den som fant mandelen i fjor var sporløst forsvunnet. Jeg fant den igjen da jeg vasket oppe på bokhylla i stua nå før jul.
Nei, jeg tror ikke vi skal gå for gjenbruk.
I fjor ble kirken droppa, hadde ikke sjans i havet på å rekke gudstjenesten når grøten endelig var fortært. Det ga alle, innbefattet Svigermor, rikelig tid til å lete etter marsipangrisen. Jeg er ikke ei sånn kjerring som vasker inne i alle skap og skuffer før jul – visste ikke at Svigermor skulle feire jul der.
I en hver familie er det temaer som ikke går under betegnelsen “Hyggelig Prat”. I enhver familie, eller i det minste hos oss er det ofte temaer Svigermor synes er passende å ta opp når hun ser oss, jul eller ikke. Temaer som arbeidsledigheten til enkelte familiemedlemmer, manglende eller feil utdanning på enkelte unge voksne, klærne til de som har rukket og skifta og de som ikke har rukket å skifte. Gjerne gjenbruk av gamle klagesanger…
Siden jeg helt klart har arvet temperamentet mitt fra Høvdingen, og blod som kjent er tykkere enn vann kan det hende både Kjerringa og Høvdingen hever røsten til motmæle hvis noen tråkker på våre ømme tær.
Her gjelder det å ha radaren ute, og raskt skifte samtaletema hvis nødvendig
Så skal vi dra til kirken.
Kirkebesøk er frivillig i vår familie. Noen blir alltid hjemme for å legge siste hånd på middagen, ta en liten strekk på sofaen, eller bare kose seg med julehefter og en mandarin.
Men det er fint om de som har tenkt seg avgårde har bestemt seg for det, innen vi er ferdig med grøten. Og at når alle har fått på seg kåper og støvler, så er det ut døra vi skal, og ut i biler som kan kjøre oss til kirken. Ikke svinse rundt i stua og studere julepynten eller putte julegaver under treet.
Husk og at hvis sønn din har fylt femti, bestemmer han selv om han må tisse.
Vi ankommer som regel kirken etter at den begynner å bli mer enn full. Så gjelder det å få trøkt inn ett eller to familiemedlemmer på forskjellige benkerader der det er plass.
Et år jeg sto litt rådvill forrest, nesten oppe ved alteret og speidet etter ledige plasser i en fullsatt Norderhov kirke, fortalte Svigermor meg i klartekst hvor idiotisk denne ideen om kirken på en julaften var, før hun med raske skritt strenet ned midtgangen. Jeg er født og oppvokst her i kommunen. Jeg har gått på skole her fra til jeg gikk ut gymnaset. Jeg har arbeidet snart tretti år ved byens sykehus. Jeg er profilert lokalpolitiker, figurerer ofte i avisen. Jeg kjenner mange, veldig mange her i kommunen, og enda flere vet hvem jeg er. Noen som kjenner meg godt og som satt på en av kirkebenkene var overrasket over hvor rolig jeg tok den opptredenen.
Et annet år klarte vi å få trøkt oss inn på benken der Lillesøster og familien hennes satt. , Vi måtte nesten sitte på fangene til hverandre. Hjalp liksom ikke at Svigermor satt og slo Gamle Gubben Grå med programmet fordi han satt andektig og småsov på kirkebenken. Tviler på at Lillesøster og familien gjør plass til oss flere ganger.
Ett år ankom vi kirken likt med at prosesjonen gikk inn i kirken, og familien vår dannet en naturlig baktropp bak prest, konfirmanter i hvite kapper og en solist eller tre mens jeg febrilsk lot øynene gli over en fullsatt kirke etter ledige sitteplasser
Når vi går ut av kirken er det alltid flere jeg stopper og hilser på, veksler et par ord og ønsker God Jul. En gang var det en jeg har kjent store deler av livet, og som jeg samarbeider godt med som ga meg en juleklem. Svigermor ble både sjokkert og fortørnet, jeg klemte en annen mann. Vel, vi hadde i det minste samtaletema i bilen hjemover.
En gang møtte jeg opp på i kirken på julaften med feil mann. Det kan du lese om her Da var det sikkert jeg som var samtaletema under andre familiers julemiddag.
Julemiddagen er ofte langt fra ferdig når vi kommer hjem fra kirken De som har vært hjemme har gira litt ned når slavedriveren meg har dratt.. Jeg har stått mang en julaften etter kirken og skrelt poteter som en gal mens jeg småbanner Gamle Gubben Grå opp og i mente. kanskje ikke så lavt som jeg burde. Vi har sånn åpen kjøkkenløsning mellom kjøkken og stue..
Mens jeg og Gamle Gubben Grå småkrangler på kjøkkenet slukker Datteren og Yngste Sønn brann-farlige samtaletemaer i stua, eller tramper opp loftstrappa i sinne.
Litt bak skjemaet kan vi endelig benke oss rundt spisebordet til julemiddag. Maten er det sjelden noe å utsettepå,
men diskusjonen går om det skal være kokte grønnsaker til ribbe, en tradisjon Datter innførte for et par, tre år siden. Det samme gjelder sylteagurk som jeg er vant til fra barndomshjemmet mitt.
Vi har fremdeles et par samtaletemaer igjen på lista over ting vi absolutt ikke bør ta opp under en fredelig julefeiring. Så de blir tatt opp under julemiddagen.
Har vi ikke noe annet å krangle om, kan vi jo snakke politikk. Der er vi i det minste ikke enige. Svigerfar var aktiv i Høyre. Svigermor er og svært (beste)borgerlig. Jeg er kommunist. Datteren tenderer mot Frp. I tillegg er Svoger allergisk mot MDG, og får nervøst sammenbrudd hvis de blir en del av samtaletemaet.
Pakker skal deles ut. Svigermor forteller hva som er i gavene fra henne lenge før mottakeren har løsnet den første tape-biten. Og hvis noen kløner for lenge med utpakkingen, hjelper hun gjerne til.
Selv om alle viser glede og takknemlighet for de gavene vi mottar, vi er jo høflige, forhindrer det ikke enkelte fra å kritisere hva andre gir.
Mine sarkastiske kommentarer bidrar ikke alltid til å høyne stemningen.
Datteren, som til vanlig arbeider som bartender, passer diskret på å fylle vinglassene til Svigermor og meg. Noen ganger har det ønsket virkning, andre ganger tvert i mot.
Noen synes dette gavestyret tar litt vel mye tid.
Så er det kaker og kaffe.
I år kan jeg senke skuldrene. Det kommer til å være et bugnende kakebord. Kvelden nærmer seg slutten, Jeg begynner å øyne håpet om at det snart er over. Vi må bare finne ut når vi kan dra på gjenvisitt til Svigermor. Det må være i jula. Men ikke første eller annen dag. Ingen ønsker en så rask reprise. Alle trenger en pause. Flere av oss arbeider til forskjellige tider av døgnet og i helger. Noen av oss har allerede andre planer i jula. Vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle. Minefelt.
Men i år, i år skal jeg klare å skape den perfekte jul for alle. Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat Drar sammen til kirken. Hilser på venner og kjente og ønske God Jul. Hjem. Julemiddag. Latter og munter prat rundt bordet. Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.
Har fått gjort litt i løpet av dagen. Ikke de helt store tingene. Det er tross alt søndag. Man skal jo holde hviledagen hellig. Tror det gjelder selv om det er advent og førjulsstri.
Julepynten har kommet ned fra loftet. Svigermor er invitert på julaften. Og jeg har ryddet og ordnet. Nå er middagen fortært. Vi tok det enkelt i dag og. Pizza fra Peppes. Må være lov det, så får vi heller ta opp til flere søndagsmiddager i løpet av de neste ukene. Ungene har mast en stund om når vi skal ha pinnekjøtt. Pleier å samle hele kjernefamilien til det. Må nok finne en dag til det snart.
Nå har jeg flata ut på sofaen sammen med Charlie Chihuahua. En liten strekk før jeg fortsetter med et par flere gjøremål. Kjenner at ryggen har godt av det.
Selv om det et søndag og selv om jeg har tusen ting igjen å gjøre før jul, så må Charlie Chihuahua ha tur. Ja, jeg har ikke vondt av en luftetur jeg heller. Det var godt å mildt ute, klarvær og en nydelig søndag.
Det ble ikke den lange turen i dag. Det får vi ta igjen i jula. Utrolig fin dag, perfekt temperatur og solskinn.
Det ble en koselig kveld ute hos Høvdingen i går. Vi hadde delt oss opp i puljer så vi døtrene kom til forskjellige tider på dagen. På den måten hadde Høvdingen besøk vel bortimot hele dagen. Noen naboer og venner hadde og vært innom. Det er ikke hver dag man fyller 91 år.
På veien hjem spurte jeg Eldste Sønn om når han kom hjem til jul. Han ville ikke komme hjem før julaften, sa han. De årene han har bodd for seg selv har han pleid å komme hjem på Lille-Julaften, men i år ville han vente til Julaften. “Ellers ble han bare satt til å skure og vaske” sa han. Stakkars barn, de må jo ha hatt en tøff barndom. Tenk å måtte hjelpe til hjemme med å få julestemning til og med etter at man har flyttet ut.
Vel, Eldste Sønn skal få komme til ferdigpyntet hus i år. Han har i grunn alltid vært den som har vært flinkest til å hjelpe til. Vi sender han en Snap når huset er ferdig shina på Lille-Julaften kveld og spør om vi skal hente han.
Når Datteren har tenkt å ankomme barndomshjemmet vet jeg heller ikke, men det pleier å være slik at hun får laget seg et par blingser med julekake og brunost før “Tre nøtter for Askepott” begynner på TV klokka 11 Julaften. Jeg må huske å kjøpe julekake og brunost. Kjøpekake der er helt ok. Tror ikke Datteren har et eneste barndomsminne om akkurat hjemmebakt julekake.
Yngste Sønn oppdaget boksen med kaker fra Datteren da vi kom hjem fra Høvdingen. Jeg sa han ikke fikk spise de nå. De skulle jeg ha for å ha ett slag med hjemmebakte kaker på fatet Julaften. “Skal du ikke bake til jul????” spurte Yngste Sønn vantro – og la raskt til at han selvsagt kunne hjelpe til han. Vel, vi får se hva vi rekker. Kokosmakroner og colakaker har jeg skrevet opp på lista over ting jeg ønsker å få til før jul. Så skal jeg høre med resten av familien om hvilke kaker de bare må ha på det kakefatet.
Bestevenninna kommer ikke i dag likevel. De hadde noen problemer med bilen. Det er synd, men vi kan ta igjen skravlinga i romjula. Har jeg litt tid til overs neste gang jeg er ute i min barndomsdal kan jeg svinge nedom henne nå før jul. Vi får se hva jeg rekker.
Jeg har ikke tenkt å informere de to jeg bor sammen med om at Barndomsvenninna ikke er på vei riktig ennå, i det minste ikke før jeg får de bakkene med julepynt ned fra loftet.
Noen ganger er det lov å bruke kvinnelist, selv i førjulsdtida
Se her! En boks full av helt ekte hjemmebakte julekaker. Fikk de av Datteten da vi stressa rundt på juleshopping i dag. Nå blir det hjemmebakt på kakefatet på julaften når Svigermor kommer. Ikke det at jeg stresser med å imponere henne. Jeg har vært svigerdatter i over 30 år. Hun har for lengst gjennomskuet meg. Jeg kommer aldri til å bli en like god kakebaker som Svigermor. Selv i en alder av 83 slår hun meg langt ned i støvlene på det feltet.
Jeg har fått handlet noen flere julegaver og en del andre ting som trengs. Bursdagsgave husket jeg og. Datteren og jeg har løpt rundt i hele dag. Tid til litt kaffe og skravling har det også blitt.
Nå har vi en liten pust i bakken. Har tømt bilen og skal snart fylle den opp på ny. Denne gangen tar vi med oss Yngste og Eldste Sønn og reiser ut til Høvdingen. Han fyller 91 år i dag.
Nå må jeg hoppe i dusjen og ordne meg litt før jeg farer videre. Vi blogges!
En snau uke igjen til jul, og jeg ser på lista over alt som skal, bør og må gjøres før det blir jul. Det er fremdeles mye igjen. Jeg skal jobbe mandag, tirsdag og onsdag. Begrenset med tid tilbake. Men fremdeles er det fult overkommelig å komme i mål til jul. Man kommer alltid i mål til jul. Mulig man kutter litt ned på lista i innspurten. Det viktigste er kanskje ikke om det er vasket og ryddet under kjellertrappa, at alle kakene på fatet er hjemmebakt eller om bjellekransen blir ferdig strikket før i romjula. Jeg prøver å senke skuldrene og unngå julestresset. Jeg lager vår jul. Drømmehuset behøver ikke være et utstillingsbilde som skal ha godkjenning fra kritiske blikk.
I morgen kommer Barndomsvenninna til en kaffekopp og litt kvalitetsskravling. Jeg gleder meg!
Samtidig kjenner jeg akkurat det får juleskuldrene til å heve seg litt igjen. For Barndomsvenninna er god på jul. Hun har garantert hatt stua full av julenisser siden første søndag i advent. Samtlige kaker er hjemmebakt, og det er garantert de obligatoriske 7-slagene (antakelig flere).
Vi har fem slag. Sandkakene er vel det eneste jeg kan kalle hjemmebakt, de er kjøpt på julemarked. Julenissene mine er ikke kommet opp på peishylla. Jeg er faktisk litt usikker på hvor mine fire store kasser med julenisser og julepynt er.
På en høflig måte spør jeg Gamle Gubben Grå om det kanskje kunne være mulig å få de eskene med julepynt ned i stua i løpet av dagen. Samtidig prøver jeg å forklare hvorfor det er viktig for meg å få litt julepynt på plass før Barndomsvenninna dukker opp i morgen.
Og dermed er dagens første diskusjon i gang.
Ikke fra Gamle Gubben Grå. Han nikker bare lydig, sikkert litt glad over at jeg ha pekt ut en ting på arbeidslista som har høy prioritet. Da vet han at ved å prioritere akkurat den tingen blir kjerringa relativt fornøyd – å nedprioritere den tingen kan føre til at Drømmehuset blir like opplyst som ei svart nyttårsnatt rundt midnatt.
Nei, det er Yngste Sønn som sløver på sofaen i stua som reagerer. Ikke på at jeg ønsker å få frem julepynten. Han kan sikkert bære ned eskene, men at det skulle bety så mye om det er nisser eller ikke fremme når venninna mi kommer. Jeg gidder ikke diskutere sånt med han. Han vil kanskje forstå – en gang.
Samtidig tenker jeg på Datteren. Hun ville ha forstått meg. Hun stresser med å skape sin julestemning. I går diskuterte vi om vi kunne fått Barndomsvenninna til å ha fiksa julebaksten for oss. I det minste til neste år. Hun elsker å bake til jul og vi kunne betale godt.
Vi snakket og om jukse-hjemmebakt. Vi har våre knep.
Da kom jeg til å tenke på at Datteren faktisk og er flinkere enn meg. Hun har nemlig ett slag hjemmebakte julekaker som hun bakte i går. Hvite kakemenn. Hvis jeg spør pent kan jeg sikkert få noen slik at jeg i det minste har på det fatet som bæres frem når Svigermor kommer på julaften.
Så tenker jeg på Eldste Sønn. Han pleier alltid å bake litt til jul.
Jeg snakker med han senere i dag. Vi skal besøke noen som har bursdag. Kanskje han og har et kakeslag eller to å avse til sin gamle mor?
Med litt juks, og kanskje litt baking den siste uka blir det nok bugnende kakefat i Drømmehuset dette året og.
Nå stikker jeg til byen. Tenkte å bli ferdig med de fleste julegavene i løpet av dagen. Ja, og så må jeg kjøpe bursdagsgave, en ny gjestedyne, og jeg skulle vel også være litt sjåfør for Datteren….
Men så traff jeg på ei venninne av meg, så da ble det kaffe og litt skravling i stedet. Hyggelig det, og noen ganger er det kanskje like viktig å ta seg tid til en prat som bare å stresse rundt.
Vel jeg fikk i det minste kjøpt en av de gavene jeg har igjen. Kommer nok i mål i år og.
Det ble sene kvelden før jeg kom hjem. Klokka var over 20. Jeg orket ikke styre med middag, så jeg kjøpte med hamburgere på vei hjem. Er lov å gjøre det enkelt i førjulsstria.
I Drømmehuset står radioen på kjøkkenet på fra vi står opp om morgenen rundt klokka 6 til vi slukker lysene og kryper til køys, ofte ikke før rundt midnatt. NRK P1, selvsagt.
Vel, mens jeg løp rundt og pakket sakene mine i dag morges, mobil, nøkler, handkeliste, og matpakke (litt av en overgang for ei som alltid har handlet lunsjen i kantina og ikke hatt med niste siden Mamma smurte den) fikk jeg med meg nyhetene. Som så ofte før var det en nyhetssending som fikk meg til å fnyse høyt og stoppe opp tre sekunder i morgenstresset.
I dag var det meldingen om at Stortinget utsetter å behandle sin egen lønnsvekst i år til over nyttår. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet trengte mer tid.
Forslaget til vedtak gikk på at Stortingspolitikerne skulle ha en lønnsvekst på 2,7%, som vel er i tråd med frontfaget. (For de som ikke er så bevandret terminologien som meg betyr det en lønnsvekst på samme nivå som “alle andre”.)
Jeg kan ikke skjønne hvorfor de forskjellige partiene ønsker å ha lengre tid på å “utrede”, diskutere og ta stilling til den problemstillingen. Enten er man for den prosentsatsen, eller så ønsker man en høyere eller en lavere prosentsats. Jeg tipper at representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet ikke er så veldig interessert I hva jeg måtte mene, men hvis noen av de tilfeldigvis skulle sveipe innom denne bloggen skal de få greie på det enten de ønsker å høre det eller ikke.
Hvis noen av de skulle finne på og mene at de burde ha en høyere prosentsats enn Frontfaget fordi de har en så “samfunnskritisk rolle”, tenk litt over hva radiografer og sykepleiere fikk etter lønnsnemnd. Altså etter at helsearbeiderne måtte streike seg til å ta igjen litt av etterslepet de hadde oppmot frontfaget fra oppgjøret i 2020. Tenk så litt over hvordan dere som stortingspolitikere har hatt det på hjemmekontor ssammenlignet med de som har stått med visir, munnbind og smittefrakk i time etter time, dag etter dag ved norske sykehus. Er dere fremdeles overbevist om at det er dere som fortjener den største lønnsveksten?
Så til de som er for innstillingen i saken. Altså en lønnsvekst I tråd med frontfaget. Er dere like flinke som meg på prosentregning? Hvor mye er 2,7% av en stortingslønn på 987 997, kr? Det er 27.000 hvis dere lurer. 2.7% av 500.000, som man kan si er lønna til sykepleiere, radiografer, etc blir 13.500 kr. Kan dere fortelle meg en, og jeg bet bare om en, god grunn til hvorfor dere skal ha dobbelt så mye i lønnsvekst I kroner og ører som de før nevnte helsearbeiderne? Når man skal betale melk, brød og strømregningen koster det det samme uavhengig av hvor mye eller lite man tjener. Ja bortsett fra at dere ikke betaler strømregningen for pendlerboligene deres så vidt jeg har forstått. Så lenge man mener at alle skal ha den samme prosentvise lønnsveksten uavhengig av hva de tjener vil forskjellene I Norge øke.
Vi i Rødt er, som jeg håper de fleste har gått med seg, for et samfunn med mindre forskjeller. Skal man oppnå det må de som i dag har de høyeste lønningene ha en prosentvis lavere lønnsvekst enn de som har de laveste lønningene. Så hvis dere tenker at dere bør ha lavere lønnsvekst enn 2,7% er dere inne på noe.
Mitt forslag til politikerne i de partiene som ikke har klart å bestemme seg for hva de skal mene er helt klart å gå for et 0 oppgjør i år. Altså at dere sier at dere klarer dere med drn millionen dere allerede har i lønn. Jeg tror dere vil klare å ha til salt i grøten, tak over hode og strømregningen på drn lønna.
