Her om dagen snakket jeg med en bekjent. Hun var opprørt. Jeg tror hun egentlig tok kontakt med meg fordi hun er vant med at jeg “fikser alt”. Denne gangen var det kraftverket som var “helt umulige”. De påsto at hun ikke hadde betalt strømregninga og truet med å kutte strømmen.
Har du betalt strømregningene da? spurte jeg. Jeg måtte begynne å nøste i saken, og for meg var det det mest nærliggende spørsmålet. Dama er kanskje ikke blant de rikeste, men jeg har alltid hatt inntrykk av at hun har orden på økonomien. Sjelden jeg har hørt henne klage over dårlig råd heller.
Jesus har tatt seg av det for mange måneder siden var svaret jeg fikk. Jesus? Jeg så sikkert ut som et spørsmålstegn. Hadde hun rota seg borti en Latin-Amerikaner eller en Spanjol? Hun har, hvis jeg kan si det sånn, ikke alltid hatt like mye orden på følelsene sine som på økonomien og har falt for noen sjarlataner opp gjennom årene. Noen ganger har disse romansene kostet henne noen kroer og. Gjort noen dumme investeringer, men kommet ned på beina til slutt hver gang. Jesus? spør jeg. Hvem er det?
Hun ser uforstående på meg. Du vet da hvem Jesus er! Du er jo både døpt og konfirmert. Pleier å skryte på deg en god del år på søndagsskolen og hvis jeg ikke husker feil. Hun husker ikke feil. Jeg er både døpt, konfirmert og har hatt en god del år på søndagsskolen. Barnetroa er intakt, og jeg regner meg som kristen. Men jeg har aldri opplevd at Jesus har vist seg for meg og tilbudt seg å fikse regningsbunken.
Jeg fylte kaffekruset mitt med beksvart kaffe og ba henne forklare.
Jeg har blitt frelst! begynte hun. Frelst? repliserte jeg. Du er vel like mye døpt og konfirmert du som jeg. Trodde vi liksom ble frelst en gang for alle i det vi ble døpt. Men nei, hun var blitt frelst sånn på ordentlig kunne hun fortelle. Hun hadde funnet en side på internett, og da var hun blitt frelst på 1-2-3. Hun lette ivrig på mobilen og viste meg denne siden.
Dama foran meg hadde altså messa en bønn høyt fra en gammel NRK artikkel på internett og blitt frelst. Kanskje ikke det verste som kan skje et menneske. Men jeg forsto ikke helt hvor Jesus og strømregningen kom inn i bildet.
Jo, hun hadde blitt litt nysgjerrig på denne Senterkirken nede i Hokksund. De som hadde gitt henne frelse på internett, og undersøkt litt nærmere. Altså sånn på nett i første omgang. Da hadde hun funnet ut at de hadde egen TV-kanal også. Hun tok noen flere klikk på telefonen før hun rakte meg den igjen.
Nå var det vel ikke helt Senterkirken i Hokksund som hadde denne TV kanalen. Det var selveste Visjon Norge sin TV-kanal. Og da var resten av historien relativt lett å gjette seg til.
I vinter da alle skrek opp om de høye strømregningene var Hanevold fra Visjon Norge raskt ute. Han ba folk betale pengene sine til Visjon Norge i stedet, så skulle Jesus ta seg av strømregninga.
Siden kraftverket stadig kom med purringer var det noen som ikke hadde holdt sin del av avtalen.
Jeg tror ikke min bekjent skal gi skylda for det til en fyr som for til himmels for en 2.000 år siden, men heller en bedrager med gode talegaver.
Min bekjent hadde begynt å skjønne tegninga før vår lille prat. Hun hadde betalt strømregningene. Ville jo ikke risikere å bli uten lys og varme. Hun hadde et par sannhetens ord hun ville ta opp med Jesus når hun kom innafor Perleporten, men det hadde ingen hast. Å kreve at Hanvold, Visjon Norge eller en Frikirke i Hokksund skal betale tilbake pengene som var tiltenkt strømregningene kom vi til at kunne bli vanskelig, så “innskuddet” ble satt inn på kontoen livserfaring.
Det går mot sommerferie. Allan kommer med en mengde forslag for hvor man kan dra på bilferie. Eller egentlig viser han vel bare frem en hel haug feriebilder. Det er lite med begrunnelser for hvorfor vi skal følge i hans hjulspor.
Vi hadde planer om en tur nordover. Den er ikke helt skrinlagt, men er vel fremdeles med i “mulighetsstudie”. Ferie for meg er å ikke ha så mange planer. Være litt impulsiv. Bare dra av sted hvis jeg føler for det.
Ferie er og å bare være hjemme. Dette i gang med prosjekt som plantefarging for eksempel.
Leser at noen føler seg som Norges dårligste blogger fordi hun “bare” kommer med tre blogginnlegg de dagene hun er på jobb. Kan trøste henne med at jeg bare kom med ett innlegg i går, enda jeg ikke var på jobb. Ikke var det innlegget spesielt godt heller. Jeg vet ikke hvem som er Norges beste blogger, men jeg tror det å være en god blogger har mer med kvalitet på innleggene å gjøre enn hvor mange innlegg du skriver. For meg skal blogg være kos, ikke press. Jeg lever godt med om jeg klarer å komme med ett innlegg på de travleste dagene, ja til og med om det skulle bli helt stilt fra meg en dag ville jeg leve bra med det.
I går hadde vi kjapp middag. Jeg stekte noen speilegg da jeg kom fra jobb.
Hva jeg skal servere i dag har jeg ikke planlagt ennå. Blir nok noe enkelt. Jeg skal til øyelegen etter at jeg er ferdig på jobb. Tenker jeg ikke har den helt store trangen til å stå for lenge på kjøkkenet etter det.
Kanskje svipper vi bare innom et sted og kjøper en burger?
Eller det gjorde vi jo på fredag. Holder kanskje med burger en gang i uka.
Jeg har i det minste planer om å ta en litt lengre tur med Charlie Chihuahua når jeg er ferdig med jobb og øyenlege. Om det blir før eller etter middag avhenger av hvor sulten jeg er. Oftest er det greiest å ta turen før jeg spiser. Dørstokken blir litt høyere etter mat. Samtidig har nok blodsukkeret mitt nok mer godt av tur enn sofa etter at maten er fortært.
Stina har vært på jentefest. Nå vil hun ikke drikke alkohol på lenge.
Det er fremdeles rundt et glass igjen på 1,5 literen jeg kjøpte i slutten av april. Vel, den vinen skal nok og få bli i den posen i det minste til fredag.
Et glass vin på terrassen i solnedgangen. Det er slikt som hører helger og ferier til.
Er været bra kan det hende det blir en liten lesestund på terrassen før sola går ned og kulda jager meg inn.
Eller kanskje litt lett hagearbeid? I det minste gå rundt, småluke litt og se hagen våkne til live. Forsythiaen blomstrer og mange andre planter er godt i gang.
Så hva er øverst på bloggtoppen i dag? Jeg rekker å avsløre det før jeg drar på jobb.
Jo det er en liste over slike fakta du overhode ikke trenger å vite. Hvem oppfant fårikålen for eksempel.
Først må jeg si Gratulerer med dagen på etterskudd til Adalsjent Nå er det over to uker siden hun fylte år, men siden hun ligger over meg på bloggtopplista er det på sin plass med en gratulasjon. Innlegget er fylt av masse flotte bilder både av den flotte jenta og av Hønefoss så jeg forstår at det får klikk. Samtidig føles det litt surt at et 15 dager gammelt bursdagsinnlegg skal oppnå flere sidevisninger enn mine betraktninger om Frigjøringsdagen og fattigdomsopplevelser, Verden føles ikke alltid rettferdig.
Blir i litt bedre humør når jeg klikker meg inn på neste blogger. Det er Strikkekjerring. Hun har møtt på en flokk sjøtroll da hun og mannen var ute og gikk tur. Tenk å møte selveste Nøkken sammen med hele familien, og til og med ha fotobevis! Det er klart slikt gir klikk.
Ingenting kan stoppe meg! skriver Monica på bloggen sin. Jeg blir sliten bare av å lese innlegget.
Sliten og litt trist. En gang var det jeg som hadde den følelsen. Kjerringa som fiksa alt. Ingenting kunne stoppe meg heller. Trodde jeg.
Så ble det full stopp.
Det skulle litt mer enn noen matbytter til for å få denne kjerringa til å fungere sånn noenlunde.
Det å ta vare på helsa handler om langt mer enn å kutte ut karbohydrater og spise selleri i stedet for chips.
Martine Halvs innbyr til 17. mai fest i Frognerparken. Jeg nevnte vel det i går og. Doc og Dask er og opptatt av nasjonaldagen. De skal cruise rundt i Roll Royce.
Her er dagen full av tradisjoner. Barnetoget må ses. Og så håper jeg å bruke litt tid sammen med storfamilien. Det var bursdagen til Mamma. Så vi pleide å samles ut på ettermiddagen. Det har vi fortsatt med etter at hun ble borte.
Ikke et blogginnlegg uten litt mat. I det minste ikke når jeg reflekterer over toppbloggerne. Matbildet er fra arkivet. En slags suppe med rødbeter og noe grønt. Husker ikke helt hva, bare at det ikke var den helt store suksessen.
I går hadde vi hjemmelaget pizza. En fin måte å få brukt litt rester. Brukte rester av chiliconcarne som pizzasaus topppet med løk, sopp og noen oppkutta grillpølser og strødde revet ost over.
Vibbedille er og opptatt av mat. Viser oss hvordan hun lager Steingod Thai-mat. Ser godt ut. Må prøves en gang.
Sukker og hopper raskt videre etter å ha klikket meg inn på nok en ukesmeny.
Streifer så vidt hjernen at jeg må finne på hva vi skal ha til middag.
Lurer på om Vivian har fått byttet steinene sine. Jeg gjorde litt narr i går, men jeg skjønner egentlig utrolig godt hennes irritasjon over steiner i feil hvit-nyanse.
Men tilbake til mat. Tom er som vanlig på topp. Denne gangen deler han nok en gang oppskrift med leserne. Oppskriften på pølser med potetstappe. Glamouren har for lengst forlatt blogg.no.
I dag vaier flaggene over lander. Frigjøringsdagen! Vi feirer at på denne datoen for 78 år siden kunne vi atter puste fritt. Vi var igjen en fri nasjon. Fem år med nazistisk okkupasjon av Norge, var over. Vi heiser våre flagg i dag og feirer at Norge ble frigjort fra nazistenes forakt for uenighet og ytringsfrihet, forakt for mangfold, for demokrati og for menneskeverdet.
Vi feirer frigjøringen i dag. Vi heiser flagget og er stolte over friheten og stolte over landet vårt og folket. Vi seiret mot nazismen.
Grensen er tynn mellom sunn nasjonalisme og farlig nasjonalisme. Nasjonalisme, høyrepopulisme og høyreekstremisme er på fremmarsj i den vestlige verden.
Kvinners og homofiles rettigheter begrenses i flere europeiske land. Mangfold ses på som en trussel, debatt og uenighet som en fare. Demokratiet forvitrer, og menneskeverdet bestemmes ut fra en persons legning, hudfarge, kjønn eller religion. Holdninger som nærmer seg det rådende tankegodset under andre verdenskrig, er på fremmarsj i samfunnet vårt i dag. Tankegodset fra den gang får større og større innflytelse. Høyreekstreme partier er på fremmarsj og oppnår plasser i regjeringer og parlament.
Deres ideologi, dette hatet for mangfoldet og demokratiet, er det samme hatet som førte til at mennesker ble henrettet deportert eller sendt i konsentrasjonsleire under annen verdenskrig. Det er det samme hatet som drepte Benjamin Hermansen for 22 år siden, som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, og Johanne Ihle-Hansen i 2019.
Dette tankegodset vi ser konsekvensene av i samfunnet vårt i dag, er nært beslektet med ideologien som styrte Norge fra 1940–1945.
Den friheten vi har i dag, er ikke noe vi kan ta for gitt. Det er krefter i samfunnet vårt som ønsker å ta fra oss friheten, ødelegge mangfoldet og demokratiet.
Frigjøringsdagen er en kampdag. En dag som minner oss på hva vi kjemper for. Friheten, ytringsfriheten, demokratiet, mangfoldet, fellesskapet. Verdier nazistene under krigen foraktet – og som dagens nynazister forakter.
Frigjøringsdagen er også en sorgens dag. Vi minnes de som døde under krigen og sørger over deres skjebner.
Frigjøringsdagen er også en festdag. Vi feirer friheten, demokratiet, mangfoldet og fellesskapet. Feirer friheten – og minner hverandre på at vi aldri kan ta den for gitt.
I 1789 protesterte det franske folket i gatene fordi de ikke hadde brød – og dronning Marie Antoinette skal da ha replisert følgende: «Jammen, kan de ikke bare spise kake isteden, da?» En tankeløs uttalelse, og som vi alle vet mistet Marie Antoinette hodet 4 år senere. Folket var ikke tjent med en ledelse som ikke hadde evnen til å forstå utfordringene deres, og derfor ikke hadde mulighet til å gjøre de riktige tiltakene.
Jeg føler at regjeringen minner ganske så mye om Marie Antoinette for tiden. De kommer med løsninger på utfordringer som kan tyde på at de ikke fult ut forstår problemstillingen.
Nå kan jeg berolige dere med at både jeg og de andre i Rødt har lagt fra oss tanken om væpna revolusjon. Både Jonas og resten av regjeringen vil beholde hodene sine. Så da må det benyttes andre måter for at de som bestemmer skal forstå hvordan hverdagen til de ved andre enden av langbordet lever. Hvordan hverdagen deres fortoner seg.
Før helga gjorde mange av oss helgehandelen. Den ene handlevogna etter den andre ble scannet gjennom kassene i landets matvareforretninger. Hva sto det på kassalappen din til slutt? Her om dagen hadde jeg en sluttsum på over 1.000 kroner på min.
I dag må jeg supplere litt nede på butikken. Vi trenger kaffe, balsam og smør. Kanskje et par ting til. Får sette opp ei liste etterpå. Jeg må huske å skrive balsam på handlelista. Den har jeg glemt i snart en uke. Tipper på at sluttsummen på dagens handel fort blir et sted mellom 200 og 300 kroner. Det er ikke mye en skal legge i handlekurven før en kommer opp i den summen med dagens priser. Bare kaffen, hele bønner til kaffemaskinen, koster nesten 100 kroner.
Tenk deg at du skal skrive handlelista for hele uka. Altså både helgehandelen og de supplerende kjøpene du gjør i løpet av uka. Tenk deg at du skal klare å få alt du trenger, som kaffe, smør og balsam pluss middag til 7 dager, brød pålegg… ja du vet alt en trenger. Du skal klare å få alt du trenger, og summen på kassalappen skal ikke overstige 300 kroner.
Det er hverdagen til Aud Marit.
Og det er ikke bare denne mandagen hun står i den utfordringen.
Hun kan ikke leve litt spartansk denne uka, for så å fylle kjøkkenskap og fryser neste helg.
Neste ukes ukehandel må heller ikke overstige 300 kroner. Ikke den uka deretter eller uka deretter heller.
Kanskje ikke så rart at Aud Marit bruker mye tid og energi på den handlelista.
Det er mange som Aud Marit i landet vårt.
Nå er mange spente på hva som kommer i trygdeoppgjøret. Støre lovet i forrige uka at det skulle bli et “bra oppgjør” uten at han kom med noen konkrete tall. Hva han legger i “et bra oppgjør” vil vise om han forstår hva mange av de som lever på trygd i dag sliter med. Om han forstår at det ikke bare er å “spise kake” når det er tomt for brød.
Frontfagene fikk en lønnsvekst på 5,2% i år. Det er der de fleste oppgjør har havnet.
Hvis trygdeoppgjøret handler på 5,2% vil nok de fleste se på det som et “bra oppgjør”. Pensjonister og andre som går på trygd opprettholder kjøpekraften i forhold til andre grupper. Samtidig er arbeidslinja bevart. Forskjellene mellom de som arbeider og de som går på trygd er fremdeles like stor. Sånn ser det ut på papiret i det minste.
Øker matbudsjettet til Aud Marit og hennes likesinnede med 5,2% kan Aud Marit i Juli glede seg til å ha 315 kroner til rådighet når hun skal skrive handlelista si.
Vil Aud Marit og hennes likesinnede føle at det er et godt oppgjør? Vil det bli betydelig lettere å skrive den handlelista?
Det neste innlegget jeg klikker meg inn på er enda mer hjerterått enn innlegget til Aud Marit. Det er innlegget til Marie. En 38 år gammel kvinne og mor til en 3 åring som har blitt innhentet av kreftsykdommen for andre gang. Etter å ha vært kreftfri i over ett år har hun nå spredning til lever, lymfeknuter og muligens til en lunge. Det gir ikke god prognose. Det snakkes om kun palliativ behandling. Det er opprettet en spleis. Håpet er at det kan finnes en ekspert, en behandlingsmåte ett eller annet sted i verden som kan behandle kvinnen slik at hun kan fortsette livet sammen med sine kjære.
Jeg skulle ønske slike spleiser var unødvendig. At man fikk den behandlingen man trenger for å redde livet, eller forsøke å redde livet, uavhengig av om man har penger til å betale for eller ikke.
Jeg aner lite om dette spesifikke tilfellet. Men jeg vet at i mange tilfeller finnes det kreftmedisiner som kanskje ikke kan behandle pasienten, men som kan bremse utviklingen og være livsforlengende. Denne kreftmedisinen har legemiddelindustrien priset så høyt at norske helsemyndigheter ikke ønsker å kjøpe medisinen.
Prisen fra legemiddelfirmaene er ikke basert på produksjonskostnader, men beroper seg på at de er alene på markedet og har en vare mange er villige til å betale høye summer for. Markedskreftene. Tilbud og etterspørsel.
Så mens helsemyndigheter og griske legemiddelprodusenter sloss om pris dør pasientene som kunne ha nytte av medisinen. Ikke rart de som har mulighet blar opp pengene og betaler den dyre medisinen av egen lomme.
Vi får et todelt helsevesen.
Det er lettere å være syk og rik enn syk og fattig. Det øker i det minste sjansen din for å overleve.
Det blir nesten kvalmende når jeg så klikker meg inn på Stina og matbyttene hennes. For Aud Marit handler det ikke om å bytte ut sjokolade med sukkerfri sjokolademousse. For Marie er det ikke nok å spise proteinrundstykker og selleri for å få se sønnen sin vokse opp.
Jeg mener ikke at man ikke kan leve et godt liv uten stor rikdom. Mye av det flotteste i livet vårt er gratis, som vakre vårdager og vakker natur.
Men for å kunne nyte det må de basale behovene som god helse og mat i magen være på plass.
Eller en kan jo selvsagt nyte livet selv om man har noen helseutfordringer, ja til og med selv om en er alvorlig syk.
Men sykdom og helseutfordringer gir ofte tilleggsutfordringer og bekymringer som kan ødelegge en ellers god dag.
Nei la oss snakke om noe litt mer lystelig. La oss snakke om bjørnen som har vandret rundt på Romerike de siste dagene. Doc & Dask har hatt den på besøk rett utenfor husveggen. Dessverre var de ikke hjemme, og måtte nøye seg med bilder tilsendt fra naboene.
Dask tror ikke bamsen vil lide samme skjebne som Freya, hvalrossen fra Oslofjorden sist sommer.
Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.
Skriver Dask. Jeg er enig med henne i det. Jeg er og vokst opp med nok av ville dyr rundt husveggene. Morsomt å se. Tar gjerne bilde, men holder oss på betryggende avstand fra både elg og andre potensielt farlige dyr.
Men jeg er relativt siker på at noen fra Oslo og området rundt tok søndagsturen til de kantene hvor bjørnen er blitt observert, nettopp i håp om å få et glimt av dyret. Og ja, jeg er og sikker på at noen ville prøvd å få til “Årets julekort” med å få sine små håpefulle vakkert dandert på et bilde med bjørnen i bakgrunnen.
Vi så jo mange nok som dyttet barna sine bort til en gedigen hvalross i fjor sommer nettopp for å få århundres bilde.
Håper inderlig bjørnen rusler videre og forsvinner før mennesker eller bjørn kommer til skade.
Litt usikker på om mulige drap enten av bjørn eller selfie-fototgrafer var mer lystelig stoff.
Men feiring av nasjonaldagen. Det burde være mer lystelig. Spesielt når jeg nå skal røpe at du, ja akkurat du som leser dette er invitert til 17.mai feiring. Martine Halvs inviterer alle som vil til å feire sammen med henne i Frognerparken. Gå inn og les i lenken jeg har delt. Her er alle velkomne. Høres koselig ut.
Vibbedille har vært på tur med en gammel venninne. Gammel i betydningen vennskapet har vart lenge. De har skravlet og kost seg mens de vandret i flott vårvær. Og selv om jeg har skrevet mye om penger i dette innlegget tror jeg vi kan være enige om at gode venner ja det kan man ikke kjøpe for penger.
Folk trenger folk. For de som ikke har den største vennekretsen kan derfor sånne tiltak som Martine Halvs sin 17. mai feiring være midt i blinken. Her blir man en del av en gjeng, bare man tør å møte opp.
Mulig vi tok 17.mai menyen på forskudd i går. For her var det pølser med potetstappe til middag. Det går nok greit. Orker nok å trykke innpå med noen pølser den 17. og.
Tematikken på dette innlegget blir lettere og lettere jo nærmere bloggtoppen jeg kommer.
For når feil nyanse på hvitfargen til steinene man har tenkt å pynte blomsterbedene med er det som irriterer mest, ja da har man ikke de helt store problemene i livet.
Når man samtidig vet at hun som irriterer seg over de steinene har en hverdag preget av alvorlig sykdom og bekymring for fremtiden er det egentlig godt å lese Vivian sin irritasjon over litt for gule steiner.
Jeg sa at stoffet blir lettere og lettere jo lenger opp på bloggtoppen man kommer.
Helt på toppen ligger ei form med kjøttdeig og rotmos…. Jeg trenger vel ikke si stort mer enn at selv denne enkle, og relativt rimelige middagen ville stikke av med godt over halve matbudsjettet til Aud Marit for denne uka.
Jeg har skrevet før at jeg driver å leser meg opp på EU for tiden. Jeg tenkte at det var greit å starte med et politisk tema som jeg kjenner godt, så jeg begynte med helsepolitikken.
EU er jo fri flyt av tjenester, varer og arbeidsfolk mellom EU landene, og EUs helsedirektiv går ut på at det også skal være fri flyt av pasienter. Fri flyt av pasienter, helsetjenester og helsepersonell.
Den 1. mars 2015 fikk EUs pasientrettighetsdirektiv full virkning i Norge. Det medfører at norske pasienter kan velge å reise til andre EØS- land for å motta sykehusbehandling, og deretter få refundert utgiftene. Pasientrettighetsdirektivet innebærer også at pasienter fra andre EØS- land vil ha rett til å få sykehusbehandling i Norge. Pasienter fra andre EØS- land skal som hovedregel ikke diskrimineres.
I praksis ønsker de fleste seg behandling i hjemlandet. Før pandemien var det år om annet omlag 300 pasienter hjemmehørende i Norge som fikk dekket sine sykehusutgifter i utlandet, mens omlag 100 søknader ble avslått. Dette er rent økonomisk en bagatell i forhold til de samlede sykehusutgiftene her i landet. Også i andre EØS-land er det forsvinnende få pasienter som søker refusjon for behandling i utlandet.
I utgangspunktet må pasienten dekke utgiftene for den helsehjelpen som blir mottatt i andre EØS-land, og deretter søke om refusjon fra Helfo i etterkant. Det er begrensninger i hvor mye som dekkes. For det første er det kun utgifter tilsvarende det samme helsehjelp ville ha kostet det offentlige i Norge som kan innvilges, og derved betales tilbake til den pasienten som har hatt utgiftene. For det andre er det en begrensning i at pasienten aldri vil få dekket mer enn det som han eller hun faktisk har hatt av utgifter. Det innebærer at dersom behandlingen er rimeligere i det EØS-landet pasienten velger sammenliknet med hva det koster i Norge, så kommer ikke differansen pasienten til gode.
Det blir altså ikke dyrere for Norsk helsevesen om pasientene får behandling i et annet EØS-land. Staten dekker ikke mer enn hva tilsvarende behandling ville ha kostet i Norge.
Omfanget av antall pasienter som velger å la seg behandle i utlandet er en dråpe i havet av hva man behandler i Norge. Det vil verken true arbeidsplasser eller norsk sykehustilbud.
Siden kostnadene for sykehusbehandling i Norge ligger relativt høyt i Europeisk nivå, vil jeg heller ikke anta at en strøm av europeiske pasienter kommer til Norge for å få behandling. De ville jo risikere å måtte betale prisdifferansen mellom hva behandlingen ville kostet i eget hjemland og hva den koster i Norge. Så det at Europeiske pasienter vil fortrenge norske pasienter i norske sykehussenger er relativt liten.
Staten kan faktisk spare penger på at pasientene lar seg behandle i utlandet. Hvis behandlingen der er rimeligere enn i Norge, kuttes kostnadene for staten siden de ikke dekker mer enn det behandlingen faktisk koster, og sparer mellomlegget mellom norsk og utenlandsk pris.
24 april i år kunne NRK melde at Statsforvalteren i Oslo og Viken har åpnet tilsyn mot Unilabs og Vestre Viken helseforetak etter at en kreftsvulst bak øyet hos en pasient ikke ble oppdaget.
Unilabs er en privat aktør innen radiologi (røntgen). Vestre Viken Helseforetak er det som for folk flest kalles Drammen-. Ringerike-. Bærum- og Kongsberg sykehus. Altså de offentlige sykehusene i disse byene.
Det er mangel på radiologer i Norge. (De legene som gransker røntgen- og MR-undersøkelser, og beskriver hva de ser). Derfor overføres noen av de radiologiske undersøkelsene som blir tatt på sykehusene til de private røntgeninstituttene som Unilabs for tolkning av radiologene der. Selvsagt mot betaling.
De offentlige sykehusene mangler fagfolk og kjøper tjenestene av de private.
Men det er mangel på radiologer i Norge. Unilabs har og problemer med å ha nok fagfolk. . De skal jo tolke egne undersøkelser pluss de de påtar seg å tolke for sykehusene. Så Unilab har sendt røntgenundersøkelser videre til en nedlagt bilforhandler i byen Cluj-Napoca i Romania. Der finner vi den medisinske klinikken Centrul Medical Transilvania (CMT).
Statsforvalteren har åpnet tilsyn med Unilabs og Vestre Viken Helseforetak etter at en av radiologene ved denne kliikken i Transilvania overså en kreftsvulst hos en pasient som fikk utført sin radiologiske undersøkelse ved et sykehus i Norge.
Det er mye i denne saken jeg kunne ha lyst til å kommentere. Men siden dette innlegget handler om EU og pasientdirektivet vil jeg bare konkludere med at dette er jo akkurat det man ønsker i EU samarbeidet. Fri flyt av helsetjenester. Som vi kan lese i sosiale medier tilbyr klinikken i den nedlagte bilforretningen i Romania «skandinavisk kvalitet til rumenske priser».
Røntgenbilder er relativt enkelt å sende til tolking over landegrenser. Det er litt mer komplisert å sende køer av pasienter. Men jeg tror ikke det er en helt fremmed tanke for mange innen helseledelse sånn høyt oppe i systemet.
Hva med om man sender en haug med folk som trenger nye hofter og knær til et utenlandsk ortopedisenter? Skandinavisk kvalitet til rumensk pris. Unge jenter har jo lenge operert rumper og pupper i Tyrkia, er det så mye verre om bestemor får operert hofta i Romania, eller Bestefar prostataen i Spania?
Snart ville en smart økonomidirektør i et helseforetak eller en helseminister fra Høyre finne ut hva det ville ha å si for økonomien hvis alle hofteoperasjonene og kneoperasjonene ble tatt i lavkostland. Land hvor lønnskostnadene til leger, sykepleiere og radiografer ligger langt under det vi har i Norge.
Og når man så får faset ut knær og hofter, hvorfor ikke gjøre det samme med nyrer og hornhinner? Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil.
Fri flyt av helsetjenester til det sted hvor tjenesten produseres rimeligst. Det er det som er intensjonen bak EUs pasientdirektiv. Fri flyt av varer og tjenester slik at noen et eller annet sted i systemet kan høste maks profitt eten det er helseaktører som tjener godt på å tilby billige tjenester eller myndighetene som sparer penger til behandling.
Alt er en vare, også pasienter og sykehusbehandling. For mange år siden protesterte man mot å sende Bestemor ut på anbud. Nå er det kanskje på tide å si fra at man ikke ønsker at Bestefar sin prostata skal selges på billigsalg.
Søndag. Fridag. Hva passer vel bedre enn ar jeg sanker noen husmorpoeng? Eller jeg begynte vel strengt tatt å samle husmorpoeng allerede i går. Jeg satte en gjærdeig av alle melrestene i bakeskuffen til kaldheving. Vi pleier å ha sånne halvstekte rundstykker fra matbutikken til søndagsfrokosten. I dag ble der ferske, grove hjemmebakte rundstykker. Fulle av havremel, kruskakli og sammalt speltmel regner jeg med at d3 er utrolig sunne og. Altså trendy husmorpoeng i fleng.
Etter frokost bakte jeg tørre vafler. Navnet i seg selv er temmelig forklarende. Tørre vafler er en slags vaffelkjeks hvor vaflene kort tid etter steking blir knasende sprø. Mange bruker de til småkaker til jul, men de er minst like gode en solskinnsdag på terrassen. Merk dere og at disse vaflene er glutenfrie. Ja, du leste riktig. Kjerringa har brukt søndagen til å bake glutenfrie kaker. Enda flere trendy husmorpoeng. Dette burde føre meg langt oppover bloggtopplista.
Oppskriften på tørre vafler fant jeg I et av de interiørbladene jeg hentet hjem i fjor. Vil du ha oppskriften er den som følger.
2 egg
125g sukker
125 g smør
250g potetmel
1,5 ts bakepulver
Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret. Bland smeltet smør, potetmel og bakepulver i eggedosisen. Stek røra i vaffeljern. Avkjøl på rist.
Vær forsiktig når du tar vaflene ut av jernet. De er veldig sprø, og kan fort brekke i småbiter. Bitene smaker like godt, men gjør seg ikke like godt på kakefat og Instagram og blogg.
Jeg sitter og leser blogginnlegget til Allan og lurer på om jeg skal rydde plass til litt glamour denne uka. Kaste meg med i Eurovisionsirkuset og høre delfinaler og finaler. Jeg liker “Queen of Kings” Det er lenge siden jeg har vært så begeistret for Norges bidrag. Denne låta er knallbra!!
Jeg så finalen for et par år siden nede i TV stua. Det tror jeg ikke jeg har gjort siden Lordi vant. Det leser jeg at var i 2006. Da hadde jeg noen unger som var opptatt av showet.
Grand Prix var jo stort da jeg var ung og alle så NRK. Jeg var russ i 85 da Bobbysocks vant. Jeg var på mitt første stevnemøte under den norske finalen det året Romeo vant. Jeg har mange gode Grand Prix minner. Kanskje skulle jeg la meg rive med igjen.
Fra glamour og høye stetteglass hopper jeg rett til fattigdom og trygdeutbetalinger som knapt holder til det mest nødvendige. Mange er spente på hva trygdeoppgjøret vil bli i år. Støre har signalisert at det skal bli et godt oppgjør. Hva han mener med “godt” er han mer ullen på. Jeg husker at han forventet jubelbrus og trampeklapp når de på sosialtrygd fikk en ekstra tusenlapp til jul. Mente det var en stor utbetaling. Så jeg er spent på hva som kommer nå i mai.
15.–25. mai gjennomføres trygdeoppgjøret for 2023. Oppregulering av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden blir fastsatt.
I starten av juni sender regjeringen en stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
I midten av juni gjør Stortinget endelige vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden. Trygdeoppgjøret er blitt sluttbehandlet av Stortinget siden 2021. Det har mange år har vært et krav fra Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som er involvert i oppgjørene.
20. juni utbetaler Nav den oppregulerte pensjonen med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.
Så vi får greie på hva Jonas mener med en solid økning i løpet av en tre ukers tid, Så får vi se om stortinget trekker noe fra eller legger noe til. Høyre vil sikkert “styrke arbeidslinja” og derfor ikke ha så mye i trygd som det for eksempel Rødt vil. Vi mener jo at mennesker ikke skal straffes for å bli syke eller gamle eller av andre grunner falle utenfor arbeidslivet.
Først 20. juni får trygdete og pensjonister oppgjøret inn på konto. Da med etterbetaling fra 1. mai.
Bloggverden er variert. Så vi hopper raskt videre. Nina Sprell levende har ennå ikke kommet seg etter fylleturen til Danmark forrige helg. I det minste har hun ikke kommet med noe nytt innlegg på blogg.
Ei annen som ikke har fornyet seg på lenge er Stina.
Som sagt det skrives om mye forskjellig på blogg for tiden, og det er bra. Jeg heier på det. Det er for meg ikke noe som er riktig eller galt å blogge om. Man velger selv hva en vil fylle bloggen sin med.
Likevel klarer jeg ikke å la være å komme med en litt kritisk kommentar til en medblogger i dag.
Monica har vært i konfirmasjon. Helt greit, mange deler slikt på blogg. Ikke noe galt med bildene heller. Som forventet og det er nok ingen med på bildene som ikke har godkjent det. Monica er proff sånn.
Men… To av innleggene er skrevet og postet under konfirmasjonen. Sitter man å blogger under et slikt arrangement? Jeg synes ikke det passer seg. Helt greit å dele i etterkant, men sitte der med mobilen og skrive og produsere blogginnlegg under selve festen. Det reagerer jeg på. Det handler om å være til stede der man er.
Hvorfor slanker du deg? spør Vibbedille.
Jeg slanker meg ikke, men jeg forsøker å redusere vekt. Det kommer av at jeg ønsker å leve lenge og bli en gammel kjerring.
Samtidig ønsker jeg å leve lenge. Altså leve. Askese er ikke noe for meg.
Så jeg ønsker noe mer enn å overleve på havregryn og stangselleri.
Jeg ønsker å leve et liv jeg opplever som godt. Det innebærer en kopp kaffe-latte – en gang i blant. Men kanskje ikke flere ganger i uka. Det innbefatter å nyte et godt måltid uten å sitte å pirke i maten og telle kalorier. Men kanskje ikke fylle tallerkenen til randen. Det handler om regnestykket kalorier inn skal være mindre enn forbrente kalorier, uten at du ser meg vakle fra dessertbordet til nærmeste tredemølle.
Så jeg slanker meg ikke, jeg forsøker bare å redusere vekt.
Ok, mulig det ble litt mange kalorier inn i går. Men den siste koteletten så så ensom ut der den lå alene igjen i steikepanna. Jeg må nok bevege meg litt i dag. Kanskje også drive med litt hagearbeid. Det er bra trim hvor man raskt forbrenner noen kalorier.
Været ute er flott, men muligens litt kaldt nå på morgenen.
Jeg kommer til å tilbringe mye av dagen ute. Må jo prioritere det når været og våren er her. Som Tom der oppe på bloggtoppen blir nok blogging litt nedprioritert i travle maidager. Men jeg skal nok dukke opp med ujevne mellomrom å komme med mine betraktninger om dette og hint.
Blogge kan jeg jo gjøre fra kurvstolen på trammen. Det blir jo noen pauser i løpet av dagen. Det er søndag og dagen skal nytes.
I dag har jeg tilbragt mye tid i kurvstolen på trammen. Der ble kaffekoppen i formiddag inntatt og der satt jeg og nippet til et vinglass mens jeg så sola gå ned bak hustaket til naboen. Gamle Gubben Grå har gått et par turer med Charlie Chihuahua her oppe, og ellers har Charlie kost seg ute i hagen i bånd når vi har vært ute.
Jeg har ikke sittet i kurvstolen i hele dag da. Har både vasket badet og gjestetoalettet, støvsuget hele første etasje (eller det er det vel strengt tatt late Brit som har gjort), laget middag og satt en brøddeig til kaldheving. Det skal bli ferske rundstykker til søndagsfrokosten i morgen. Etter en litt travel uke har det vært godt å bare være hjemme.
Av en eller annen grunn har en annonse for Metis privatskole begynt å dukke opp i feeden min på sosiale medier. Spør meg ikke om hvorfor. Jeg fullførte videregående opplæring i 1985.
Når jeg tenker meg om er det et par karakterer der som er litt irriterende å tenke på. Blant annet at jeg fikk 2 på skriftlig eksamen i tysk. Karakteren var sikkert fortjent. Jeg har aldri vært spesielt god i språk, og tysk var jeg elendig i – også på gymnaset. Det er mer 2 – tallet som irriterer mer enn at jeg har følt at karakteren var ufortjent.
Men tilbake til reklamen fra Metis. For hvis jeg nå skulle få lyst til å ta opp igjen tyskeksamen fra 1984 (jeg gikk naturfaglinja, så jeg hadde ikke tysk siste året) som privatist nå 40 år senere, så garanterer Metis at jeg får minimum en treer på eksamen. Såkalt karaktergaranti.
Det er selvsagt fristende å melde meg opp til eksamen å få gjort noe med den 2ern som har vært et lite irritasjonsmoment i 39 år, selv om den irritasjonen har bleknet betraktelig etter som årene har gått. Jeg mener, de garanterer at hvis jeg ikke forbedrer karakteren min får jeg pengene tilbake.
Når jeg tenker på det irriterer det meg og at jeg ikke fikk bedre enn 4 i matte og 3 i kjemi og. Kanskje skulle jeg like godt ta opp igjen alle fagene? For den nette sum av 73.000 kan jeg fikse meg full studiekompetanse. (Nå har jeg studiekompetanse, men nå kan jeg få til et garantert bedre resultat. Så kan jeg ta opp igjen drømmen om å studere medisin som jeg la fra meg på gymnaset da jeg innså at jeg ikke var glup nok til å komme inn på studiet. Men med denne garantien i lomma er det håp. Samme om jeg ikke skulle ha evnene som skal til for å ta et så krevende studie.
Hvem vet. Kanskje det finnes et universitet et eller annet sted i verden hvor man har bestått-garanti på medisinstudie, bare man betaler godt nok. Det meste kan kjøpes for penger har jeg hørt.
Metis Privatskole tilbyr ikke kun undervisning i tysk, dessverre. Så jeg får ikke sjekket hva prisen på en treer i tysk kan være.
Å bruke 73.000 på å forbedre hele vitnemålet tar jeg ikke sjansen på. Tenk om de leverer i tråd med garantien! Da ville jeg ha brukt en hel haug med penger på et vitnemål jeg , gamle kjerringa, ikke har bruk for. Jeg har absolutt ingen planer om det medisinstudiet.
Men er det slik at ungdom med nok midler, eller foreldre med nok midler da, kan kjøpe seg til bedre karakterer enn det de klarer å oppnå på egenhånd? En ungdom blir vel ikke mer dedikert eller får bedre forståelse for faget bare man betaler godt nok?
Vi vet at du legger mye energi og krefter i å lykkes på eksamen.
leser jeg inne på siden til privatskolen. Hvordan kan de vite det? Jeg vet om mange nok unge som kanskje ikke la nok energi og krefter i skolearbeidet på videregående, og derfor ble karakterene deretter. kanskje er det noe av forklaringen også på min toer. Det i tillegg til at tysk liksom ikke var mitt fag.
Faglæreren din på Metis Privatistskole lager hverken eksamensoppgavene eller setter karakteren din på privatisteksamen, men etter å ha hjulpet tusenvis av privatister frem mot eksamen vet vi at våre dyktige lærere og undervisningsopplegg fungerer.
Jeg vil tro at også lærerne i den offentlige skolen og har hjulpet tusenvis av elever frem mot eksamen. Han jeg hadde i tysk for eksempel. Han gikk av med pensjon samme vår som jeg tok eksamen. Tror jubileumsboka sier at han hadde arbeidet ved skolen i nærmere tretti år. Det blir noen elever det og. Kanskje var han ikke av de dyktigste lærerne jeg har hatt, men jeg har hatt dyktige lærere i andre fag – uten at samtlige elever fikk toppkarakterer av den grunn.
Jeg nekter å tro at lærerne og undervisningsopplegget på en privatskole er så fundamentalt mye bedre enn i den offentlige skolen, med unntak av at de kanskje har tettere oppfølging av den enkelte elev med mindre grupper.
Der er også en del kriterier som skal ligge til grunn for at du får pengene tilbake hvis karakterene ikke blir som forventet. Blant annet må du ha deltatt på all undervisning og alle undervisningsdagene, levere alle oppgavene du skal og bestå de prøveeksamnene du blir pålagt.
Kanskje er det bare de mest motiverte elevene som oppfyller alle punktene i garantien. De ville mest sannsynlig ha klart å forbedre karakterene ved en privatisteksamen uten hjelp av privatskolen.
Når jeg kjenner etter er jeg nok ikke nok motivert til å forbedre vitnemålet fra gymnaset. Hva skal jeg egentlig med en treer i tysk? Jeg har klart meg utmerket i snart førti år med en toer.
Det er en nydelig dag! Enda er det tidlig. Natterimet har ennå ikke forlatt biltakene på gårdsplassen, men sola skinner så den er nok borte før jeg er ferdig med tekopp og tastatur. ikke skal jeg noe sted heller så bilen får bare stå og slikke sol. Jeg skal stelle litt i Drømmehuset og hvis vi er flinke blir det ut å drikke kaffe etterpå. I dag tror jeg det blir svart kaffe på termos ute i friluft.
Innlegget hos Strikkekjerring gir meg litt å tenke på. Hun forteller om et menneske som i mange, mange år ikke var ute blant folk. Ikke gikk på butikken, deltok på foreldremøter eller forlot bygda. Så fant man ut at vedkommende hadde lavt stoffskifte. En tilstand som gjør at du blir trøtt og sliten, mister initiativ og utvikler en depresjon. Med medisiner endret mennesket personlighet og fant ut at hen elsker å reise.
Tenk alt man når sykdommen slipper taket føler at en er gått glipp av. Kanskje og de rundt, ektefelle og barn må føle på hva de har mistet i de årene.
Bra det ble oppdaget, at vedkommende fikk hjelp.
Jeg humrer for meg selv når jeg klikker meg inn på det siste innlegget til Aud Marit. . Lett-irriterte lesere er i det minste advart allerede i overskriften. Det er ikke alle som liker at Aud Marit skriver om hvordan livet hennes er. At hun ikke bare gir oss glansbildet av hverdagen, men også setter ord på hvordan livet som fattig er.
Når selv Statsministeren bruker begrep som fattigdomsopplevelse om den hverdagen et økende antall mennesker står i. ja da tror jeg det er mange som trenger å bli opplyst om hvordan hverdagen fortoner seg for svært mange.
Ja, det er ubehagelig å tenke på at noen lever slik, men forsvinner fattigdommen selv om vi feier den under teppet? Skal vi skjule alt vi finner ubehagelig?
Det sies at når Statsminister Jonas Gahr Støre var russ i 1979 var teksten på russekortet hans; Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk.
Det har jo Jonas rett i. Livet er langt enklere når en har nok penger. Når man ikke trenger regne i hodet om en har nok til både brød og pålegg, må drøye med å hente ut medisiner til en får penger inn på konto eller får klump i magen når noen spør om en bare skal ta en kopp kaffe i sola på torget fordi man vet at man ikke har nok penger på konto til den kaffekoppen.
Samtidig tror jeg at man kan lage seg gode liv uten en velfødd bankkonto.
Naturen rundt oss er så vakker i disse dager. Man trenger ikke gå langt før man finner en plass som kunne gli rett inn i en Norgesreklame-kampanje.
Vi pleier å ha kaffe-latte på kaffe’ på lørdager. I dag skal vi ha svart kaffe på termos. Jeg har tenkt å nyte den i langt vakrere omgivelser enn det noen av kaffeene i Hønefoss kan by på. Og nei, jeg har ikke tenkt å slite meg ut på en topptur eller noe slikt.
Den svarte kaffen skal nytes minst like mye som om jeg tok den på kafeen inne på kjøpesenteret eller på torget.
Nei, jeg har ikke tenkt å drikke kaffe på utedoen langt nede i lia. Forresten er ikke den omgitt av noen blomstereng for tiden. Der er det nok fremdeles nok an snø. Jeg har ingen planer om å oppsøke snø.
Men når jeg studerer bildene fra hverdagen til Kretahalvorsen der nede i Kreta slår det meg at jeg kan feriere i minst like vakre omgivelser helt gratis oppe på hytta. En sommerferie på ei hytte uten innlagt vann og strøm, og med utedoen langt nede i lia kan bli like bra som en trang ferieleilighet i ei støvete bakgate i en gresk landsby.
Stina er fremdeles opptatt av 10 bytter for en sunnere livsstil
Jeg får lyst til å skrive et innlegg om 10 bytter for en billigere livsstil. Det er langt mer enn kaffe på termos og utedo langt nede i lia som kan være med på å skape et godt liv for mindre penger.
Mat er en viktig del av livet, og også det de fleste av oss bruker en god del av pangene våre på. Mat må vi alle ha.
Jeg er aldri innom matbutikken uten at jeg tar en tur bortom billigkroken. Funnene mine havner ofte rett i fryseren når jeg kommer hjem. Sist havnet en sånn remse med pakker med grillpølser der sammen med en pakke sommerkoteletter i fryseren. Jeg sparte litt i overkant av en femtilapp bare på pakka med koteletter.
Kotelettene er nå tatt opp av fryseren. Skal få kose seg på grillen i ettermiddag, og bli lørdagsmiddag i Drømmehuset.
Grilling på terrassen og resten av vinen i halvannen-literen jeg kjøpte for … to uker siden blir lørdagskos nok for meg. Trenger ikke dra på rockekonsert med full fest ute på byen.
Det handler vel mest om at jeg ikke er så glad i ville fester, høy musikk og kaotisk stemning.
Vibbedille er også opptatt av matbytter som kan være sunne for lommeboka. Hun bytter mellom to forskjellige typer pasta og sparer, hold deg fast, 120,- kroner på en pasta-middag!
Hvis du ikke har prøvd Vibbedilles raviolioppskrift anbefaler jeg den på det varmeste. Vi har hatt den flere ganger her i Drømmehuset. Alltid en vinner. Jeg tror du ved å følge denne oppskriften fort kan få en fantastisk god og mektig middag for to for under 100 kroner.
Før jeg fremstår som alt for prektig på den der sparefronten må jeg innrømme hva jeg er dårlig på. Hvor jeg har mine forbedringspotensialer. Det er å ha med matpakke.
Når Gamle Gubben Grå og jeg skal på tur, for eksempel, hadde vi spart masse penger hvis vi tok med termos og matpakke i det minste til ett måltid. Fant oss en idyllisk rasteplass, og de finnes det mange av i Norge, i stedet for mat på veikroer og kjappe pøler på en bensinstasjon.
Gjerne nyte en god middag eller lunsj på det stedet vi reiser til, men kanskje ikke kjøpe tre måltider ute i løpet av en dagstur.
Nå som sommeren står for tur og våren endelig har kommet er det lett å gå amok på hagesentrene. Planter er dyrt!
I år har vi sådd masse frø inne, og de fleste har vi faktisk klart å holde i live så langt. Det skjer ikke hvert år.
Jeg tror det er første gang vi har masse små sommerblomster-planter inne, klare for utplanting.
Hvis mesteparten av dette klarer seg får vi blant annet en “skog” av solsikker i løpet av sommeren for prisen av en pakke frø. Det blir spennende å se om vi klarer det.
Noe annet som blir spennende er å prøve Tom sin paprikasaus. Jeg er utrolig glad i å bestille det når jeg spiser ute. Kanskje kan jeg lære meg kunsten å lage den ultimate paprikasaus. Prøve ut oppskriften til Tom og eventuelt foreta små justeringer til jeg har funnet “hemmeligheten”.
Så kan Gamle Gubben Grå steke perfekte biffer og jeg lage saus. Da kan vi kose oss med like god mat som på restaurant hjemme i Drømmehuset. Mye penger å spare på det.
Men nå ser Gamle Gubben Grå strengt på meg. På tide å begynne med min del av husarbeidet. Så skal det nok bli kaffe i sola etter hvert.
