I går var jeg på sykehuset for å måle bentetthet.  Det var rart å gå inn i det bygget som har vært arbeidsplassen min I over 30 år, og kun være der som pasient. Jeg har ikke noe I mot sykehuset eller folkene som arbeider der, men likevel føles det sårt hver gang jeg er nødt til å besøke bygget. Det er som å komme hjem, bare at det ikke er hjemmet mitt lenger.

For meg var sykehuset mer enn en arbeidsplass. Det var en viktig del av livet i hele mitt voksne liv. Nå er jeg ikke en del av fellesskapet lenger. Det føles rart og sårt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Men det var ikke det dette innlegget skulle handle om. Det skulle handle om knoklene til denne kjerringa. Om hvor vidt de et blitt mer osteoporotiske, altså mer benskjøre. Greit å vite nå som vi nærmer oss den kalde, glatte tiden. “Snille” sjeler har alt delt flere bilder av snø med meg denne helga. Det er visst snø i Valdres. Greit å vise om lårhalser og andre deler av kjerringa har en  mulighet til å overleve et fall eller to eller om jeg er blitt ytterligere benskjør.

Undersøkelsen startet med veiing og måling. Kiloene var som forventet. Kanskje et par mer, men det (bort)forklarte jeg for meg selv med at jeg ble veid med klær på. Når jeg skulle måle høyden ble det nesten som når vi ble veid og målt i skoledagene. Jeg strakte ryggen godt og gjorde meg så lang som mulig. Jeg har vært 175 cm siden skoledagene, men man synker gjerne litt sammen når man begynner å bli eldre. “Vokser nedover som kurumpa” som bestefaren min pleide å si. Det hadde vært et nytt alderstegn om jeg nå ikke var 175 cm lengre. Et nytt smell i trynet. Jeg trenger ikke så mange flere slike. I det minste ikke når jeg er inne på min tidligere arbeidsplass, en atbeidsplass jeg måtte forlate fordi jeg var gammel og utslitt. Men jeg hadde ikke krympa! Jeg hadde tvert i mot vokst. Ikke i bredden, men i høyden. 176 cm fikk sykepleien meg til å bli.

Bentetthetsmålingen gikk og bra. Medisinene jeg har gått på har virket. Jeg var ikke osteoporotisk lenger. Derimot hadde jeg fått betydelig økte forkalkninger nederst i ryggen. Vel, at det et mye galt med den ryggen er jo ikke noe nytt. Så litt forkalkninger er mer rn forklaring enn noe jeg kommer til å bruke tid på å bekymre meg over.  Det positive er at jeg kunne kutte ut tablettene mot benskjørhet! Kjekt for alt som kan kuttes. Det et også utrolig godt å vite at skjelettet til denne kjerringa ikke nødvendigvis knekker om jeg skulle ramle.

Forlot i grunn sykehuset med en følelse av å være både yngre og sprekere. Sånn sett ble det rn fin start på helga, og selvsagt feiret med en kaffe-latte.

I dag var vi superraskt ferdig med helgens husarbeid. Været var bra, og vi dro til byen. Vi skulle selvsagt ha kaffe-latte, men jeg skulle og lete etter bilder til Frodiths høstlek. Jeg var på jakt etter et fint bilde av en benk.

Det er mange benker i Hønefoss. Et koselig torg. Men i dag måtte jeg lete litt for å finne et motiv jeg var fornøyd med. Er det ikke slik når man leter etter noe spesielt? De fleste benkene lå i skygge eller hadde for mye forstyrrende elementer rundt seg.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Til slutt falt valget på denne benken. Framsnakkbenken.  En benk for å snakke hyggelig om folk som bor her I Hønefoss og byen vår.

En flott tanke, og forhåpentligvis tenker folk seg litt om når de velger å sette seg på akkurat denne benken.

Beklager dyrt og hellig mitt siste innlegg, som nå er slettet. Jeg mente ikke å spoile noe. Langt der I fra. Jeg leste bare litt fort og tydeligvis ikke godt nok. Beklager.

Det er liksom ofte slik når denne kjerringa sitter halvtrøtt og skumleser seg gjennom innlegg for å finne noe som engasjerer at hun ikke er så konsentrert. Man må jo lytte med et halvt øre til radioen i bakgrunn, irritere seg over alle lydene de andre i husstanden lager som å skru på kaffemaskin, hoste eller lukke ei skapdør med et smell. I tillegg hender det hundene maser litt. I dag måtte jeg gå hundeluftetur i Hundremeterskogen midt i blogginga. Da blir man fort litt ukonsentrert, (i tillegg til at teen ble kald).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skal forsøke å endre meg i fremtiden. Det er ikke lett å endre seg når en har blitt ei voksen kjerring på godt over 50, men jeg skal gi det et ærlig forsøk. Bære litt mer konsentrert om det jeg driver med. Ha fokus på en ting av gangen. Jeg skal prøve, men jeg lover ingenting.

Til tross for at det muligens er de små ting som teller kan jeg jo ikke la vvære å ta en kikk på statsbudsjettet AP og SP har kokt i hop og komme med mine betraktninger.

Vi har dyrtid nå. Rundt halvparten av befolkningen føler usikkerhet rundt egen økonomi. Med det som bakteppe er statsbudsjettet viktig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Regjeringen anslår i budsjettet at prisene vil stige med 3,8 prosent neste år. Norges Bank har på sin side spådd at prisveksten blir på 4,8 prosent. Hvem som får rett av Norges Bank og regjeringen finner vi først ut når neste år er over. Jeg er usikker på grunnen til at Vedum er langt mer optimistisk enn Norges bank  Er økonomene i Finansdepartementet flinkere eller dårligere enn de i Norges Bank? Er 3,8 prosent mer ministeren som har tenkt på et tall som høres greit ut? Eller har regjeringen i sitt budsjettforslag lagt inn virkemidler som vil ha innvirkning på prisveksten?

De som tjener over 1 million kroner må imidlertid forberede seg på å betale litt mer. I gjennomsnitt får de en økning i skatt på rundt 800 kr i året. Som Rødt politiker er det jo positivt at de rike får en litt større skattebyrde. Tjener du over en million tåler du å betale 67 kroner mer i måneden til fellesskapet.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av skattenivået til de som har en million i lønn. De står nok ikke ì matkø, samtidig er ikke de som har en årslønn på en million superrike. Jeg er mer opptatt av hvordan skattetrykket blir for de som har en årslønn på både 5 og 10 millioner. Vil de måtte bidra mer til fellesskapet? Ønsker regjeringen å sette inn tiltak for å minke forskjellene i samfunnet? Ved finlesing rister jeg oppgitt på hodet. De virkelig rike går selvsagt fri. Formuesskatten økes ikke. Å forvente at en Arbeiderpartiregjering  gjør så de som har mest bidrar mer for å løse en fattigdomskrise er kanskje å be om for mye? Det er lenge siden Einar Gerhardsen styrte landet og partiet.

Personer med inntekter opptil 800.000 kroner vil få skattelette på mellom 200 og 600 kroner i året. De fleste av disse vil få en skattelette på 400 kroner i året. Jeg er nok i den gruppen. Beklager Vedum, men jeg jubler ikke for 33 kroner mer å rutte ned i måneden. Det er knapt nok til en kaffe-latte.

Vedum kaller budsjettet “trygt og ansvarlig” og sier i finanstalen at det viktigste grepet for å motvirke fattigdom er arbeid. At folk kommer seg opp om morgenenen og er i arbeid. Du hvor gjerne jeg skulle vært tilbake i det ordinære arbeidslivet og også hatt litt mere penger å rutte med, men helsa mi tillater ikke det. Sånn er det for mange av de som står i matkø. Tror Vedum at vi blir friskere bare vi blir sultne nok?

Budsjettet har en klar profil som viser at det ikke skal lønne seg å være syk. Egenandelene hos lege, røntgen etc økes også.. Det skal lønne seg å være frisk, burde være Støre og Vedum sitt nye motto.

Barnehageprisene går ned. Nå er slik jeg forstår budsjettet makspris for en barnehageplass 2.000 kroner. Det er et bra tiltak, og gleder nok barnefamilier. Flott. De i etableringsfasen er blant de med mest anstrengt økonomi. Litt rart å se at barnehagesatsene nå er på samme nivå som da jeg hadde barn I barnehage på 1990-tallet. Om småbarnsforeldre er like fornøyd med at perioden med kontantstøtte kuttes er jeg usikker på. Arbeidslinja trer helt klart frem her.

Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen, mens trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året. Noen har forklart at det betyr at det blir billigere å eie en bil så lenge den ikke brukes men kun står i garasjen.

Det var sikkert mer jeg kunne kommentert i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg har ikke lest annet enn noen artikler her og der. Har heller ikke sett på annet enn innvirkning på privatøkonomien. Men så langt står ikke jubelen i taket. Er heller ikke sikker på om jeg er enig med Vedum i at budsjettet er trygt og ansvarlig. Jeg tror ikke dette budsjettet bidrar til at den halvdelen av befolkningen som føler utrygghet rundt egen økonomi føler mer trygghet nå. Hadde regjeringen virkelig ønsket å gjøre noe for å bekjempe fattigdomskrisa måtte de gjort noe som reduserer folks utrygghet rundt egen økonomi. Det prioriterte de ikke. Det er, som jeg har sagt før, lengevsiden Gerhardsen og politikk for vanlige arbeidsfolk.

I går var vi innom Fretex butikken på Gol. En av søstrene mine har lovprist den i flere år og siden vi var på de kanter måtte vi jo stikke innom.  Jeg er utrolig glad I Fretex og andre bruktbutikker.

Selvsagt gikk jeg ikke tomhendt der fra. Jeg kjøpe en bok til Gamle Gubben Grå.Den handler om “Gutta på skauen” i nærheten av det vi har hytte. Gamle Gubben Grå er lidenskapelig opptatt av alt som har med 2. verdenskrig å gjøre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så kjøpte jeg 6 nummer av Hytteliv. Jeg elsker jo interiørblader. Gleder meg til å kose meg med å bla i de og klippe ut gode ideer. Lykke!!

Så kjøpte jeg to skjerf. Slike brede du kan bruke som sjal rundt deg. Det ene er I alpakka, og det andre er rødt. Utrolig kjekke, jeg har et lignende i alpakka fra før i burgunder. Er utrolig glad i det.

Fornøyd med handelen. Gjenbruk er gøy.

I dag legges statsbudsjettet frem. Litt senere i dag får vi greie på hvem som får fredsprisen. Store, viktige saker jeg helt garantert kommer til å studere nærmere og ha meninger om.  Da livet var på sitt mest hektiske og hverdagene var preget av engasjement var det slike saker hodet mitt var fylt av. Kanskje mer statsbudsjettet enn fredsprisen. Hvor mye økning, eller reduksjon var det på sykehusbudsjettene? Og samferdsel. Vil Ringeriksbanen og nye E 16 endelig bli en realitet. Vil kommunene få tilført midler nok til alle oppgavene de har? Slike spørsmål surret i hodet mitt mens jeg skumleste meg gjennom statsbudsjettet for å finne de postene jeg var opptatt av.

I dag er jeg mest opptatt av at den første snøen er på vei. Håper den ikke kommer helt ned i lavlandet her. Jeg kommer selvsagt til å sette meg inn i statsbudsjettet også i år, og jeg er spent på hvem som får fredsprisen. Men det er når jeg hører ordet “snø” på radioen jeg virkelig spisser ørene.

Før ville jeg sett på mennesker som var mer opptatt av været enn fredsprisen som litt “enkle”, eller svært gamle. “Været det får vi liksom ikke gjort noe med. Man må jo være opptatt av viktige ting!” Akkurat som om jeg noen gang har hatt innvirkning på fredspris og statsbudsjett.

Kloke mennesker snakker på radioen om hva de tror eller ønsker at kommer i statsbudsjettet. Og ja jeg håper inderlig det blir tatt grep som er med på å bekjempe den fattigdomskrisa vi står oppe i. Men samme hva som står i statsbudsjettet bedres ikke situasjonen fir de som virkelig sliter over natta.  Jeg lytter med et halvt øre til hva ekspertene tror og håper. Det finnes viktigere ting å tenke på. Jeg skal til kontroll på sykehuset i dag. Litt spent på om jeg har blitt vesentlig mer benskjør. Jeg innrømmer glatt at jeg er mer opptatt av egen bentetthet enn av fredspris og statsbudsjett.

Før, da livet var på sitt mest engasjerende, så jeg vel på de som var veldig opptatt av egne mindre helseutfordringer på samme måte som jeg så på de som var ekstremt opptatt av værmeldingen. De var litt enkle. Levde kjedelige liv.

Jeg er ikke så veldig opptatt av været, så lenge ingen nevner snø. Været får jeg, i likhet med statsbudsjettet ikke gjort så mye med. Ikke er jeg så veldig opptatt av alle kroppens feil og mangler heller. Jeg lever helt greit med den kroppen jeg har. Mulig jeg har mer mulighet til å påvirke egen helse enn fredsprisen, så det å være opptatt av egen bentetthet virker fornuftig.

Det jeg har merket meg etter at livet har blitt vesentlig roligere er at jeg har blitt mer og mer opptatt av små ting som før føltes ubetydelige. I går fikk jeg nesten ikke sett meg mett på utsikten fra hytta vi var på, og jeg virkelig nøt kjøreturen nedover Hallingdal kledd i høstskrud.

I sted satt jeg med begge hendene rundt det varme tekruset, kjente duften av den varme drikken og tenkte at livet er i grunn godt. Tenker på at I kveld tror jeg jeg skal starte peis-sessongen. Fyre opp i peisen for første gang i høst, og tenne noen stearinlys i stua. Lese bok (eller statsbudsjettet) i en god lenestol ved peisen. Finnes det noe bedre? Gjerne ned en rykende varm tekopp i umiddelbar nærhet. Eller solbærtoddy! Varm solbærsaft. I går etter at vi hadde gått en liten tur oppe ved hytta til Søsteren satt vi på terrassen med hver vår kopp solbærtoddy leget fra sånn pose og kjente sola varme. 5 oktober langt inne på fjellet og sola varmer! Slike øyeblikk må bare nytes!

Livet er fylt av små øyeblikk som man burde ta seg tid til å nyte. Det gjelder oss alle, samme hvor hektiske og viktige liv vi tror vi lever. Det å stoppe opp litt. Bare være i det stedet man er med alle sansene. Ikke tenke på hva du skal gjøre etterpå, i morgen eller i neste uke. Ikke fylle hodet ditt med handlingsregelen, oljefond og hvem som fortjener fredsprisen.  Bare være til stede her og nå. Kjenne varmen fra tekoppen, lukten av peisbål, tekopp og frisk høstluft.  Det er, når man tenker etter de små tingene som gjør livet rikt.

Jeg har blitt flinkere til å merke meg og nyte de små gledene hverdagen gir. Blitt flinkere til å ta meg tid til å være til stede her og nå. Det gjør ikke livet mitt kjedeligere, heller tvert I mot. Det gir meg overskudd til å være engasjert og kanskje og en bedre evne til å se ting i perspektiv. Se hva som virkelig er viktig. Det er ikke sikkert det er fredsprisen og statsbudsjettet.

Det har vært litt stille fra meg det siste døgnet. Gamle Gubben Grå og jeg har nemlig vært på hyttetur. Ikke alene, vi var i godt selskap. Ikke var vi på hytta vår heller. Dere vet den uten innlagt strøm og vann men med utedoen langt nede I lia.  Nei vi har vært på hyttetur med søstrene mine på en hytte fra det 21-århundre. Altså hytte med strøm, innlagt vann, to bad og oppvaskmaskin. Det har skjedd en del med hyttestandarden siden hytta vår ble bygd og innredet for snart 60 år siden.

Vi har kost oss med sesongene første rakfisk-måltid. Skravlet og løst de fleste typer verdens- og mer lokale problemer til langt på natt.  Hatt lang og sen frokost. Gått tur i nydelig høstvær  og studert det ene hyttebygget flottere enn det andre. Kort sagt et kjempetrivelig døgn.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Været har vært upåklagelig. Fjellet viste seg i sine fineste farger. Et par dager å leve lenge på. Takk for invitasjonen. Vi har virkelig kost oss.

Her på Ringerike er vi ganske opptatt av saken rundt drapet på Jonas Aarseth Henriksen. Det er ikke vanlig at det foregår drap her.  I det minste ikke drap hvor offeret er en hardt arbeidende mann jeg ikke har hørt noen ha et vondt ord å si om og som blir lurt ut i skogen for så å bli drept.  Ja, saken er jo mye omtalt i media. Jeg tror alle har hørt om den.

Nå er i alt 5 personer pågrepet i noe som kan se ut som er en sjalusi-sak som har endt med leiemord. Man skulle tro konseptet var hentet fra en roman eller en film, og ikke fra hverdagslivet i en litt søvnig by som Hønefoss.

Etter ar  siktede nummer tre ble arrestert ved Shell-stasjonen på Noresund i helga kunne jeg lese følgende i lokalavisa:

Jeg tenkte at det går ikke an at han har noe med det å gjøre, han ser ikke brutal ut.

Det er naboen til den siktede som uttaler seg.

Det første som slår meg er Hvordan ser en brutal person ut? Kan man se på en person ut fra utseende hvorvidt vedkommende er en drapsmann, en konemishandler eller utøver av annen form for kriminalitet?

Mitt neste spørsmål er Hvor tidlig i livet trer disse trekkene hos kriminelle frem? Kan en se de når de er unge voksne? Når de er i skolealder? I barnehagen? Eller kan du se allerede på fødestua at dette lille uskyldige barnet kommer til å vokse opp å bli en brutal drapsmann?

Svigermor pleier å se det på tøyer. Pene mennesker i dyre klær oppfører seg pent. Det er jo og en tanke. At det er hvilke klær du velger å ikle deg som avgjør om du er kriminell eller ikke.

Bare tenk på Andeby! B-gjengen går til og med med gensere med fangenumrene sine på. Ikke vanskelig å se at de er kriminelle. Selv et barn skjønner det.

Jeg tror ikke det er så enkelt i den virkelige verden. Man kan ikke se utenpå mennesker om de er snille eller slemme. Ikke av klær, ikke av kroppsfasong ikke av hårfarge. Og nei, ikke av hudfarge heller, hvis noen trodde det.

Hadde jeg vært små-kriminell i Andeby ville jeg ikke gått rundt med fangenummeret mitt på brystkassa.  De får jo skylda både for det de gjør og det de ikke gjør.

Jeg tror ikke man skal dømme eller bedømme mennesker ut fra utseende. Ikke gi de dårligere egenskaper enn de hat, men heller ikke påstå at de ikke kan være brutale, kriminelle eller ha andre negative egenskaper kun basert på hvordan de ser ut.

Først vil jeg dere skal gå inn på dette innlegget. Studer bildet.
Så kan dere forsøke å se for dere Lena Lykke byttet ut med denne kjerringa.
Tenk å se denne kjerringa sitte på et pledd på gulvet med bena godt brettet under seg å lese bok. Ryggen er rett. Foran  meg på gulvet står både chai-latte (Kan sikkert byttes ut med kaffe-latte for å gjøre det lettere å mane frem bildet), en rosebukett i en vase, fat med frukt og et duftlys.
Forsøk så å se for deg denne kjerringa forsøke å reise seg fra den stillingen, bryte løs knokler fra en umulig stilling, og så komme seg opp fra bakkeplan uten å hvelve blomsterbuketten.
Jeg skal love deg, bare å forsøke å se det bildet for ditt indre vil få deg til å trekke på smilebåndet, og på den måten motvirke høstdepresjoner.

Jeg smiler bare ved tanken og leser videre med et smil om munnen. Og mer smil og tilløp til latter skal det bli .

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dans om morgenen skriver Lena Lykke. Sett på musikk og dans litt for å få stemningen opp. Det hender jeg tar noen dansetrinn til fengende musikk fra radioen, men svært sjelden tidlig om morgenen. Da er kroppen så stiv og vrang at piruetter på kjøkkengulvet fort kunne resultere i både lyskestrekk og lårhalsbrudd.

Dyrk hobby er Lenas neste tips. Og ja, det er ikke så dumt. Det er vel nettopp fordi jeg dyrker hobbyen min at jeg sitter her og knottet på pc`n. Blogg er en utmerket hobby. Får ut både frustrasjon og kreativitet. Smilet leker fremdeles rundt munnen på denne kjerringa.

Men så blir det stopp på smilinga. For hva er ikke Lena sitt tredje forslag for å motvirke høstdepresjoner? Jo trening!?!?!
Trening får aldri frem smilet i ansiktet til denne kjerringa. Ikke hjelper det mot depresjoner heller.
Høsten 2021 ble jeg “tvangssendt” på treningsleir. (Arbeidsrettet rehabilitering). Jeg hadde tre økter med trening hver dag fem dager i uka i sju uker!! Jeg har sjelden vært så deprimert som den høsten.
Nå bidro ikke det at jeg samtidig måtte innse at det hektiske, engasjerende livet jeg hadde levd var over. Livet jeg elsket var borte. I tillegg var jeg isolert fra det politiske miljøet da jeg var deportert til noen øde skoger et stykke utenfor Elverum.
Konklusjon; Trening hjelper ikke mot høstdepresjoner.

Neste råd er jeg mer positiv til igjen. I likhet med det å dyrke en hobby kan det å se en morsom film ha noe for seg. I går koste Gamle Gubben Grå og jeg oss med å se Luftens helter. Vi lo flere ganger og gleder oss til å se de resterende episodene.

Men så i sitt siste “gode” råd er Lena lykke på ville veier igjen.
Spis næringsrik mat og vitaminer. Jeg lover, vitaminer har aldri gjort denne kjerringa lykkelig. Men gi meg en halv liter med Coca-Cola, og humøret stiger raskt flere hakk.

Håper jeg med dette innlegget har fått smilet frem hos deg og på den måten motvirket høstdepresjoner hos en leser eller flere.

Heter det epleslang forresten når det nesten er ens egne epler? Eller egne eller er kanskje å ta litt hardt i. Eplene i kurven ble plukket på gården til Høvdingen. Barndomshjemmet, eller i det minste der jeg bodde i siste del av oppveksten. Og ja, “epleslangen” var godkjent av eieren. Så da regnet jeg med det er innafor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse